Hvert år holder Landbruksdirektoratet en auksjon på importkvoter.
Aktører i landbruksbransjen byr for å kjøpe muligheten til å importere diverse varer i året som kommer.
Kvotene gir auksjonsvinnerne blant annet rett til å importere kjøtt med redusert eller ingen tollavgift. I 2022 ble det auksjonert rettigheter til å importere nesten 4100 tonn storfekjøtt, viser tall fra auksjonen.
Kan la være å bruke kvoten
Nortura, en av Norges største matprodusenter, eies av 17.100 egg- og kjøttprodusenter.
Selskapets datterselskap Noridane Foods har skaffet seg kvoter for 20 millioner kroner, som sikret dem import av litt over 1200 tonn. Norturas styreleder Trine Vaag mener det er en mulighet å la importkvoter på storfe stå ubrukt.
– Signalet frå styret er at ein bør vere ytst varsam med import, spesielt i året vi er inne i, sier hun til avisen Nationen, som først omtalte saken.
Senterungdommen vil stenge grensene for kjøtt fra Afrika for å støtte bøndene
– Vil hindre prispress
Det er nemlig overskudd i reguleringslageret, eller fryselageret, for kjøtt. I utgangen av uke 1 i 2023 er det lagret over 4800 tonn storfekjøtt. I første uke av 2022 lå tallet på 385 tonn.
– Det er for tiden overskudd av norsk storfekjøtt. Som markedsregulator vil Nortura derfor hindre at kjøttet fra importkvotene kommer inn i markedet og presser prisen til norske bønder, som vil skje hvis importkvotene kjøpes opp av private aktører, sier Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, til Nettavisen.
– Alternativet til Nortura vil være å fjerne overskuddet av norsk storfekjøtt gjennom mer tradisjonelle virkemidler som reguleringslagring- og eksport. I begge tilfeller må bøndene og folk flest betale for overproduksjonen, legger han til.
Nortura svarer på kritikken lenger ned i saken.
Nortura har 2.300 tonn kjøtt på lager, men vil likevel sette opp prisen for folk
– Ikke tillitvekkende
– Hva tenker du om at bøndene og folk flest må betale for overproduksjonen?
– Importkvotene er regulert av handelsavtaler som Norge har inngått med andre land. Intensjonen ved slike avtaler er økt handel; her til glede for norske forbrukere og til gagn for jordbruket i andre land.
Å kjøpe opp kvoter uten å importere, vil åpenbart være et brutt på denne intensjonen, understreker Gaasland.
– Dette er ikke tillitvekkende for et land som er totalt avhengig av handel, avslutter han.
I høst satt Nortura på et overskudd av egg på 2600 tonn.
Overskudd i markedet betyr normalt lavere priser for forbruker, men i stedet bestemte Nortura seg for å sette opp prisen på egg med en krone.
Bransjen selv gjorde alt de kunne for å holde overskuddseggene unna forbrukerne, og premierte eggbøndene som hadde viklet seg inn i egg-kaoset. Flere eggprodusenter fikk total 850.000 kroner i tilskudd for midlertidig opphold i produksjonen.
Raser mot det som skjer med norske egg: – Systemet minner om gamle Sovjetunionen
Nortura: – Vi er feilsitert
Kjell S. Rakkenes, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura, mener styreleder Trine Vaags uttalelse om å la importkvoter på storfe stå ubrukt, beror på en misforståelse.
– Nei, de vil bli brukt hvis det er behov i markedet. Han sier at det i perioder er underskudd på ferskt norsk storfekjøtt i markedet.
– Hun (Trine Vaag red.anm.) er nok litt feilsitert der. Disse kvotene har vi kjøpt i mange år, sier Rakkenes.
Rakkenes selv ville ikke svare verken ja eller nei på om kvotene vil stå ubrukt. Men han forteller at kjøttlageret av storfe er større i år enn i fjor.
– Nortura bruker aldri importert storfekjøtt i Gilde, men kvotene vil bli brukt dersom andre aktører i markedet ønsker ferskt storfekjøtt, gjentar han.
Nortura selger kjøtt til både industrien, dagligvarebransjen og restauranter.
– På hvilket tidspunkt vil dere helt sikkert vite om dere har behov for importkvotene eller ikke?
– Det er et vanskelig spørsmål. Kjøttet på lageret er fryst og vi ønsker å selge det til norske forbrukere. De andre aktørene i markedet ønsker at fryselagrene med kjøtt blir tømt, og vi har tro på at det skjer.
– Du sier dere ikke kan svare på hvor mye markedene vil kjøpe av Norturas kjøttbeholdning, men har det skjedd store endringer i disse markedene som gjør at dere ikke vet hvor mye dere vil selge?
– I utgangspunktet er det ganske likt fra år til år, men vi er inne i en lavkonjunktur, sier han.
– Bare tøv
Nortura avviser kritikken fra Gaasland om at de vil la kvotene så ubrukt for å holde prisen i markedet. Rakkenes gjentar at det er markedet som avgjør om kvotene vil bli brukt.
– At vi skal ønske å hindre import er bare tøv, sier han.
Men Rakkenes sier at de selvfølgelig ønsker å opprettholde engrosprisen på kjøtt, som settes to ganger i året. Han skjønner ikke hvor Gaasland har det fra at det finnes reguleringseksport på kjøtt.
– Kjøttet ligger på et reguleringslager. Det er et virkemiddel som staten Norge og Stortinget ønsker for å sikre norsk kjøttproduksjon. Det er bøndene som betaler kostnaden for å produsere kjøttet gjennom omsetningsavgiften og også lagringene, sier han.