Saken oppdateres med kommentarer fra Nordea på en pressekonferanse.
MAJORSTUEN (Nettavisen Økonomi): Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets har en gladmelding på spørsmålet om hva som er hovedbudskapet i meglerhusets ferske markedsrapport:
– Dagens situasjon i norsk økonomi er at til tross for mye krise og uro, går økonomien sjeldent godt. Arbeidsledigheten er kommet mye ned og er lavere enn før pandemien. Vi nærmer oss de rekordlave nivåer vi hadde før finanskrisen, sier Olsen til Nettavisen.
– Norsk økonomi går fint, understreket Olsen på en pressekonferanse onsdag.
Men baksiden av medaljen er blant annet at renten skal opp. Norges Bank har varslet ytterligere syv renteøkninger innen utgangen av 2023. Prisveksten øker, noe vi snart skal komme tilbake til.
Les også: Norges Bank har varslet syv renteøkninger: – Jeg er livredd
Som før pandemien
– Mange får det likevel ikke så ille selv om renten settes opp. Jeg vil minne om at først ved årsskiftet er rentene kommet tilbake til nivået vi hadde før pandemien.
– For å heve renten enda raskere må det være utsikter til en varig høyere prisvekst. I så fall må lønnsveksten bli en god del høyere enn det Norges Bank har lagt til grunn, sier Nordeas sjeføkonom til Nettavisen.
Og lønnsfest ligger det an til å bli. Men de seneste inflasjonstallene til Statistisk sentralbyrå viste en prisvekst på hele 5,4 prosent, klart over økonomenes forventninger. En kraftig økning i flyprisene, blant annet som følge av økte oljepriser, og rekordhøye strømpriser trakk opp prisveksten.
Og om det er noen trøst:
–Vi har for tiden blant de laveste prisvekstene i verden, sa Olsen, som likevel innrømmet at den var høy. Øker lønningene for mye, kan det presse opp prisveksten.
– En høyere prisvekst virker negativt ved at den drar inn kjøpekraft. Men jeg er trygg på at lønnveksten ikke stikker av gårde nå som frontfaget er i havn, sier sjeføkonomen. Nordea har likevel justert opp forventningene.
4,5 prosent
Olsen spådde i mars en totalt årslønnsvekst i 2022 på 4 prosent. Det var før rammen på 3,7 prosent i norsk industri ble kjent. Nå er spådommen for 2022 en årslønnsvekst på hele 4,5 prosent, mens anslaget for 2023 er 4 prosent.
Det høye anslaget inkluderer også lokale lønnstillegg som gis utover den sentrale rammen (lønnsglidning), men også interne opprykk og at folk bytter jobb osv. Ikke alle får 4,5 prosent, en god del får 3,7 prosent.
– Hva resultatet blir for i år, får vi ikke svar på før om ni måneder. Men vi tror det blir en del glidning gjennom året og at vi må tilbake midten av 2000-tallet for å finne en like høy årslønnsvekst, sier Olsen.
Bedrifter på tvers av bransjer og regioner sier de mangler folk. Sjeføkonomen sier det er mange flaskehalser generelt i det norske arbeidsmarkedet nå. Det tror han og Nordea vil vedvare.
– Det bedriftene klager over nå, er at de mangler folk og ressurser. De kunne gjerne ha ansatt flere folk.
– Arbeidsledigheten vil derfor holde seg lav, vi vil se en ledighet 1-tallet. Med 53.000 registrerte mangler vi folk. Overordnet kommer de gode tidene med lav arbeidsledighet og folk i jobb til å vedvare.
Olsen forsterket det glade budskapet på pressekonferansen.
– Vi tror på en vedvarende lav arbeidsledighet, godt under det normale.
Veldig mye til
Norges Bank spådde i mars en årslønnsvekst i 2022 på 3,7 prosent og 4 prosent i 2023. Olsen sier hele tilliten til inflasjonsmålet på 2 prosent må bli påvirket om rentene skal opp enda raskere.
– Men det skal veldig mye til for at Norges Bank øker styringsrenten med mer enn 0,25 prosentpoeng i hvert kvartal i år og det samme til neste år. Skulle lønnsveksten blir høyere enn antatt, kan det bety høyere renter lenger ut i tid, men vi tror ikke gårsdagens prisvekst er inne i det bildet.
– Jeg tror Norges Bank sitter litt stille i båten og holder på sine planer. Norges Bank har sagt veldig tydelig fra at de vil gå gradvis frem og se an både hvordan husholdningene og boligmarkedet tilpasser seg.
Maks tre økninger
Men Olsen medgir at faren ligger på oppsiden, det vil si enda kraftigere renteøkninger.
– Det meste av det som har skjedd siden forrige renteøkning i mars trekker opp.
Men på pressekonferansen sa Olsen:
– Vi er ganske sikre på at det blir tre renteøkninger i år.
Men gjeldsnivået hos husholdningene er høyere enn tidligere. Det får større konsekvenser.
– Å sette opp rentene nå med 0,25 prosentpoeng nå, tilsvarer 0,5 prosentpoeng under finanskrisen, sier Olsen til Nettavisen.
Les også: Pengemarerittet: - Det er ingen steder å gjemme seg
Grovsnekring
Kronen har i kjølvannet av børsnedgangen og internasjonal uro svekket seg. Det påvirker prisveksten gjennom høyere importpriser, men påvirker det også renten?
– Norges Bank er ikke «på marginen» når de vurderer styringsrenten. De har lagt en plan og bedriver grovsnekring, sier Olsen.
Og høyere renter til tross, Nordea tror forbruksveksten holder seg bra i år med en vekst på pene 6,5 prosent. Det går mot normalisering av forbruksmønstret etter at pandemien har lagt seg. Den rekordhøye sparingen vi så utover i 2020 og inn i 2021 kommer ned mot normale nivåer.
– I seg selv vil den sterke lønnsveksten drive forbruket opp. Det er veldig mange som var uten arbeid, som nå er kommet i jobb. Dessuten er sysselsettingen 3 prosent høyere enn i fjor og gjør at inntektene i sum for husholdningene stiger.
Mindre romslig
– Men mange husholdningene vil slite med både høyere renter, høye strømregninger og økte drivstoffpriser?
– Ja, veldig mange opplever nok at privatøkonomien er mindre romslig enn under pandemien. Men inntektene stiger også. Sammenlikner du situasjonen fremover med hvordan den var før pandemien, vil også mange oppleve at privatøkonomien er bedre.
Olsen minner om at det er mye oppspart kapital der ute, rett og slett fordi det var lite å bruke penger på så lenge Norge var stengt ned. Nordea beregnet det anslåtte mindreforbruket til svimlende 200 milliarder kroner.
Meglerhuset kom med sin forrige store konjunkturrapport i januar. Olsen sier at bildet av norsk økonomi egentlig er ganske likt siden den gang. Det er fare for en renteøkning eller to til, og pandemien ble veldig bort borte.
Les også: Ida Helene (32) prioriterte brus foran regninger: - Jeg vil ikke miste boligen
Bedre enn ventet
– Utviklingen i arbeidsmarkedet har gått enda bedre enn de fleste kunne forutse, og utviklingen i norsk økonomi er bedre enn anslått, sier han om det som er nytt. Og så har vi krigen i Ukraina.
– Virkningen av krigen her hjemme er først og fremst at den har dratt opp olje- og gassprisen. Det har i sin tur gitt høyere strømpriser i Sør-Norge. Men utover det er det små negative virkninger. De kan bli større hvis det går mye dårligere i Europa.
På den annen side har krigen gitt positive effekter for den norske stat i form av enorme inntekter fra olje og gass. Det betyr med all sannsynlighet enorme investeringer i olje- og gassektoren fremover.
De neste årene skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass, som vil stimulere til norske gassvirksomheten. Diskusjonen her hjemme om å kutte ut norsk olje og gass er derfor lagt litt på is.
Større aksept
– Oppmerksomheten nå er energisikkerhet for Europa. Det betyr ikke at det grønne skiftet er over, men at det er mer aksept for utvikle nye oljefelt, tror Olsen.
Støre-regjeringen legger torsdag frem revidert nasjonalbudsjett for 2022. Staten flommer altså for tiden over av inntekter som følge av de rekordhøye olje- og gassinntektene. Isolert sett betyr for høy statlig pengebruk fare for enda høyere renter, spesielt når det er press i økonomien.
– Vil regjeringens pengebruk i budsjettet bety noe for rentene fremover?
– Ja og nei, men de høye inntektene går rett inn i Oljefondet, svarer Olsen.