Gode lån dyrere enn dårlige

Foto: Paul Weaver (Paul Weaver - Nettavisen)

Mystiske resultater på opplysningstjeneste.

07.03.11 21:32

Er godt sikrede boliglån dyrere enn lavt sikrede?

Landets største boliglånsbarometer finner du på finansportalen.no. NA24 er flittig bruker av databasen. I den nylig publiserte artikkelen «Her er landets verste boliglån» dannet tallene fra finansportalen.no grunnlaget.

I artikkelen plukket vi ut de ti dyreste boliglånene for to foskjellige boliglån. Ett lån på to millioner kroner med lav sikkerhet, og ett lån med god sikkerhet på en million kroner.

Observante lesere oppdaget noe høyst merkelig med tallene. Sikre lån er dyrere enn usikre lån!

Som oversikten over de dyreste lånene viste (se tabell nederst) er de ti høyeste boliglånsrentene for lånet med god sikkerhet i snitt høyere enn for lånet med lav sikkerhet. Gjennomsnittlig effektiv rente for de ti verstinglånene på det lavt sikrede lånet er 4,76 prosent. Gjennomsnittlig effektiv rente for de åtte verstinglånene på det godt sikrede lånet er 5,47. Hvordan er dette mulig?

Store lån billligere enn små
Vi spurte sjefen for Finansportalen daglig leder Elisabeth Realfsen.

- Jeg er enig i at dette er et snodig funn. Men det forteller om en realitet på boliglånsmarkedet som det ikke ligger opp i dagen, sier Realfsen.

Hun forklarer:

- God sikkerhet tilsier jo vanligvis lavere rente enn dårlig sikkerhet. Når funnene dine går i stikk motsatt retning, kan det rett og slett skyldes at det er en tendens at høyere lånebeløp gir lavere rente, og at det gis “kvantumsrabatter” ved opptak av boliglån. Vi har selv observert slike forekomster, men jeg er i skrivende stund usikker på hvor sterk denne tendensen er i markedet, og om det er et gjennomgående fenomen at folk får lavere rente jo mer de låner, sier hun.

Nesten ett prosentpoengs forskjell
Altså – jo høyere lånesum – dess lavere rente.

Ett eksempel er boliglån hos DnB NOR. Nominell rente for boliglån på under én million kroner er i skrivende stund 4,4 prosent (ikke helkunde). Renten synker til 3,8 prosent hvis lånet er på over en million kroner, men mindre enn to millioner kroner. Bankens laveste boliglånsrente får kunder (ikke helkunder) som tar boliglån på mer enn to millioner kroner. Renten for slike lån er 3,5 prosent – hele 0,9 prosentpoeng lavere enn for dem som tar det lillie boligånet.

Et annet merkelig funn i tallene fra finansportalen er at de ti laveste boliglånsrentene for det sikre lånet kun er marginalt lavere enn for lånet med lav sikkerhet.

Gjennomsnittlig effektiv rente for de ti beste boligånene for det sikre lånet 3,536 prosent. For lånet med lav sikkerhet er snittrenten for de ti billigste lånene 3,581 prosent. En differanse på kun 0,045 prosentpoeng.

Forklaringen er den samme ifølge Realfsen.

- Dersom det gjennomgående er kvantumsrabatter ved høye lånevolumer, vil det trekke prisene i motsatt retning av hva sikkerhetsnivået skulle tilsi, sier hun.

Usikre verstingtall
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i ABC Penger støtter Realfsens forklaring, men har en viktig tilleggsforklaring.

- Gjennomsnittstallene sier egentlig ingen ting fordi artikkelen sammenligner lån på én og to millioner. Da blir det en viss forskjell i effektiv renteberegning, men dette har liten betydning. Viktigere er det at lån prises ulikt avhengig avhengig av om det er én eller to millioner kroner som lånes, sier Pedersen.

Men den viktigste forklaringen ifølge Pedersen er at det å sammenligne priser i bånn finansportalens liste gir stor usikkerhet.

- Bunnen av listen ikke inneholder lån som ikke er sammenligbare i det hele tatt. I disse listene er det ofte tilfeldig hve som kommer på bunnen, dette avhenger mye av hvordan bankene legger inn tallene sine. I mange tilfeller er det overhodet ikke samme sikketsklasse som blir sammenlignet. Bunnlistene må renses ganske kraftig for å få en korrekt og sammenlignbar liste, sier Pedersen.

Dette stemmer ikke helt ifølge Realfsen.

- Vi har ikke noen grunn til å tvile på kvaliteten på datagrunnlaget vårt. Riktignok finner vi litt rusk og rask når vi foretar større kontroller, men det store bildet er at bankene stort sett registrerer sine priser og produkter riktig, og er relativt flinke til å oppdatere prisene hos oss, sier sejfen for finansportalen.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.