Det har vakt berettiget oppsikt at Hans Olav Lahlum, i biografien om Reiulf Steen som kommer ut i dag, skriver om «århundrets sladderrykte i norsk politikk». I boka kommer Lahlum med nye opplysninger om ryktene, og forteller at det er Steen selv som er kilden.

«Han ville ikke gi detaljer, men tidfestet det til første del av deres politiske samarbeid - i fasen etter at hun ble statsråd høsten 1974», skriver Lahlum i Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene.

Men til Politisk kvarter sier Lahlum at han selv heller mest mot Gro Harlem Brundlands bestemte avvisning av ryktet - at det ikke skjedde noe slikt mellom de to. Kan det da være riktig å trekke det fram igjen?

Vanligvis ville mitt svar være nei. Men her må svaret være ja.

Ryktene er blant de mest omtalte i norsk politikk noensinne, og har vært kommentert mange ganger før. Første gang av Steen selv, i 1978, da han som første toppolitiker valgte å fortelle om sin egen skilsmisse i det helt ferske sladderbladet Se og Hør.

Her benektet Steen ryktene.

«La meg også dementere dette en gang for alle. Heller ikke det er sant, selv om jeg kanskje burde være smigret. Hun er jo en flott jente! Men glem ikke at hun er gift med en flott kar som jeg kjenner og er på fornavn med», sa han.

I samme Se og Hør-intervjuet dementerte han også ryktene om sitt omfattende alkoholmisbruk, noe samtiden trodde sånn passelig på. Så, i selvbiografien Maktkamp fra 1989, skapte Steen ny blest om saken. Da nevnte han ryktet igjen, men denne gang uten å avvise det.

I boka forteller Lahlum videre at ryktet om et seksuelt forhold mellom de to lederne i Arbeiderpartiet ble raskt omtalt også i utlandet. Den relativt bøllete og utagerende programlederen Robert Aschberg i debattprogrammet Diskutabelt på TV3 trakk for eksempel inn to parringsglade griser i studio.

«Vi kaller dem Gro og Reiulf!», hoiet han, mens publikum lo høyt.

Lahlum tar med at også ektemannen til Gro, Arne Olav Brundland, kommenterte det hardnakkede ryktet i selvbiografien Gift med Gro. I et kapittel med det konsise navnet «Reiulf», skriver han at også han var urolig.

Såpass urolig at han på et tidspunkt snakket med den velkjente etterretningsoffiseren Trond Johansen i Forsvarets etterretningsstab, som kanskje hadde grunner for å interessere seg for saken.

Han skal ha svart at «dersom det var et forhold mellom Gro og Reiulf, så var det et forhold mellom lege og pasient».

Men så er det altså at Hans Olav Lahlum har et eget intervju med Reiulf Steen i bakhånd:

«I 2012, mens Reiulf Steen fortsatt var mentalt klar på gode dager, avkrevde denne bokens forfatter ham et ærlig svar på spørsmålet om han hadde hatt et romantisk forhold til Gro Harlem Brundtland. Reiulf Steen var langt mer motvillig enn vanlig til å besvare spørsmålet, men sa seg villig til å gi et ærlig svar under forutsetning av at biografen måtte vurdere grundig om det var riktig senere å offentliggjøre svaret.

Ut fra hva som i mellomtiden har fremkommet om saken og vedvarende uklarheten om ryktet, konkluderte forfatteren med at det må være riktig å gjøre svaret kjent. Reiulf Steens versjon var mot slutten av livet at han hadde hatt et seksuelt forhold til Gro Harlem Brundtland.»

Lahlum har i forbindelse med boken forelagt intervjuet fra 2012 for Gro Harlem Brundland selv. Igjen avviser hun ryktene, som hun har gjort hele tiden, og beskriver et fenomen som er gjenkjennelig også i dag:

«Partiformannen ble kontaktsøkende etter å ha drukket for mye alkohol, men godtok et utvetydig nei og oppførte seg ikke på en måte hun oppfattet som truende. Hun kjente ikke til at han opptrådte slik overfor andre kvinner, og valgte ikke å lage noen sak ut av det - i en tid hvor den type pågående og uønsket oppførsel fra menn langt lettere enn i dag ble akseptert, også fra toppolitikere», skriver Lahlum.

Og da er vi tilbake til det store spørsmålet:

Er dette noe å rippe opp i overfor en 80 år gammel dame som var Norges statsminister i tre perioder, og som fremdeles blir omtalt som landsmoderen?

Ja. Her er jeg helt på linje med Lahlum, som etter min mening har behandlet spørsmålet forbilledlig:

Det ville vært mer enn merkelig om han ikke hadde berørt ryktene, særlig siden han i sju år har sittet på et intervju der en av hovedpersonene faktisk hevder at de var sanne.

Lahlum refererer intervjuet og datidens rykter, forteller hva som taler for eller mot dem, og konkluderer for egen del at han akkurat her tviler på sitt objekt.

Kan det være slik at Reiulf Steen rett og slett «skrøt på seg» et forhold til Gro? At det var ren ønsketenkning, at han bare gjorde seg interessant? Tja, det får vi aldri vite.

Reiulf Steen var en svært karismatisk politiker. Han var fattiggutten som ble partiformann, og den siste av sitt slag i Arbeiderpartiet. Mot slutten av livet fikk han diagnosen bipolar, noe som utfyller bildet av en spennende politiker.

Hans Olav Lahlum lar det være opp til leseren å bestemme selv hvem vi vil tro på.

Det tror jeg den andre hovedpersonen, Gro Harlem Brundland, tåler helt utmerket.