Gunnar Stavrum

Gode nyheter: Lavere prisstigning gir håp om at rentene også blir lavere fremover

GODE NYHETER: Lavere prisstigning gir gryende håp om at rentene ikke skal like mye opp som mange har trodd. Det er populære nyheter for finansminister Siv Jensen.

GODE NYHETER: Lavere prisstigning gir gryende håp om at rentene ikke skal like mye opp som mange har trodd. Det er populære nyheter for finansminister Siv Jensen. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Maten blir billigere og prisstigningen faller. Med litt flaks blir det også lavere renter enn fryktet.

I neste uke setter Norges Bank opp rentene med 0,25 prosent, hvis markedet får rett. Men så er det ikke umulig at neste rentehopp utsettes til desember, hvis det i hele tatt kommer.

- Risikoen for at inflasjonen kan falle har økt moderat etter dagens tall og vil bidra til å øke sjansen for en renteøkning i desember i stedet for i september, skrive DNB-analytiker Kyrre Aamdal i sin rapport.

Det er Norges Banks dilemma: Hvis alle andre kutter renten, er det vanskelig å gå mot strømmen.

Dette er gode nyheter for den jevne nordmann som har jobb og boliglån. Med et ok lønnsoppgjør i bunn er utsiktene lavere prisstigning enn forventet - og kanskje - lavere renteoppgang enn fryktet.

PRISSTIGNINGEN FALLER: Konsumprisindeksen (grønn linje) har falt jevnt og trutt det siste året. Markedet er mest interessert i den lyseblå linjen, som viser prisutviklingen bortsett fra avgiftsendringer og energivarer.

Prisstigningen uten avgiftsendringer og energi økte med 2,3 prosent siste år - mot en markedsforventning på 2,6 prosent. Norges Banks mål er å ha inflasjonen rundt 2,0 prosent, og det viktigste hjelpemiddelet er å sette renten opp for å «kjøle ned» økonomien litt.

Utfordringen er at Norges Bank heller ikke vil at den norske kronen skal bli for sterk (den blir sterkere når renten settes opp). Men akkurat nå er kronekursen så svak at den risikoen neppe hindrer sentralbanken i å sette opp renten 0,25 prosent i neste uke.

NÆRMER SEG MÅLET: Prisstigningen var under forventningen, og nærmer seg målet på 2,0 prosent i året.

- Inflasjonen i mai var lavere enn i april. Kjerneinflasjonen er nå litt på nedsiden av Norges Banks anslag,men ikke så mye at det vil få særlig påvirkning, skriver Nordeas makroøkonom Erik Johannes Bruce i sin vurdering.

Det store spørsmålet er hvordan Norges Bank vil reagere på at Norge etterhvert blir en enslig svane som setter opp rentene, når andre setter renten ned. I USA blir det stadig mer sannsynlig at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vil kutte rentene allerede i neste måned.

En undersøkelse Bloomberg har gjort blant analytikere viser at halvparten tror på et rentekutt i juli, mens man er nærmest bombesikre på kutt til høsten.

Les sak på Financial Times (bak betalingsmur): Sjansene for at Fed kutter renten øker mens handelskrigen eskalerer

Hvis USA kutter mens Norge hever, så vil dollarkursen svekkes i norske kroner - og gjøre norske varer dyrere i utlandet. Det er Norges Banks dilemma: Hvis alle andre kutter renten, er det vanskelig å gå mot strømmen.

Heldigvis er også norsk økonomi generelt mot strømmen. Ferske tall viser at sysselsettingen øker, bedriftene trenger flere ansatte og at mange ansatte kan håpe på høyere lønninger fremover.

Nordeas Erk Bruce peker på dilemmaet: - Det er ingen tvil om at Norges Bank vil øke renten i juni og innenlandsargumenter for å heve rentene langs rentebanen er sterk. Det store spørsmålet er hvor mye vekt Norges Bank vil legge på internasjonal usikkerhet.

De aller fleste tror at Norges Bank neglisjerer dette og setter opp rentene torsdag 20. juni, slik at norske låntakere kan ruste seg for et ubehagelig brev før ferien. Hvis banken din også setter opp renten med 0,25 prosent, så koster det deg en tusenlapp i måneden gitt et lån på fem millioner kroner.

Etter skatt blir det rundt 160 kroner i merutgifter per måned per million kroner du har i gjeld - og tilsvarende mer i renteinntekter hvis du har formue.

Her kan du lese mer: Hvordan påvirker styringsrenten deg?

For de aller fleste betyr disse små skrittene svært lite i hverdagen, men Norges Bank har varslet at det mest sannsynlige er at styringsrenten vil øke fra 1,0 til 1,75 prosent det neste året.

I dag ligger de beste flytende lånerentene på rundt 2,3 prosent, mens du kan binde renten på 2,7 prosent de neste tre årene, og 3,2 prosent de neste ti årene.

Sjekk selv: Se hvordan bankene slår ut hos Finansportalen

Konklusjon: Gryende tegn tyder på at renteoppgangen blir mindre enn forventet, og det er fortsatt billig å forsikre seg mot overraskelser.

PS! Hva mener du? Bør Norges Bank sette opp rentene, eller bør de ta en pause og se utviklingen litt an? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.