Husholdningene sliter både med høye strømpriser, høyere renter, høye bensinpriser og høyere matvarepriser. Prisveksten i Norge er for tiden høy, men;

Den vil falle klart til neste år, skal vi tro ekspertene i DNB Markets. Og med utsikter til en høy lønnsvekst, ligger det an til mye mer å rutte med i 2023?

– Ja, det kan du si, det blir i hvert fall en tydelig reallønnsvekst, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen. Med andre ord stiger lønningene klart mer enn prisene.

I sin ferske konjunkturrapport spår DNB Markets en total prisvekst i år på 3,8 prosent, men den ventes å falle til 2,5 prosent de neste tre årene. Gitt en ventet lønnsvekst på 4 prosent både i 2023 og 2024, kan Ola og Kari se lyst på de nærmeste to årene.

Les også: Frykt for rentehopp: Den norske kronen får juling

Veldig godt driv

– 1,5 prosent i reallønnsvekst indikerer et veldig godt driv i arbeidsmarkedet. Det holder veksten i det private forbruket oppe og gir en god inntektsutvikling, sier Haugland. Men den høye prisveksten har en bakside av medaljen.

Norges Bank klinte til i mars med å signalisere ytterligere syv renteøkninger innen utgangen av 2023. I så fall vil styringsrenten i Norges Bank være kommet opp i 2,50 prosent, den høyeste siden 2009. Da må låntakerne regne med en typisk boliglånsrente på 4 prosent.

– Vi tror Norges Bank vil heve renten hvert kvartal med 0,25 prosentpoeng frem til utgangen av 2023. Men i 2025 kan renten ha kommet ned mot 2 prosent og dermed et mer normalt nivå. Veksten og inflasjonen dabber av, sier Haugland.

Norges Bank styrer sin pengepolitikk om å stabilisere den underliggende prisstigningen - kjerneinflasjonen – på rundt 2 prosent i året. DNB venter at denne vil ligge mellom 2,5 og 8 prosent de tre nærmeste årene, men Haugland mener ikke det er dramatisk.

Les også: Hver fjerde arbeidstaker har elendig pensjonsordning: Kan tape millioner i utbetalinger

Ytterligere press

DNB Markets kom med sin forrige store konjunkturrapport ijanuar. Den store nyheten i perioden er krigen i Ukrainia. Den har forsterket det allerede sterke prispresset i mange økonomier.

– Ukraina-konflikten la seg oppå dette presset som et ekstra prissjokk, den ga et ekstra løft i prisene og levekostnadene. I denne perioden har vi fått kunnskap om at prisveksten før krigen var sterkere og bredere enn antatt. Sentralbankene må nå trå enda kraftigere på bremsepedalen, sier Haugland.

Det positive er at norsk økonomi ser ut til å komme relativt mildt ut av krisen.

– Veksten her hjemme holder seg bra oppe til tross for prisstigningen og de varslede renteøkningene. Men veksten vil dabbe av etter hvert som gjeninnhentingseffektene avtar i løpet av andre og tredje kvartal, spår DNBs sjeføkonom.

Kjøpefesten dabber av

Det er særlig veksten i det private forbruket som ventes å falle tilbake til mer moderate nivåer. Investeringene i næringslivet kan derimot holde seg ganske sterke, og fra neste år øker også oljeinvesteringene.

– Bildet er at norsk økonomi viser en fortatt god utvikling i 2022, men vil så dempe seg til litt lavere enn det som er en normal vekst. Arbeidsledigheten vil etter hvert stige litt, men ikke dramatisk, er den relativt optimistiske prognosen.

Med de utsiktene som nå foreligger for verdensøkonomien, skulle man tro det går mot lavere vekst her hjemme.

Les også: Zelenskyj: Dette er Russlands endelige mål

Ingen norsk veksttørke

– Vi har ikke nedjustert vekstanslaget i norsk økonomi i noen særlig grad. Vi så allerede før krigen i Ukraina at det ville bli en høyere prisvekst og at det gikk mot en innstramming.

– Men Norge kommer relativt mildt ut av krisen sammenliknet med Europa, hvor det er veksttørke. I USA kommer innstrammingen neste år, men det handler om et inflasjonsproblem, sier Haugland

Hva har krigen i Ukraina å si for prisstigningen ute og hjemme?

– Den bidrar til å forverre situasjonen, som allerede er vanskelig. Det er fare for en ny, kraftig prisoppgang via energipriser, dersom gassleveransene til Europa blir kuttet, svarer Haugland.

I USA ligger prisstigningen på skyhøye 8,5 prosent. Det ligger derfor an til kraftigere renteøkninger i USA enn i Norge.

USA må bremse

Høyere energipriser vil smitte over på høyere matpriser og priser på. Men Haugland og kollegaene tror vi snart har nådd toppen på prisveksten. Allerede neste år kan vi få en nedgang, fordi USA må bremse kraftig gjennom en betydelig innstramming i økonomien.

Må vi rasjonere på noen varer som følge av krigen?

– Nei, vi legger ikke til grunn at vi havner i en dramatisk situasjon som vil vedvare. Vi forutsetter de nåværende sanksjonene i Europa med den samme kjernen som så langt. Det får ikke andre konsekvenser enn at vi fortsatt vil ha en god stund til med høye priser på verdensmarkedet, sier sjeføkonomen.

Les også: Rasjonering på solsikkeolje

Ny oppblomstring

Koronapandemien var et tema i verdensøkonomien og norsk økonomi gjennom hele fjoråret og inn i 2022. Krigen i Ukraina og en omfattende vaksinering har gjort at pandemien mer eller mindre har gått i glemmeboken.

Men Kina opplever et nytt smittebrudd, også av hesteinfluensa, og mange millioner kinesere omfattes av en ny nedstenging. Så er koronapandemien igjen noe tema for verdensøkonomien og dermed norsk økonomi?

– Det kan bli et tema. Pandemien har kommet ut av nyhetsbildet, fordi det andre ting som opptar oss. Men det betyr ikke at det ikke er risiko for fortsatt for nye varianter og vaksiner som ikke virker.

– Vi kan ikke med sikkerhet slå fast at vi er på vei ut av pandemien. Det kan oppstå store problemer med å håndtere Omikron-viruset i Kina og dermed fare for en ganske sterk oppbremsing i verdensøkonomien. Det vil dempe råvareprisene, men vi tror ikke det skjer, svarer Haugland.

Slår hardt ned

Hovedscenariet til DNB er derfor at dette er løst innen noen måneder. Kina er ett av de siste landene i verden der myndighetene fortsatt forsøker å slå ned alle smitteutbrudd med harde restriksjoner.

Landet holder fortsatt grensene stengt for de fleste. Så fort det oppdages smitte, stenges hele bydeler ned. Shanghai med sine 25 millioner innbyggere var i flere uker fullstendig stengt ned, men her er det nå lettet på restriksjoner for flere millioner.