Gå til sidens hovedinnhold

Gladmelding fra sjeføkonom: - Krisen er over

Nå handler det om lønnspress og mangel på arbeidskraft de nærmeste årene.

MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): DNB Markets spådde nylig lønnsfest i Norge i sin seneste markedsrapport. Nordea Markets er onsdag ute med sine oppdaterte spådommer om norsk økonomi, den forrige markedsrapporten kom i mai. Da var tonen svært optimistisk.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets har noen måneder etter den forrige markedsrapporten også et budskap av det hyggelige slaget:

- Vi drister oss til å si at krisen i norsk økonomi er over. Det reflekterer den tiden vi har vært igjennom. Den akutte delen av helsekrisen er over på grunn av vaksinen. Smitten er ikke borte, men det er langt færre alvorlige syke.

- Løser vi helsekrisen, løser vi også den økonomiske krisen. Her er det en tett link mellom årsak og virkning som er lett å analysere. Når restriksjonene lettes, kommer aktivitetene tilbake, sier Olsen til Nettavisen Økonomi.

- Økonomien kommer inn i en ny fase, sa Olsen på en presentasjon i Oslo onsdag morgen.

Les også: Nakstad: Håper å unngå like mange sykehusinnleggelser som i vinter

Friskmeldt

Nordea Markets tror at myndighetene fjerner de siste hjemlige restriksjonene i løpet av september, selv om turistnæringen kan henge litt igjen.

- Men da kan vi langt på vei friskmelde norsk økonomi, sier en optimistisk sjeføkonom.

- Har det skjedd noe gjennom sommeren som gir grunn til å endre konklusjoner?

- Nei, hovedbildet er at det har gått som forventet. Vi må kunne si at Norge har håndtert krisen bra sammenliknet med andre land. Denne gangen er det ikke i den økonomiske politikken vi skiller oss ut.

- Vi og de nordeuropeiske landene skiller oss ut fordi vi har tillitbaserte samfunn, der folk hører på helsemyndigheter og vitenskapen. Det er helt avgjørende for å oppnå lave smittetall og få dødsfall. Det tillitbaserte samfunnet er gull verdt, slår Nordeas sjeføkonom fast.

Nordea har derfor gjort ganske små endringer i anslagene siden forrige rapport. Utviklingen i økonomien har vært om lag som ventet. Usikkerheten i vår var knyttet til vaksineforløpet, nå er dette langt på vei klarlagt.

- Denne krisen har ikke trengt stimulanser, men vaksiner, sa Olsen på presentasjonen.

Les også: Ny studie: Smitte gir bedre beskyttelse enn vaksine

Kritisk meter

- Men hva med utviklingen nå som vi er rammet av en fjerde smittebølge?

- Den hindrer at aktivitetene kommer ordentlig tilbake. Enmetersregelen begrenser kapasiteten på restauranter og konferanser. Men fjernes den, forsvinner også siste rest som hindrer bedriftene i å produsere tjenester, svarer Olsen.

Med andre ord: Tjenesteytende næringer kan stort sett operere som normalt, uten smitteverntiltak. De kan ta inn så mange som de vil.

Olsen sier at vi nå er midt inne i den fjerde bølgen, men sykehusinnleggelsene er relativt lave. De unge blir veldig sjelden alvorlig syke.

Les også: Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov kommer med én god nyhet for låntakerne

Ikke samfunnskritisk

- Vi skal ikke kimse av korona, men nasjonale tiltak må være forholdsmessig begrunnet med bakgrunn i samfunnshelsen. I Danmark ses ikke korona lenger på som en samfunnskritisk sykdom, og det er dit vi er i ferd med å komme også i Norge.

- Smitten florerer rundt blant de unge, som kan gjøre det krevende for skolene. Men antall sykehusinnleggelser og folk som krever intensivbehandling eller respirator, er langt unna kapasiteten. Linken mellom smitte og sykehusinnleggelser er brutt, fordi vaksinen hjelper, sier Olsen.

Men det går mot et regjeringsskifte og et rødgrønt flertall. Vil det påvirke markedene og økonomien? Nei, tror Olsen, verken markedene eller den overordnede økonomisk utviklingen blir betydelig påvirket.

- Det handler litt om at de store linjene i norsk økonomi og politikk ligger fast. Det er en ganske bred enighet om statens budsjettpolitikk, som er den viktigste for den økonomiske utviklingen. Handlingsregelen er dypt forankret, uansett om finansministeren har kommet fra SV eller Fremskrittspartiet.

Nordea spår i rapporten at den registrerte arbeidsledigheten kan falle ned mot 2,4 prosent i 2022 og 2,3 prosent i 2023. Da er vi så å si nede på nivåene før koronakrisen satte inn for halvannet år siden. Det er allerede presstendenser i arbeidsmarkedet, som det var høsten 2019.

- Vi ser at selv om ledigheten er høyere enn før koronaen med 25.000 flere arbeidsledige, er det en voldsom vekst i antall ledige stillinger. Vi har aldri registrert flere stillinger, slik at det er en økende mismatch i arbeidsmarkedet, sier Olsen, og fortsetter:

Ikke kvalifiserte

- Etterspørselen etter arbeidskraft har tatt seg kraftig opp. Mange av de som nå er ledige, fyller ikke kravene til de ledige stillingene, eller de er ledige fra bedrifter som har redusert kapasitet.

Olsen sier et eksempel på mismatchen er at permitterte rengjøringsansatte i hotell- og restaurantbransjen nok vil få tilbake jobbene når smitteverntiltakene forsvinner. Derimot er det en skrikende mangel etter kokker.

- Fremover vil problemet for mange bedrifter å få tak i nok og riktig arbeidskraft. En del går seg nok til når det blir lettere å reise inn og ut av landet, men koronakrisen har lagt igjen noen mer varige spor.

- Det blir ikke lett å fylle stillingene man trenger, og alt annet likt, vil det gi en høyere likevektsledighet, sier Olsen. Likevektsledighet er noe forenklet et ledighetsnivå som ikke skaper press i økonomien på lønninger og dermed også priser.

Lønnsjubel

Olsen sa på presentasjonen at arbeidsmarkedet er like stramt nå som det var før koronakrisen. Men med et strammere arbeidsmarked vil lønnsveksten ta seg opp de kommende årene.

Nordeas eksperter spår en lønnsvekst i år på 3 prosent, som ventes å stige mot 3,4 prosent i 2023. Det betyr en bedring i kjøpekraften, lønningene stiger mer enn prisveksten (rundt 2 prosent), altså reallønnsvekst.

- Vi tror at reallønnsveksten tar seg bra opp i takt med at arbeidsledigheten går ned. Med presstendenser i økonomien ligger det til rette for langt bedre lønnsoppgjør. Det er også en viktig årsak til at renten går opp. Ting går bra i økonomien, som gjør at vi tåler høyere renter, sier sjeføkonomen.

Og når ting går bra, går det mot høyere renter. Alle er overbevist om at Norges Bank setter opp styringsrenten 23. september til 0,25 prosent, og det går mot en tilsvarende økning i desember.

Les også: Vi betaler lønnen deres. Vi burde kunne forvente mer

Farvel til null

Nordea tror styringsrenten ved utgangen av 2023 ligger på 1,75 prosent, som ifølge Norges Bank er en normal rente. Nullrenteperioden i Norge er over.

- Vi er i en ny fase. Nullrentetiden er forbi, og boligfesten er over. Norges Bank virker ganske bestemt på at rentene skal tilbake til et mer normalt nivå, konstaterer Olsen.

- Når man reflekterer i ettertid, har nullrentepolitikken kanskje ikke vært riktig medisin i denne krisen. Krisen i økonomien har ikke kommet fordi det har vært en lav etterspørsel, men fordi koronarestriksjonene har begrenset tilbudet. Samtidig har nullrenten økt ulikhetene gjennom stadig høyere boligpriser.

- Hva med den fjerde smittebølgen, kan det dempe renteoppgangen?

- Nei, den betyr ikke noe med mindre det kommer nye, kraftige restriksjoner, svarer Olsen. Nordea har lagt inn en renteøkning i hvert kvartal neste år og altså to i år. I tillegg kommer en syvende økning på 0,25 prosentpoeng i løpet av 2023.

Betyr ingenting

- Øystein Olsen går av på nyåret som sentralbanksjef, betyr et lederbytte noe for rentesettingen?

- Vi skal ikke overdrive viktigheten av enkeltpersoner. Norges Bank har et sterkt embetsverk, der institusjonen betyr mer enn personen. Jeg endrer ikke mine anslag på grunn av det.

- Markedet er nok opptatt av om vi får en «due» eller «hauk», men pengepolitikken er forankret i et solid rammeverk, svarer navnebror Olsen. Han er ikke kandidat til ny sentralbanksjef.

Boligprisveksten er på vei nedover, og Nordea tror nå på et tilnærmet flatt boligmarked de neste to årene.

- Økte renter vil isolert sett trekke ned kjøpekraften, men samtidig går det bedre i økonomien, som gir flere i arbeid. Lønningene stiger, og økte renter og høyere lønnsvekst trekker hver sin vei. Derfor tror vi på en flat prisutvikling, men vi kan ikke utelukke at det blir nedgang noen steder, sier Olsen.

Ingen bonanza

«Bonanza-året» 2020 er vi ferdig med, et marked som minnet om 2016, da Norges Bank satte ned rentene etter oljekrisen. Men sentralbanken satte opp styringsrenten i 2018 og 2019, og da ble prisutviklingen i boligmarkedet ganske flat.

- Sett i ettertid har boligprisene vokst mye mer enn inntektene. Den viktigste grunnen til det, er rentenedgangen. Hvis vi ser fremover, er det én ting som er sikkert: Rentene skal ikke ned. Prisutviklingen blir mer i takt med inntektsutviklingen, sier Olsen.

Han har ingen tro på noe knekk i boligmarkedet som følge av høyere renter fremover og mener husholdningene godt tåler de ventede renteøkningene. Det skyldes at husholdningene netto har spart opp 200 milliarder kroner som følge av et lavere forbruk under koronakrisen.

Kronekursen har de seneste ti dagene styrket seg mot både euro og dollar, men er gjennom sommeren svekket til lavere nivåer enn det ekspertene så for seg (se grafen under).

10 er det nye 8

- Ja, hovedinntrykket er at kronen har utviklet seg svakere enn det vi trodde tidligere. Men underliggende har vi et positivt syn på kronen, som følge av de ventede rentehevingene. De er nok likevel ikke tilstrekkelig til å dra kronen så mye, erkjenner Olsen.

Og det som tidligere ble betraktet som en svak krone, er antakelig den nye normalen i årene fremover.

- 10 kroner for en euro tilsvarer kanskje 8 kroner for noen år siden. Kronenivåer under 10 mot euro kan bli sett på som sterkt, tror Nordeas sjeføkonom.

Den norske kronen har ikke vært notert til under 8 kroner mot euro siden slutten av 2013. Ifølge Nordea har rentens effekt på kronen de seneste årene vært svært begrenset.