Gå til sidens hovedinnhold

Gigantisk klimaplan, men regjeringen har ikke peiling på kostnadene: – Skremmende

Regjeringens nye klimaplan vil endre store deler av norsk økonomi. Men kostnadene har de ikke svar på.

Fredag lanserte regjeringen den nye klimameldingen. Krav og økte avgifter til en rekke næringer vil føre til store kostnader for bedrifter. I tillegg vil staten bidra med store utgifter for å legge til rette for det grønne skiftet.

De tøffeste kravene innebærer forbud mot nybilsalg av bensin- og dieselbiler. At store deler av Oslo vil være stengt for bensin- og dieselbiler, at skipsfarten må legge om fra dieseldrevne til batteridrevne ferjer, og ikke minst transportnæringen.

Miljø- og klimaorganisasjonene jubler for regjeringens politikk, men enkelte mener den ikke går langt nok.

– Vi kan ikke slenge oss på t-banen

Transportnæringen er positive til å kutte utslipp. Det de imidlertid er skeptisk til er at avgiftene kommer før teknologien. Spesielt på langtransport av varer, er det ikke mye alternativ til dieseldrevne lastebiler, og foreløpig ser det ut til å være et stykke unna.

Les mer: Nå blir bensin- og dieselbiler forbudt

– Ambisjonene ser dessverre ut til å gå foran teknologiutviklingen. Våre bedrifter kan ikke stoppe opp. De kan ikke ta toget eller slenge seg på t-banen. Varene må frem. Bedrifter, næringsliv og forbrukere er avhengig av mat, medisiner og utstyr. Avgiftsøkningene som nå foreslås vil bidra til høyere transportpriser, sier administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Den største bekymringen han har går på at norske arbeidsplasser vil forsvinne - og de vil ende opp hos østeuropeiske lavprisselskaper, som allerede er tungt inne i det norske transportmarkedet.

– Dette vil i neste omgang kunne bety at en del av kundene i stedet for norsk klimavennlig transport i enda større grad velger østeuropeiske lavprisselskaper som kjører med gammel teknologi. De er ikke hverken pålagt eller opptatt av å forholde seg til norske klimamålsetninger. Norge lever ikke i et vakuum – og regjeringen må passe seg så de ikke bidrar til enda større konkurransevridning mellom norske og utenlandske transportselskaper, sier Mo til Nettavisen.

Les mer: Refser ny klimaplan: - Uaktuelt å forby bensin- og dieselbiler fra 2025

– Svakt

I klimameldingen som er på 212 sider, er det tre sider som er dedikert til økonomiske konsekvenser av klimaplanen. På sidene står det ingenting om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av planen. Det er heller ikke noe regnskap over statens utgifter for planen.

– Dette er svakt, sier Frps klimapolitiske talsmann Jon Georg Dale.

Han vil nå stille et skriftlig spørsmål til klimaminister Sveinung Rotevatn (V) om kostnadene ved planen. I den såkalte utredningsinstruksen står det klart og tydelig at ved forslag som har økonomiske konsekvenser skal kostnader nøye utredes.

– Kostnad er den ene siden. På den andre må man også vurdere nytte. Hvis du tar en kostnad som bare øker de globale utslippene, så er det på et tynt grunnlag. Det var også problemet med Klimakur-rapporten, sier Dale til Nettavisen.

Les også: Nytt miljøkrav vekker oppsikt: – Ikke alle kan kjøre el-jaguar med privatsjåfør

Han trekker også frem transportnæringen spesielt.

– Når du forutsetter teknologiskifte som ikke er kommet, men øker prisene før teknologi er tilgjengelig fører det til en konkurranseulempe. Det kan koste norske arbeidsplasser. Jeg vil heller trygge norske arbeidsplasser fremfor å gamble på at vi får nye, sier Dale.

I klimaplanen foreslås det at CO2-avgiften skal firedobles frem til 2030. Det betyr at mye blir langt dyrere, som for eksempel bensin og diesel. Ifølge regjeringen skal ikke dette kompenseres for gjennom andre avgiftsreduksjoner, for å oppnå mest mulig klimaeffekt.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

Økte strømpriser

Sp-nestleder og oljesjef Ola Borten Moe mener en uforutsett konsekvens kan bli økte strømpriser for forbrukerne.

Norge har allerede en av oljenæringene med lavest utslipp i produksjon. Men en følge av klimaplanen er at mange plattformer må elektrifiseres. Dette betyr i praksis at oljeplattformen sluttet å brenne gass, og kobler seg på strømnettet til land. Som Nettavisen har omtalt tidligere er det sterk tvil til hvorvidt dette medfører reduserte utslipp nasjonalt.

– Det vil bli mer konkurranse rundt strømmen i Norge. Og vi ser allerede flaskehalser dukke opp, spesielt på Vestlandet. Men dette er et bevisst valg samfunnet må diskutere. For det betyr økte priser for forbrukerne, sier Borten Moe til Nettavisen.

Han mener planen i praksis vil føre mye av investeringene i olje- og gassnæringen over til Russland, Saudi-Arabia og Venezuela.

Les mer: Over halvparten av de norske utgiftene til klimatiltak går til utlandet

– De innfører et betydelig høyere kostnadsnivå på norsk sokkel, sammenlignet med andre land. Det fører til at nye prosjekter ikke blir lønnsomme, også vil det vri investeringene over til Russland, Saudi-Arabia og Venezuela. Det blir en avart av pelsdyrforbudet. Du flytter produksjonen til land med langt dårligere regler og som ikke bryr seg om klima, sier Borten Moe.

– Skremmende

På våren 2019 ble kostnader i klimapolitikken et spørsmål på Stortinget. Vararepresentant Carl I. Hagen (Frp) stilte spørsmålet til finansminister Siv Jensen om når Finansdepartementet ville lage en oversikt over samfunnskostnadene ved klimapolitikken. I svar fra finansminister Jensen sto det: «Spørsmålet vil bli besvart i Nasjonalbudsjettet 2020».

Men Finansdepartementet klarte det ikke.

– Det er krevende å gi en samlet oversikt over kostnadene knyttet til klimapolitikken. En har i dag ikke et modellapparat for å anslå de samlede kostnader og gevinster ved den klimapolitikken Norge fører, skrev Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet.

Les mer: Full krangel mellom Frp og Høyre: – Kaster bort penger på klimatull

Kommentator og forfatter Jon Hustad mener det er skremmende at regjeringen ikke har noen oversikt over kostnadene.

– Det er skremmende at klima står over Finansdepartementet, og det må være et stort nederlag for et departement som er så høyt respektert, sier han til Nettavisen.

Les også: Gigantisk klimaprosjekt slaktes: – Vanvittig pengesløseri uten klimaeffekt

Hustad trekker frem eksempel med elektrifisering som noe som koster enormt mye for norske skattebetalere, men som likevel ikke vil føre til reduserte globale utslipp.

– Klima står over tall og regnskap. Det er blitt en religion, mener han.

På spørsmål forsikrer statssekretær for klima Mathias Fischer (V) at planen er grundig utredet.

– Hvorfor er ikke dette utredet grundig - og er det forsvarlig å gå inn for en klimamelding som ikke har utredet kostnadene på en ordentlig måte?

– Det er ikke riktig å si at forslagene i meldingen ikke er utredet. Etatsrapporten Klimakur 2030 så på tiltak og virkemidler, og vurderte både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader. Videre la SSB, som en del av Klimakur 2030, i juni 2020 fram rapporten Climate Cure som svarte ut et oppdrag fra regjeringa til SSB om å analysere de samlede kostnadene ved et 50 prosent utslippskutt, skriver Fischer i en e-post til Nettavisen.

– Hvordan kan folk og politikere ta stilling til det uten å vite dette?

– Dette har vært del av det faglige underlaget for meldingen og de vurderingene som er gjort. Anslagene på effekt av CO2-avgift i planen er blant annet basert på SSBs analyse av kostnader ved utslippskutt i SNOW-modellen, jamfør også boks 3.3 i Klimaplanen. Det er også slik at mange av forslagene i meldingen innebærer at konkret utforming og innretning av politikken skal vurderes nærmere før endelige vedtak. Dette gjelder både krav og økning i CO2-avgift, som må vedtas i årlige budsjetter. Da vil også samfunnsmessige konsekvenser være en del av vurderingene som gjøres, skriver han.

Reklame

Her kan du levere Vikinglotto

Kommentarer til denne saken