Gå til sidens hovedinnhold

Godt nytt for låntakerne - dette kan stoppe Norges Bank

Låntakere som frykter rentehevinger fremover, kan håpe på en langvarig sterkere krone.

Vår sentralbank har vært blant de aller første til å varsle rentehevinger fremover. Den europeiske sentralbanken har derimot signalisert rekordlave renter i lang tid.

Norges Bank signaliserte i mars at den første rentehevingen kommer i andre halvår, og at det går mot fem eller seks rentehevinger frem mot2024. Anslagene er naturlig nok heftet med stor usikkerhet, ikke minst med hva som skjer med vaksineringsprogrammet.

Men DNB Markets spør nå i et notat om Norges Bank må roe ned litt. En betydelig og vedvarende kronestyrking kan få Norges Bank til å ta det mer rolig i rentesvingene.

- Det er rentedifferanser som følge av at Norges Bank hever alene, som er grunnen til at man spør seg om det kan bli sterkere krone.

Les også: Handelsbanken tror vaksinekaos kan slå ut i boliglånsrenten din

Kjepper i hjulene

- Notatet er en drøfting og en respons på konkrete spørsmål vi har fått om Norges Bank kan heve rentene. Mange har stillet oss spørsmålet om en forventet kronestyrking kan stikke kjepper i hjulene for sentralbanken, sier økonom Oddmund Berg i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

- Og hva er svaret på det spørsmålet?

- Først og fremst ser det ikke helt ut som det skal skje. Det krever en ganske varig og betydelig kronestyrking. I vår seneste oppdatering finner vi ingen faktorer om tilsier en kronestyrking av denne arten, svarer Berg.

Blir kronen for sterk, kan både inflasjonen og veksten bli for lav. Da må Norges Bank holde rentene lave i en lengre periode enn de hadde tenkt.

Desember

I notatet mener Berg det er rimelig å anta at Norges Bank vil være forsiktig med å forstyrre gjeninnhentingen i økonomien. Da må ikke sentralbanken være for aggressiv med rentehevningene fremover.

- Når tror dere at den første økningen fra Norges Bank kommer?

- I desember. Dagens tall for BNP-veksten er veldig i tråd med våre anslag. Veksten er nedjustert, og vi ser tydelige effekter av nedstengingen.

- Hva er viktigst for renteprognosene fremover?

- Det blir spennende å se konklusjonen rundt AstraZeneca-vaksinen, hvor mange doser som blir satt. Fremover handler alt om å komme opp på normale aktivitetsnivåer, og det styrers av smitteverntiltakene. Da er vi tilbake til vaksineutrullingen, svarer Berg.

Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe

Viktig for veksten

En svak eller sterk krone er viktig for veksten i norsk økonomi. Ifølge Norges Banks egne beregninger fra 2018 kan en kronesvekkelse på 10 prosent føre til 3-4 prosent høyere eksport og 1-2 prosent lavere import i året.

Anslagene baserer seg på data fra årene 2013 til 2017. Konklusjonen var at svekkelsen hadde stor betydning for oppsvinget vi da hadde i norsk økonomi. En tilsvarende styrking kan svekke veksten i norsk økonomi med 1 prosent(poeng).

- Hvor sterk og langvarig kronestyrking snakker vi om som kan hindre de varslede rentehevingene?

- En styrking på 10 prosent er betydelig. Når det gjelder varighet, bør vi nærme oss et år, det holder ikke med et par måneder. To måneder har ikke så mye å si for inflasjonen og bedriftenes investeringsbeslutninger.

1 euro – 9,20

Styrker kronen seg med 10 prosent mot euro, vil si at den styrker seg fra dagens nivåer rundt 10,10 (se grafen under) til at vi slipper unna med 9,20 kroner.

- Bevegelser av denne størrelsen er ikke helt uvanlig, men på årsbasis har det bare skjedd to år de seneste 20 årene. Det kan skje, vi vet at den norske kronen svinger mye, men til syvende sist er det ingen ting tyder på det, sier Berg.

Kronen svekket seg mot euro fra 9,85 i 2019 til rekordsvake 10,72 i 2020. Den kraftigste kronestyrkingen på årsbasis mot euro må vi tilbake til 2009-2010 for å finne. I gjennomsnitt betalte vi i finanskriseåret 2009 8,73 kroner for en euro, mens i 2010 var vi nede på 8,00.

Balansert

- Vi mener kronen i dag er ganske balansert. Faktorene som har bidratt til en sterkere krone, vil ikke dominere fremover. Vi tror ikke oljeprisen skal videre opp, og det er ikke utsikter til enda flere rentehevinger.

- Mye av utviklingen som har skjedd, har markedet vært innforstått med, som de varslede rentehevingene, sier Berg.

Norges Bank gir ikke anslag for enkeltvalutaer, derimot for den importveide kroneindeksen I44. Den gjenspeiler sammensetningen blant Norges viktigste handelspartnere.

Sentralbanken venter at denne indeksen er styrket seg fra dagens nivåer på drøyt 107 til 106,5 i 2024. Vi snakker med andre ord om en nokså marginal styrking fra dagens nivåer, under 1 prosent.