Saken oppdateres forløpende og fra pressekonferansen k 9.

– Vi er på vei inn i en nedgangskonjunktur, sa forsker ved SSB Roger Hammersland på pressekonferansen fredag.

Han fremhevet blant annet at Europas økonomi går en vanskelig tid i møte. SSB ser blant annet for seg at energikrisen vil strekke seg over flere vintre.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin ferske konjunkturrapport at nye prognoser anslår betydelig lavere vekst i i norsk økonomi fremover sammenliknet med utviklingen så langt i år. Det er det negative i rapporten.

– Aktiviteten i økonomien ligger på et nivå vi anser som normalt, men det er ikke en normal situasjon i norsk økonomi, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding. Men nervøse låntakere kan snart puste lettet ut.

Ifølge prognosene når styringsrenten en topp på 3 prosent i begynnelsen av neste år, altså på til sammen 0,50 prosentpoeng fra dagens nivå på 2,5 prosent. Deretter viser beregningene at renten skal senkes igjen allerede mot slutten av 2023.

2 prosent i 2024

– Når vi nærmer oss 2024, anslår vi at arbeidsledigheten vil ha økt noe, inflasjonen vil ha kommet ned og produktiviteten vil ha tatt seg opp. I en slik situasjon vil Norges Bank mest sannsynlig redusere renta noe, trolig ned mot 2 prosent i 2024.

– Aktivitetsnivået vil likevel fremdeles være konjunkturnøytralt i 2024-2025, men flere økonomiske forhold vil normaliseres, sier Thomas von Brasch.

Men boligmarkedet har snudd. SSB mener det utover høsten skjedd et tydelig retningsskifte i boligmarkedet. Ifølge deres beregninger vil boligprisene fortsette å falle gjennom resten av året og store deler av neste år. Spådommen er et fall på 8 prosent fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023. For 2023 som helhet er spådommen en nedgang på 5 prosent.

Den totale prisveksten i år er så langt på godt over 7 prosent når vi korrigerer for strømstøtten. Ferske tall fredag viser at årsveksten dempet seg til 6,5 prosent i november, en god del lavere enn det ekspertene så for seg. Veksten var likevel høyere enn det Norges Bank spådde.

SSB venter at inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI), vil falle til 5,8 prosent for hele året. Neste år ventes det at prisveksten blir 4,9 prosent, men beregningene viser at den skal kraftig ned mot slutten av året.

Taper kjøpekraft

– Den største usik­kerheten knyttet til konsumprisutviklingen neste år er i hvilken retning energiprisene tar veien, sier Thomas von Brasch.

Lønnsveksten ser ut til å bli 3,9 prosent i inneværende år. Det en samlet nedgang i kjøpekraften på 1,9 prosent, husholdningene får en god del mindre å rute med. Det blir en bedring neste år, men en liten såkalt reallønnsnedgang på 0,2 prosent, er spådommen.

– Mange vil nok ønske å få kompensert for nedgangen i kjøpekraft, men det er lønnsomheten i frontfagene som legger rammen for hvor høyt lønnsoppgjøret kan bli til neste år. Selv om deler av frontfaget sliter med høye priser på innsatsfaktorer, bidrar høye produsentpriser, spesielt innen konsumvareindustrien, til at den samlete lønnsomheten likevel blir god, sier von Brasch.

Den gode nyheten er at etter hvert som prisveksten faller, ventes reallønnsveksten å ta seg opp, til rundt 2 prosent årlig i 2024 og 2025. Det betyr at lønnsveksten ligger en god del over den antatte prisveksten.

Ledigheten øker

Selv om mange sliter med både høye matvarepriser og strømpriser og stigende renter, er arbeidsledigheten lav. Dårligere tider både ute og hjemme gjør at ledigheten vil stige.

– Med svakere vekstutsikter internasjonalt, og lavere etterspørsel i mange næringer, vil presset i arbeidsmarkedet etter hvert dempes. Vi anslår at arbeidsledigheten vil stige til 3,7 prosent i 2023, og deretter øke gradvis i årene framover til i overkant av 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.

SSB venter en vekst i fastlandsøkonomien neste år på 1,2 prosent.. Det er noe lavere enn i forrige rapport (se nedenfor). Den totale veksten anslås til 1,8 prosent, en klar nedgang fra i år. Årslønnsveksten vil stige, men altså ikke nok til å hindre litt mindre å rutte med. Under kan du se de samlede anslagene for årene fremover.

Dårligere tider

Konjunkturrapportene fra SSB kommer fire ganger i året, den forrige rapporten kom i september. Da var overskriften og vinklingen at en høy inflasjon sender norsk økonomi ut i en lavkonjunktur. Med andre ord er prisveksten i Norge nå så høy at det går mot dårligere tider i Norge.

SSB spådde blant annet i september at veksten i fastlandsøkonomien skulle falle til 1,5 prosent neste år, en halvering fra i år. Men, Norges Bank ventet i september en nedgang neste år på 0,3 prosent og var derfor klart mer pessimistiske. DNB Markets skriver i morgenrapporten at det blir interessant å se om dette spriket i anslagene for økonomien blir videreført i de kommende rapportene fra de to institusjonene.

SSB ventet for tre måneder siden at rentene skulle opp ytterligere 1 prosentpoeng. Siden den forrige rapporten kom 9. september, har Norges Bank satt opp styringsrenten med til sammen 0,75 prosentenheter til 2,50 prosent i november.

De fleste ekspertene spår en ytterligere økning på 0,25 prosentpoeng når Norges Bank har rentemøte 15. desember.