Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag morgen viser at prisene i Norge steg med 0,1 prosent fra november til desember. De seneste tolv månedene har den totale prisveksten vært på 5,9 prosent. Uten strømstøtteordningen ville den totale prisveksten ha vært på 7,1 prosent i desember.
Den viktige, underliggende prisveksten (se nederst i artikkelen) er det seneste året på 5,8 prosent etter en økning på 0,4 prosent i årets siste måned.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikker har fra desember 2021 til desember 2022 økt med 11,5 prosent.
Entypisk barnefamilie bruker ifølge SIFO 2022 12.000–13.000 kroner på mat i måneden, noe avhengig av barnas alder. De utgiftene kan få et jafs fra og med februar, det skal vi komme tilbake til.
Pizza og pålegg opp 40 prosent på ett år: – Ekstremt
Typiske julevarer
– I desember var det tilbud på en del typiske julevarer, noe som ikke har vært helt uvanlig de siste årene, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB. I november steg matvareprisene med 12,7 prosent på årsbasis.
– Grunnen til det er at vi så en uvanlig svak prisreduksjon i desember 2021 enn det som har vært vanlig de foregående årene. Det gjør at vi får en liten nedgang i tolvmånedersveksten i desember 2022, fortsetter han.
Til tross for tilbud og reduserte priser den siste måneden er mat- og drikkevarer mye høyere enn for ett år siden.
– Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å være det som bidrar mest til at tolvmånedersendringen i KPI holder seg på et høyt nivå, sier Kristiansen.
Sentralbanksjefen om rentekjøret: – Vi kjenner på et stort ansvar
Strømprisene trakk ned
Den viktigste årsaken til at tolvmånedersveksten i KPI gikk fra 6,5 prosent i november til 5,9 prosent i desember, er utviklingen i strømprisene. Fra november til desember 2022 falt elektrisitetsprisene inkludert nettleie i KPI med 4,1 prosent.
– For det første var det flere som fikk strømstøtte i desember enn i november, ettersom den månedlige spotprisen oversteg 70 øre i alle de fem prisområdene i Norge. Isolert sett demper det veksten i strømprisene, sier Kristiansen.
– For det andre ble strømprisene redusert for husholdninger med standard variabelpris-kontrakter, fordi prisene blir justert med etterslep, mens strømstøtten øker også for disse forbrukerne når spotprisen øker. Det førte til at strømprisene gikk ned fra november til desember totalt sett.
Prisene på drivstoff og smøremidler falt 8,8 prosent fra november til desember 2022. Prisfallet er kraftigere fra november til desember enn tilsvarende periode i 2021.
Eksperter: 2023 blir enda dyrere
Renteøkningen utsettes
DNB Markets ventet en klar nedgang i den samlede prisveksten, fra 6,5 prosent i november til 6,1 prosent nå i desember. Meglerhuset spådde at kjerneinflasjonen de seneste tolv månedene hadde falt fra 5,7 prosent til 5,4 prosent. Det er lavere enn markedsforventningene, som lå på henholdsvis 6,3 prosent og 5,7 prosent
Meglerhuset skriver i morgenrapporten tirsdag at en nedgang i prisveksten trolig vil gi en utsettelse av neste renteheving til mars. Slik gikk det altså. Men rentemarkedet priser inn rundt 50 prosent sannsynlighet for en økning på 0,25 prosentpoeng allerede i neste uke.
Kjempeunderskudd for Oda
Handelsbanken Capital Markets skrev i morgenrapporten mandag at kjerneinflasjonen tok markedet på senga i november ved å avta til 5,7 prosent, etter en årsvekst 5,9 prosent i oktober. Også de ventet at denne prisveksten flatet ut på 5,7 prosent i desember.
Det skyldes i hovedsak såkalte base-effekter: Månedsveksten i kjerneprisene var uvanlig frisk i desember 2021. Hvis månedsveksten blir lavere i desember 2022, faller årsveksten. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken trakk på forhånd fram nettopp utviklingen i matvareprisene.
– Av de viktigste kategoriene finner du så klart matvareprisene, hvor vi fort kan se at årsveksten tok seg ytterligere noe opp i desember, til 13,5 prosent, etter 13 prosent i november. Vi er imidlertid mer spent på matvareprisene etter neste runde med prisjustering i februar, uttalte han til Nettavisen før tallene ble kjent.
I en kort oppdatering etter tallene skriver meglerhuset at slik tallene kommer inn om dagen, er det fortsatt all grunn til åt ro at vi får en ny renteheving i første kvartal. Spådommen er at økningen kommer i (mars.
Toppen ikke nådd
Det som kan være dårlig nytt for lånekundene og husholdningene, er at selve toppen for kjerneinflasjonen fortsatt ligger foran oss. Både Handelsbanken og Norges Bank ser for seg en videre stigning gjennom januar og februar.
– Den underliggende prisveksten er sterk fremdeles, konstaterer Hov.
Norges Bank anslår i sine pengepolitiske rapporter (økonomiske prognoser) fire ganger i året prisveksten for de kommende månedene. I rapporten fra desember spådde Norges Bank en samlet prisvekst fra desember 2021 til desember 2022 på 6 prosent og en underliggende prisvekst på 5,7 prosent.
Norges Bank var denne gangen tett opp til markedsforventningene. Sentralbanken venter en økning i kjerneinflasjonen til nærmere 6 prosent for januar og februar, bortimot 7 prosent i total prisvekst.
Advarer mot regjeringens forslag: – Da får vi enda høyere matpriser
Opp 10 prosent?
For, 1. februar går det mot kraftige nye prisjusteringer for matvarer når produsenter og dagligvarekjedene har forhandlet ferdig. Kilder i butikkjedene sa til NRK før jul at økningene kunne bli opp mot 10 prosent. I så fall snakker vi om 1200–1300 kroner i økte månedlige matvareutgifter for en barnefamilie.
Leverandørene skylder på økte kostnader. Orkla-sjef Nils K. Selte uttalte til Nettavisen i oktober at de opplevde en kostnadsøkning på 18–20 prosent sammenlignet med 2021.
I januar blir også husleiene indeksert opp. Handelsbanken mener inflasjonstallene blir svært viktige inn mot de kommende rentemøtene i Norges Bank. Det første møtet er allerede 19. januar, et såkalt mellommøte. Sentralbanken har vært tydelig på at renten kan settes raskere opp dersom det er tegn til at den høye inflasjonen fortsetter.
Gladmelding fra SSB: Rentenedgangen kommer neste år
På etterskudd
Nettavisen skrev i november at Norges Bank konsekvent undervurderte prisstigningen fra og med februar i fjor, sentralbanken var blitt hengende etter med rentehevingene. Denne gangen traff sentralbanken langt bedre.
Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Det er denne inflasjonen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter. Målet over tid er en kjerneinflasjon rundt 2 prosent, så vi ligger langt over dette målet.