Gå til sidens hovedinnhold

Gode nyheter til alle med boliglån

- Vi er fortsatt i ketchup-fasen, det er mer ketchup på flasken.

HOTEL BRISTOL (Nettavisen Økonomi): Norges Bank signaliserte på rentemøtet i september at styringsrenten kan bli satt opp syv ganger innen utgangen av 2024. Den første økningen kom nå i september, den neste kommer høyst sannsynlig i desember.

Går det som sentralbanken tror, er styringsrenten oppe i 1,75 prosent om tre år, en typisk boliglånsrente på over 3 prosent. Det tror Haugland er for høyt.

- Vi tror Norges Bank ender på 1,25 prosent i slutten av 2022, og at styringsrenten ikke går videre opp til 1,75 prosent, sa Haugland på en boligkonferanse i regi av Eiendom Norge og Finans Norge i Oslo tirsdag. Overfor Nettavisen Økonomi utdyper sjeføkonomen:

Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!

Ingen nedkjøling

- Vi tror at slik økonomien vil bli seende ut ved inngangen til 2023, vil de som sitter i rentekomiteen i Norges Bank ikke kjøle ned økonomien ytterligere eller øke renten videre av andre hensyn, som finansielle ubalanser.

Finansielle ubalanser er typisk en uønsket sterk gjeldsvekst eller en altfor kraftig økning i boligprisene.

- Så når tror dere Norges Bank setter opp rentene fremover?

- Vi ser for oss en økning nå i desember, en i mars og i juni neste år, og så ytterligere en økning i løpet av andre halvår i 2022. Den kommer enten i september eller desember, svarer Haugland. Men så er det ifølge sjeføkonomen stopp.

Les også: Nå gjelder det å følge med: - Dette vil ikke banken fortelle deg

Mye ketchup

Haugland avviser ikke at det kan komme overraskelser på oppsiden, altså at det kan går bedre i norsk økonomi enn ventet.

- Vi er fortsatt i ketchup-fasen, det er mer ketchup på flasken. Både bedrifter og husholdninger kan benytte seg av tjenester på en helt annen måte.

- Men etter vårt syn kommer veksten i økonomien til å ha dabbet veldig av. Og hvor lenge varer ketchup-effekten? spør sjeføkonomen retorisk. Ketchup-effekten nå er den store veksten i økonomien i takt med gjenåpningen av samfunnet.

Ellevilt

Men denne effekten kan ikke vare evig. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener både Norges Bank og spesielt Finansdepartementet er altfor optimistiske i synet på den private forbruksveksten neste år.

- De elleville elleve prosentene, som jeg kaller det, sa Andreassen på seminaret, med henvisning til Finansdepartementets anslag.

Norges Bank tror husholdningene vil øke forbruket med 9,6 prosent neste år, Finansdepartementet med hele 11,1 prosent, mens DNB nøyer seg med drøyt 7 prosent. Jan Ludvig Andreassen er nede på 5-6 prosent og en total vekst i økonomien på rundt 2 prosent.

- Hvis det mot formodning skulle være slik at forbruksveksten topper på det tidspunktet, at det er det som driver økonomien fremover, er situasjonen litt annerledes, sier Haugland om norsk økonomi om et drøyt år.

Les også: Støre lover storrengjøring i arbeidslivet

Moderat

Men sjeføkonomen tror vi da er inne i en periode med moderate lønnsoppgjør. Det er ingenting nå som tilsier at temperaturen i norsk økonomi er er mer enn «lunken».

- Veksten i økonomien bra, men ikke så bra som den var før i tiden. Etter 2022 beveger vi oss ganske parallelt med slik det var før koronapandemien. Vekstbanen blir mer moderat, sa Haugland på seminaret.

- Lønnsveksten har begynt å følge et annet spor. Mens veksten tidligere har vært på 4-5 prosent, har vi lagt oss mer rundt 3 prosent. Det tror vi også vil være tilfellet i årene fremover.

- Er Norges Bank for optimistisk i sine anslag?

- Det er et sammensatt bilde. Men om ikke forbruksveksten er urealistisk, har vi lagt oss på en mer forsiktig linje, svarer Haugland diplomatisk.

Rentejoker

Så har vi for tiden veldig høye energipriser, som blant annet gir en sterkere krone. Haugland tror de høye prisene kan være midlertidige.

- Inflasjonen er et problem i form av at den trekker inn kjøpekraften når du tar med energiprisene. Det som skjer med kronekursen nå, er knyttet til elprisene og olje- og gassprisene. Det er en joker når det gjelder rentesettingen

Jan Ludvig Andreassen frykter en veldig sterk krone som følge av større renteforskjeller mot utlandet. Haugland avdramatiserer forskjellene.

- Norges Bank er alene om å ha begynt med renteøkningene, men internasjonalt er det en kraftig reprising av renteforventningene. Vi er i forkant, men ikke alene, og de andre landene gjør det på grunn av inflasjonen. De tør ikke miste kontrollen, sier Haugland om renteforventningene ute.

Lavere kronekjøp

I tillegg kjøper Norges Bank veldig mye kroner som følge av underskuddet på statsbudsjettet. Det bidrar til å trekke opp kronen.

Disse kronekjøpene skjer for å finansiere uttakene fra Oljefondet, som er plassert i utlandet: Vi selger valuta og kjøper kroner når vi selger oss ned. Menmed en kraftig nedgang i oljepengebruken neste år vil behovet for kronekjøpene falle tilsvarende.

- De har ennå ikke begynt å trappe ned disse kjøpene til budsjettet, som de åpenbart er nødt til å justere. Og så er det en veldig sterk oppgang i inntektene til olje- og gass-selskapene. Det gjør at selskapene har behov for å veksle om til kroner for å betale skatt, sier Haugland.