Gå til sidens hovedinnhold

Gladmelding fra sjeføkonom: - Vi er enda mer optimistiske nå

Norsk økonomi er ved et vendepunkt, det er bare å gjøre seg klar til festen.

Nordea er ute med sine seneste markedsutsikter, der tittelen på rapporten er «Ved vendepunktet». Spådommen i den forrige rapporten fra slutten av januar var at norsk økonomi snur til sommeren. Nå nærmer vi oss raskt en bedring.

- Hovedbudskapet i rapporten er at vi er nær vendepunktet. Det er ikke lenge igjen før økonomien skyter fart. Vaksineringstempoet tar seg kraftig opp, og i løpet av sommeren er den voksne befolkningen ferdigvaksinert, sier en optimistisk sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til Nettavisen Økonomi.

- Det er gode utsikter til at vi kan oppnå flokkimmunitet tidligere enn det vi har trodd. Selv om vi tar bort AstraZeneca-vaksinen og Johnson & Johnson-vaksinen, vil jeg nesten si at det er positivt. Vaksinene vi sitter igjen med, er mye mer effektive, slik at vi kan bli kvitt smitten raskere.

Les også: Så mye forsinkes vaksineringen når Norge dropper AstraZeneca- og Janssen-vaksinene

Enda større optimister

Sjeføkonomen sier det er smitteverntiltakene og planen for vaksineutrullingen som det seneste året har styrt utviklingen i norsk økonomi. Og når Olsen ser det som har skjedd i andre land, gir det forhåpninger.

- Ja, konjunkturmessig ser vi at i land som er kommet lenger enn oss, vender livet gradvis tilbake. Hvis vi var optimistiske i januar, er vi enda mer optimistiske nå til tross for at smitteverntiltakene har vart litt lenger.

Han sier at siden den forrige konjunkturrapport, er de blitt enda mer trygg på at sommeren blir et ordentlig vendepunkt for norsk økonomi.

- Det er vanskelig å være eksakt på når vi passerer trinn fire i femtrinnsplanen, men på den andre siden av sommeren tror vi det meste er normalt. Det vil nok fortsatt henge igjen noen reiserestriksjoner, spår Olsen.

Les også: Mot tidenes kjøpefest: - Norge har ikke kommet ut av jappetiden

Kjøpefest

Og da går det mot kjøpefest. Gjennom koronapandemien har husholdningene – frivillig og ikke minst ufrivillig – holdt tilbake 10 prosent av det de sitter igjen med etter skatt.

Nordea spår at det private forbruket neste år vil øke med hele 9 prosent, etter en oppgang på 4,9 prosent i år.

- Husholdningene har fått en enormt god økonomi som følge av nedstengingen og smitteverntiltakene. Det nærmer seg 200 milliarder i mindreforbruk sammenliknet med et tilnærmet normalt liv. Dette mindreforbruket har avleiret seg i bankinnskudd, i fond og i aksjer.

- Det er god grunn til å tro at det ikke er pengene det står på. Vaksinene viser seg å være 95-97 prosent effektive. Folk vil erfare at dette er trygt, de aller fleste får jobbene tilbake, og ledigheten vil falle raskt over sommeren, sier en stadig like optimistisk sjeføkonom.

Langt nede på 2-tallet

Den registrerte arbeidsledigheten spås å falle til lave 2,5 prosent ved utgangen av året og kan havne helt ned mot 2,3 prosent ett år senere. Da er vi i så fall tilbake til nivåene før koronakrisen og press i deler av arbeidsmarkedet.

Med en lønnsvekst minst på linje med prisveksten og den store sparebufferen i bakhånd, blir husholdningenes økonomi mye bedre enn på veldig lenge. Olsen mener likevel det er ikke avgjørende for økonomien. Uansett er det mye penger som kan og skal brukes, og privat forbruk utgjør om lag halvparten av norsk økonomi.

Men det er et renteris bak speilet med bedre tider i sikte. Norges Bank har varslet fem-seks rentehevinger fremover. Markedet er delt i synet på om Norges Bank hever renten i september eller desember.

Les også: Godt nytt for låntakerne - dette kan stoppe Norges Bank

To økninger i år

Nordea holder på at Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng allerede i september, og at det kommer ytterligere en økning i desember.

- Vi sa allerede i januar at det går mot to hevinger i år, og det holder vi fast ved. Norges Bank vurderte i mars sannsynligheten til 50-50 for september eller desember. Det er fortsatt stor usikkerhet om vaksineutrullingen, men den er blitt mindre.

- Etter hvert som vi vaksinerer flere, vil smitten går ned. Da blir Norges Bank tryggere, og derfor tror vi de begynner i september, sier Olsen.

Nordea spår at styringsrenten er kommet opp til 1,25 prosent ved utgangen av 2022 og er oppe i 1,75 prosent i 2023. Det er mer enn det navnebror Øystein Olsen i Norges Bank har sett for seg. Hvis Nordeas eksperter får rett, indikerer det en typisk god boliglånsrente om to år på rundt 3 prosent.

Offensive

- Vi er litt mer offensive, men vi tror norsk økonomien henter seg igjen i raskt, og at inflasjonen blir noe høyere. Norges Bank har lagt til grunn at importprisene faller som følge av kronestyrkingen, men vi tror de kommer opp igjen

- Og så løftes rentene i Norge av rentenivået ute. USA kommer til å sette opp renten, sier Olsen.

- Men hva er et normalt rentenivå i Norge over tid?

- Norges Bank begynte da pandemien brøt ut med nullrenter «herfra til månen». Så er prognosen gradvis tatt opp. Det som oppfattes som normalt i markedet, av folk flest og av Norges Bank, er formet av nær forhistorie.

- Vi kan ikke komme fra at rentene de siste ti årene er preget av etterdønningene etter finanskrise, og at gjeninnhenting i de store økonomiene tok lang tid, sier Olsen. De seneste årene har en rente på linje med prisveksten i samfunnet vært «det normale».

-Samtidig har ikke tiåret etter finanskrisen vært normal, og det skjer ting i budsjettpolitikken til de store økonomiene som kan gi høyere renter fremover.

Les også: Forskning viser: Dette betyr rentene for boligprisene

Varig svakere

Og så har vi kronen, hva er normalt her? Mot euro ligger kronen fortsatt 15-20 prosent svakere enn historisk gjennomsnitt på 2000-tallet.

- Vi tror på en varig svakere krone mot euro. En krone i området 9,50-10 kroner er normalt fremover slik det ser ut nå, tror Nordeas sjeføkonom.

Nordea spår at vi ved utgangen av 2021 må ut med 9,75 kroner for 1 euro og 9,50 kroner mot slutten av 2022. Dollaren ventes å holde seg omtrent på dagens nivåer rundt 8,20 de nærmeste månedene, før kronen svekker seg til 8,35-8,40.

Boligprisveksten har nådd toppen etter et heftig år i markedet. Olsen sier rentekuttene i fjor er ene og alene grunnen til de økte boligprisene. Denne effekten er i ferd med å tømmes ut, ettersom rentene er på vei opp.

- Det trekker isolert sett boligprisene ned, men vi får også en god lønnsvekst. Vi tror på en utflating av boligprisene, men kan ikke utelukke et fall. Manien i boligmarkedet det seneste året har vi i hvert fall lagt bak oss.

Helt riktig

Nordeas seneste markedsrapport er ferdig rett før dagens reviderte nasjonalbudsjett legges frem. Olsen legger ikke for mye vekt på dette budsjettet, som hvor stort underskuddet er på statsbudsjettet. Med det nye anslaget vil regjeringen bruke hele 3,7 prosent av Oljefondet, godt over den langsiktige uttaksgrensen på 3 prosent.

- Underskuddet er mer et uttrykk for hvor kraftig smitteverntiltak vi har og hvor store utbetalinger det er til støtteordningene. Det har vært helt riktig å bruke mye oljepenger for å holde næringslivet i live og kan ikke sammenliknes med tradisjonell oljepengebruk.

- Støttetiltakene har lite å gjøre med stimulanser til økonomien, de er mer å betrakte som ledighetstrygd. At budsjettunderskuddet blir mindre i år enn i fjor, betyr ikke at statsbudsjettet er blitt strammere, men at det er mindre behov for støtteordninger, sier Olsen.

Underskuddet i statsfinansene vil falle kraftig i 2022, fordi vi ytterligere slipper opp på smitteverntiltakene. Det reduserer igjen behovet for støtteordninger til bedriftene.