Gå til sidens hovedinnhold

- Gjedrem for hard på gassen

Sentralbanksjefen kjører norsk økonomi fra grøft til grøft. I fjor holdt Gjedrem på bremsene, nå tråkker han gassen i bånn, skriver sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i en kommentar i TV 2 Nettavisen.

Fra grøft til grøft?

Norge Banks rentekutt ned til 2,25 prosent, og et halvveis løfte om mer overrasket de aller fleste. Markedsrentene falt kraftig. Hvorfor ble de fleste overrasket? Jo, fordi vi ikke mente at norsk økonomi trengte ytterligere stimulanser.

Veksten internasjonalt er på vei opp og det har vært svært mange positive signaler fra norsk økonomi. BNP har steget ganske bra i et par kvartaler. Sysselsettingen har økt ganske mye fra begynnelsen av sommeren og arbeidsledigheten stiger ikke. Husholdningene øker gjelden raskt og boligprisene har steget friskt siden bunnen ble passert i mai. Alle som har publisert anslag for veksten internasjonalt og i Norge har oppjustert sine anslag.

Men så vi ikke at prisveksten ble overraskende lav i november og visste vi ikke at Norges Bank hadde sagt at banken ville være særlig på vakt mot lavere prisvekst? Jo selvsagt, men vi mente at Norges Bank ikke burde legge så stor vekt på at prisveksten er lav, selv om prismålet er på 2,5 prosent og ikke 0,5 prosent, som prisveksten har vært det siste året.

Jeg mener det er to grunner til at det nå er galt å jage renten ned, selv om prisveksten er lav:

1)Det lite trolig at prisveksten forblir lav lenge. Den sterke kronekursen frem til første del av 2003 påvirker fortsatt importprisene. Normaliseringen av kronekursen vil etter hvert føre til høyere prisvekst. Prisstigningen eksklusiv importvarene har ligget oppunder 3 prosent. Bedre konjunkturer ute vil etter hvert også løfte prisene i andre land. Deler av prisfallet skyldes forhold som neppe er varige, prisene på flybilletter eller pils vil ikke falle til evig tid. Dersom vi ser at økonomien er i ferd med å komme til hektene, er det ingen grunn til å kutte renten hardt.

2)Det vil heller ikke være noen ulykke for landet om prisveksten skulle bli lav en god stund. Det norske pris- og kostnadsnivået er for høyt, og faller ikke kronen, vil lav pris- og lønnsvekst være utmerket. Dersom resten av økonomien er i god stand, med vekst i sysselsettingen og lav arbeidsledighet, vil det ikke være noen god grunn til å jage prisveksten opp ved kutte renten for å få flere til låne mer penger enn de har godt av – noe de finner ut først når renten blir satt opp

Den grunnleggende ideen bak inflasjonsmålet er at en rentesetting som fører til en passelig og stabil inflasjon også stabiliserer resten av økonomien. For lav vekst etterspørsel og produksjon gir for lav prisvekst. Kuttes renten, stimuleres veksten og inflasjonen kommer opp. Men dersom en nedgang i prisstigningen ikke skyldes lav etterspørsel, men at importprisene faller, produsentene blir smartere eller konkurransen friskere, vil økonomien bli destabilisert dersom pengepolitikken prøver for hardt på å stabilisere (dvs. presse opp) prisveksten.

Jeg er ikke bekymret for at prisveksten blir for lav. Det er først når lav prisvekst fører til deflatorisk adferd, at folk slutter å handle fordi de venter at det blir billigere å gjøre innkjøp i morgen, at der er grunn til uro. Vi er milevis fra å være der i dag!

Norges Bank bør derfor utnytte fleksibiliteten som er innebygget i vår modell for inflasjonsstyring. Prismålet må vurderes opp mot stabiliteten i produksjon, sysselsetting og kronekurs.

I fjor la Norges Bank for lite vekt på vekst og kronekurs. Det gikk ikke så bra, og norsk økonomi havnet i grøften med for av vekst, for høy ledighet for lav inflasjon (uten at Norges Bank nødvendigvis var hovedansvarlig). Overstyrer banken slik at vi havner i den andre grøften denne gangen?

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar