De fleste har for lengst fått med seg at strømprisene er på rekordhøye nivåer.

Nettavisen og andre medier publiserer daglig artikler om årsakene og konsekvensene av at strømmen på enkelte tidspunkt har kostet opp mot fire og fem kroner per KWh inkludert avgift.

Mens både privatpersoner og bedrifter roper etter hjelp fra staten for å komme seg gjennom vinteren, mener økonomiprofessor Victor D. Norman at nordmenn bør rope hurra for de høye strømprisene.

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver den tidligere arbeids- og administrasjonsministeren at nordmenn bør juble over at vi får så godt betalt for den fornybare kraften vi selger til utlandet. Han stusser over at vi ikke jubler på samme måte over økt strømpris som med økte olje- og gasspriser.

– Det er et friskt innlegg du har på trykk i DN om de høye strømprisene..., får Nettavisen sagt før Norman bryter inn:

– Friskt? Det er jo helt sant. I Norge har vi en forestilling om at kraften skal være billig. Det skjer samtidig som utlandet skriker etter fornybar energi og vi står midt i en klimaomstilling. Vi må tenke nytt og huske på at det er bra at vi kan eksportere ren kraft til utlandet, sier Norman.

Les også: Én ting er kraftig underkommunisert som årsak til de skyhøye prisene.

Milliardoverskudd

De rekordhøye strømprisene gjør at staten vil hente inn 11 milliarder kroner mer enn normalt på skatter, avgifter og utbytter fra kraftselskapene, ifølge Energi Norge. Kommuner med kraftinntekter kan regne med fire milliarder kroner mer enn normalt, ifølge beregningene.

Kraftproduksjonen er verdifull både i konkret og overført betydning, mener Norman. Den sikrer Norge betydelige ekstrainntekter når prisene er høye, og den hindrer fossile strømkilder som kull og gass til å ta større andeler av kraftproduksjonen.

– Men vi bruker en langt større andel av strømmen selv enn vi bruker oljen og gassen vi produserer? Så da er det kanskje ikke så rart at vi jubler over høye oljepriser og blir nedtrykte når kraftprisene går opp, eller?

– Kraften har vært billig lenge nå. Jeg unner folk å ha kjøpekraft, og staten bør kompensere forbrukerne når det kommer et strømsjokk som nå. Men kraften bør heller ikke være så billig at vi kaster den bort og varmer opp rom som står tomme, sier Norman.

NHH-professoren minner om at nordmenn i det lange løp hvert år blir kompensert for økte priser i inntektsoppgjøret, inkludert strømprisene - som er en del av konsumprisindeksen. Men når det kommer ekstreme utslag slik som nå, må det engangstiltak til, understreker Norman.

– Tittelen på innlegget ditt er «hurra for strømprisene». Det er kanskje litt satt på spissen, men tror du ikke det er en provoserende beskjed for forbrukere som sliter med å betale regningene nå?

– Det er ikke satt på spissen. Norge tjener godt på at prisene går opp, og det kan vi rope hurra for. Norske forbrukere kan kompenseres fullt ut uten at staten går i minus av den grunn. For europeerne er det verre.

- En provokasjon

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen, har fått med seg Normans syn på strømsaken.

- Dette er en provokasjon, men dette viser jo bare høyresidens sanne ansikt. En rimelig pris til forbruker har vært en viktig del av vårt velferdssamfunn, på lik linje med vannforsyning og annen infrastruktur. Vi har mye vær, kulde og vind i vårt land, og strøm til en rimelig pris har vært et viktig gode.

- I tillegg vil disse strømprisene gi et tilbakeslag når kraftkrevende industri skal reforhandle sine kontrakter. De vil miste sin konkurranseevne med disse kraftprisen. Da står vi igjen med olje og gass som den eneste lønnsomme industrien, og dette igjen vil gå utover det grønne skiftet.

- Har han ikke et poeng? Statens tjener mange milliarder ekstra - de kan jo omfordeles tilbake til samfunnet?

- Det er en sannhet med modifikasjoner. Det offentlige har også store ekstra utgifter på grunn av høye strømpriser, mens deler av inntektene går lederbonuser og kommunikasjonsavdelinger i kraftselskapene, som Statkraft-sjefen som tjener 5,6 millioner i året.

Marhaug har begrenset tro på at overskuddet sluses tilbake til «vanlige folk»:

- Folk flest har jo ikke noe privat oljefond, de har regninger som må betales.