*Nettavisen* Økonomi.

Ga beboerne kjemperegning - så ble p-plassene fjernet: - Sånn burde vi ikke holde på i denne byen

REAGERER KRAFTIG: - Kommunen må slutte å være et hår i suppa for folk, sier Nicolai Langfeldt om tiltaket til Bymiljøetaten, der Lan Marie Berg er ansvarlig byråd.

REAGERER KRAFTIG: - Kommunen må slutte å være et hår i suppa for folk, sier Nicolai Langfeldt (H) om tiltaket til Bymiljøetaten, der Lan Marie Berg (MDG) er ansvarlig byråd. Foto: Scanpix/Magnus Blaker/Morten Solli

Uten å informere verken beboere eller bydelelens politikere, fjernet Bymiljøetaten flere hundre parkeringsplasser da beboerparkeing ble innført i en av Oslos største bydeler.

08.10.20 23:32

Denne uka ble det innført beboerparkering i store deler av Nordre Aker, en av Oslos største bydeler, med 52.000 innbyggere.

Ordningen er vedtatt av bydelens politikere, og hensikten er å sikre parkeringsplasser i området for beboerne og hindre «fremmedparkering». Beboerparkering er et av Oslo-byrådets prestisjeprosjekter og koster i 2020 3.600 kroner året. I Oslo-budsjettet for 2021 skrus avgiften opp til 5.400 kroner for bensin- og fossilbiler.

Men mange beboere har slett ikke fått noen parkeringsplass nær der de bor - selv om det er dette som er hensikten med den dyre ordningen.

Bymiljøetaten har regulert gatene og innført helt eller delvis parkeringsforbud i en rekke av gatene hvor beboerne nettopp har fått tilbud om beboerparkering. Det gjelder minst ti gater der det tidligere var vanlig å parkere, i området mellom Nydalen og Ullevål.

Informerte ikke politikerne

Nå viser det seg også at bydelspolitikerne ikke var informert om at mange av gatene de skulle sikre parkering til beboerne i, blir rammet av nye parkeringsforbud.

- Nei, vi var ikke kjent med dette, sier Bente M. Larsen, Bydelsutvalgsleder (Ap).

Nicolai Langfeldt (H), nestleder i samferdsels- og miljøutvalget i Bystyret, er ikke imponert over vendingen innføringen av beboerparkering har tatt i Nordre Aker:

- På et eller annet tidspunkt må kommunen slutte å være et hår i suppa for folk, sier han.

Langfeldt mener det mildt sagt er «oppsiktsvekkende» at Bymiljøetaten ikke informerte bydelsutvalget på forhånd om fjerningen av parkeringsplassene.

- Det henger sammen med at vi må kunne utvise litt raushet om kommunikasjon når vi skal bo og leve side om side i denne byen, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre. FORSTÅR SINNET: - Jeg kan godt skjønne at det er både frustrasjon og sinne blant beboerne. Vi visste ikke at dette skulle bli konsekvensene, sier Bente M. Larsen (Ap, leder i Bydelsutvalget i Nordre Aker bydel.

FORSTÅR SINNET: - Jeg kan godt skjønne at det er både frustrasjon og sinne blant beboerne. Vi visste ikke at dette skulle bli konsekvensene, sier Bente M. Larsen (Ap, leder i Bydelsutvalget i Nordre Aker bydel. Foto: Morten Solli / Bydelsutvalget, Nordre Aker

- Skjønner godt frustrasjonen

Mange av beboerne fikk seg en støkk da parkeringsforbudet kom samtidig med beboerparkeringen. De hadde ikke fått noe varsel om dette. Det ble oppdaget da beboerne tittet under svarte søppelsekker som var knyttet rundt skiltene i uka før de ble avduket.

- Det betyr at folk må gå eller kjøre rundt 700 meter for å ta parkeringsplasser fra naboen, sa Lars-Einar Petterson, som bor i en av de berørte gatene, til Nettavisen sist fredag.

Les også: Ikea tapte i retten – får sykkelvei gjennom parkeringsplasser

- Vi synes at dette er urimelig. Når man er eldre er man avhengig av bil, og kunne parkere så nært som mulig når man er ute og handler og ellers, sa Anne-Elise Torkelsen (82) i samme artikkel.

Overfor Nettavisen begrunner etaten begrunner de nye parkeringsforbudene med en «nødvendig regulering» i forbindelse med innføringen av beboerparkering.

- Jeg kan godt skjønne at det er både frustrasjon og sinne blant beboerne. Vi visste ikke at dette skulle bli konsekvensene, sier Larsen.

Det er Lan Marie Nguyen Berg (MDG) som er byråden med ansvar for Bymiljøetaten. Miljøbyråden har hatt to døgn på å besvare Nettavisens henvendelser, men har fortsatt ikke gjort det.

Visste ingenting

Larsen påpeker at et enstemmig bydelsutvalg har vedtatt beboerparkering for å få bukt med fjernparkeringen. De som bor i området, må sikres en mulighet til å parkere der. Bakgrunnen er innspill fra beboerne og en evaluering fra Bymiljøetaten av områder med eksisterende beboerparkering.

- Hva synes Bydelsutvalget om at Bymiljøetaten reduserer antall tilgjengelige parkeringsplasser?

- Vi har ikke visst at dette kom. Vi er i en dialog med Bymiljøetaten og håper at vi skal få til noen justeringer - vi vet ikke så mye mer enn dette ennå, sier Larsen, som legger til at bydelsadministrasjonen har vært på befaring i et av boligsameiene og daglig får henvendelser fra beboere.

Klikk på bildet for å forstørre. OPPGITT: .- Den ene dagen kommer beskjeden om å kjøpe parkeringsbevis, den neste dagen fjerner byrådet ordningen med et pennestrøk. Sånn burde vi ikke holde på i denne byen, sier Nicolai Langfeldt , nestleder i samferdelskomiteen i Oslo Bystyre .

OPPGITT: - Den ene dagen kommer beskjeden om å kjøpe parkeringsbevis, den neste dagen fjerner byrådet ordningen med et pennestrøk. Sånn burde vi ikke holde på i denne byen, sier Nicolai Langfeldt (H), nestleder i samferdelskomiteen i Oslo Bystyre . Foto: Morten Solli / Høyre

- Vi har ikke oversikt

Nettavisen har spurt Bymiljøetaten hvor mange parkeringsplasser etaten har fjernet. I et langt skriftlig svar skriver etatens prosjektleder for beboerparkering, Marianne Solhaug Mølmen, blant annet dette:

- Siden det ikke eksisterte regulerte parkeringsplasser i bydelen tidligere, har vi ikke tall på hvor mange som «forsvinner». Dette var steder hvor det var mulig å parkere, dvs. ikke regulert med skilt som gjorde det forbudt å parkere. Slike strekninger er umulig å ha oversikt over, og er ikke er registrert i noe system.

Mølmen viser da til vanlig gateparkering. Bymiljøetaten har derimot et nøyaktig tall på antallet beboerparkeringsplasser:

- Området blir nå regulert med 1039 parkeringsplasser for beboerparkering.

Parkeringsforbudene er grunngitt med at området eller gaten ikke tilfredsstiller krav til trafikksikkerhet, siktlinjer eller lignende, og det vises ti et generelt veibreddekrav på 5,5 meter.

Les også: NAF sterkt kritisk: - Ett sted må jo folk ha bilen stående

- Ikke nødvendig å informere

Verken beboere eller bydelens politikere ble på forhånd varslet om at den bebudede beboerparkeringen i praksis ville bety parkeringsforbud i en rekke gater.

Bymiljøetaten begrunner dette med at "som skiltmyndighet i Oslo har Bymiljøetaten rett til å sette opp skilt", og viser til Vegtrafikkloven.

- Det er dessuten ikke unormalt at det skjer endringer i gater når man bor i en by. Det er heller ikke ytterligere krav til å informere om nye reguleringer enn selve skiltet. Det er derfor i utgangspunktet ingen praksis å varsle om endringer i forskrifter til naboer, skriver prosjektlederen i eposten til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. SÅ INGEN GRUNN TIL Å VARSLE: - I dette varselet informerte vi ikke om at det ville bli parkeringsforbud i enkelte gater fordi vi hadde fokus på å informere om hvor det kan parkeres, sier Marianne Solhaug Mølmen, prosjektleder for beboerparkering i Bymiljøetaten.

SÅ INGEN GRUNN TIL Å VARSLE: - I dette varselet informerte vi ikke om at det ville bli parkeringsforbud i enkelte gater fordi vi hadde fokus på å informere om hvor det kan parkeres, sier Marianne Solhaug Mølmen, prosjektleder for beboerparkering i Bymiljøetaten. Foto: Morten Solli / Bymiljøetaten

Hun utdyper med å vise til naboene ble varslet om beboerparkeringen, og legger til:

- I dette varselet informerte vi ikke om at det ville bli parkeringsforbud i enkelte gater fordi vi hadde fokus på å informere om hvor det kan parkeres og hva som må ordnes i forkant. Vi beklager om det oppleves som manglende. Det var ikke intensjonen vår. Vi setter alltid pris på tilbakemeldinger fra naboer for å bli bedre.

- Hvis dere hadde "fokus på å informere om hvor det kan parkeres", hvorfor informerte dere ikke da beboerne det gjaldt om at de ikke lenger kunne parkere i gaten de bor i og alltid har parkert i?

- Fokuset vårt var å fortelle hvor det kan parkeres. Altså ikke hvor det ikke kan parkeres. Vi viste til et kart over hele området hvor ordningen blir innført og fortalte at beboerne nå kan søke om beboerkort. Det er ellers ingen grunn til at vi ikke informerte om hvor det ikke kan parkeres.

Mølmen mener at det måtte bli slik siden det ikke kom "innspill eller ønsker om detaljert informasjon om alle reguleringene i tidligere utsendelser".

Les også: Freser mot økte parkeringsavgifter: - Veldig usosialt

- Sånn burde vi ikke holde på

Langfeldt reagerer på hvordan dette har foregått.

- Den ene dagen får beboerne beskjed om å kjøpe parkeringskort, den neste dagen er beboerparkering fjernet. Vi må som sagt kunne leve side ved side og vise litt raushet, sier Langfeldt.

- På et eller annet tidspunkt må kommunen slutte å være et hår i suppa for folk. Vi er alle en del av den samme byen, men den ene dagen her kommer beskjeden om å kjøpe parkeringsbevis, den neste dagen fjerner byrådet ordningen med et pennestrøk. Sånn burde vi ikke holde på i denne byen, sier Langfeldt.

- Bymiljøetaten har ikke oversikt over hvor mange parkeringsplasser de har fjernet?

- Det burde ikke være altfor vanskelig å finne ut.

Ett nivå

Langfeldt er opptatt av at den jevne Oslo-borger forholder seg til ett forvaltningsnivå i kommunen, ikke om det er vedtak fra en byrådsavdeling eller en etat.

- Men dette er et ledd i det som tegner seg som et tydelig bilde, at kommunen er et hår i suppa for folk, sier han.

- Hva synes du generelt om servicenivået i Oslo?

- Oslo kommune er veldig flinke på mange områder. Men innenfor noen områder, og spesielt innenfor samferdsel, opplever næringslivet og befolkningen at kommunen går i beina på hverandre, svarer Langfeldt.

Kan undergrave en god ordning

- Venstre er veldig for å bruke parkeringsrestriksjoner som miljøtiltak, men byrådet kan ikke endre premissene etter et eget forgodtbefinnende.

Det sier Marit Kristine Vea, som sitter i samferdsels- og miljøutvalget i bystyret for Venstre. Hun er positiv til ordningen med beboerparkering for å løse opp i fremmedparkering, siden den gir beboerne prioritet til parkering fremfor tilfeldige besøkende.

- Men bydelen har sagt ja til noe, og så får de noe annet, og det synes vi er problematisk. Da risikerer byrådet å undergrave ordningen med beboerparkering. Samtidig går byrådet inn for en økning på 50 prosent i prisene. Det er en ganske dramatisk økning fra ett år til annet, sier Vea.

Bred vei - tynt grunnlag

I reguleringen som Bymiljøetaten har gjennomført, begrunnes parkeringsforbud med at veibredden er under 5,5 meter, angivelig for å gi plass til utrykningskjøretøyer. Vea er tvilende til argumentet:

- Hvor mange veier i et boligområde har det? Og når bydelsutvalget ikke har fått et varsel eller er blitt involvert, kan ordningen med beboerparkering undergraves. Bydelene er satt til å bestemme selv om de vil ha denne ordningen, og da reagerer jeg kraftig på at de ikke er orientert om beslutningen på forhånd, sier hun.

Langfeldt mener byrådet sender et ganske tydelig signal hvis det heretter blir parkering forbudt på veier som er smalere enn 5,5 meter.

- Da blir det ikke mange steder å sette fra seg bilen i villastrøk.

- Var du klar over denne begrensningen?

- Nei. Og hvis byrådet har tenkt å legge seg på en linje der de innfører parkering forbudt i alle byens blindveier og rolige boligstrøk smalere enn 5,5 meter, blir det til slutt ikke mange steder igjen å sette fra seg bilen for alle som ikke har egen garasje, svarer Langfeldt.

- Svekker tilliten

Både beboerne i Nordre Aker og i andre bydeler risikerer nå at det kan bli utdelt flere parkeringsplasser til beboerne enn det er plasser til.

- Jeg registrerer at bydelsutvalget i Bydel Frogner sier at det er et problem i deres bydel. Jeg kjenner ikke til hvor stort problemet er, men spørsmålet interessant i andre deler av byen. Både bydelsutvalgene i Bjerke og Nordstrand vurderer nå beboerparkering, sier Vea.

- Beboerparkering skulle opprinnelig hindre fremmedparkering og sikre folk adgang til å parkere i sitt nærområde. Så skjer det plutselig helt andre premisser. Hvis ordningene som nå innføres skal være et rent klimatiltak, må man endre ordningen og legge andre mål til grunn, sier Venstre-politikeren.

Vea og Venstre er glad for at det er bydelene som er satt til å vurdere selv om de vil ha ordningen, men liker ikke at bymiljøetaten og byrådet overkjører bydelene og gjør endringer etter at ordningen er vedtatt innført.

- Nei, det er lite tillitvekkende, og spørsmålet nå er om ordningen blir både uforutsigbar og dyr. Det blir en budsjettdiskusjon om prisøkningen, og byrådet har ikke automatisk flertall. Her har vi behov for å finne ut mer, sier hun.

- En rett i et område

Nettavisen har forsøkt å få svar på hvor langt unna egen bolig man kan anse en parkeringsplass som beboerparkering. Her opererer Bymiljøetaten uten klare grenser:

- Når bydeler ber Bymiljøetaten om å iverksette ordningen med beboerparkering så følger ikke den en regel på avstand til parkeringsplass, men en rett til å kunne benytte seg av beboerparkeringsplassene i området, svarer etaten i sin epost til Nettavisen.

Beboerparkeringsforskriftene skal "sikre best mulig tilgjengelighet til offentlig parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset område", skriver etatens prosjektleder Mølmen i sitt svar.

Området som har fått beboerparkering denne uka strekker seg fra gaten nærmest Ullevål stadion i vest til Nydalen i øst, Voldsløkka i sør og nord mot Ring 3 - et område på mange kvadratkilometer. Om det er dette etaten mener med "avgrenset område" er uklart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.