Gå til sidens hovedinnhold

Gransker dødsraset i Sørum

Kvikkleirskredet på Asak i Sørum tok livet av tre skogsarbeidere. Nå trer Sørum kommune inn i saken, og krever svar fra grunneier og Norsk Gjenvinning.

I november 2016 gikk det et massivt kvikkleirskred på Asakveien i Sørum kommune på Romerike. Flere hundre meter unna raskollen jobbet seks litauiske skogsarbeidere på en teig. De ble tatt da den 140.000 kubikkmeter tunge leirmassen, som var opptil 15 meter høy og minst 400 meter bred, kom fossene utover jordet.

Tre av dem klarte å kave seg opp av jordpølen, mens de tre andre ble begravet i leirmassene. Rundt en måned etter raset, ble den ene personen funnet omkommet. De to siste er fortsatt savnet. Nå gransker Sørum kommune saken.

- Brukte eksterne masser

I august 2017 avslørte magasinet Kapital at omfattende utfylling av ekstern jordmasse på kollen der raset gikk kan ha vært utløsende årsak til leirraset. Videre het det at hverken grunneier eller faglig ansvarlige Norsk Gjenvinning hadde tillatelse til å ta imot ekstern masse her. Men det kan ha vært god butikk, fordi det kunne ligge store summer i mottak av jordmasser fra andre byggeplasser.

Sørum kommune hadde gitt grunneier tillatelse til at jordbruksområdet der raset gikk kunne bakkeplaneres. Men forutsetningen var at det kun skulle fylles på og brukes såkalt stedegen masse, som vil si masser innenfor samme området. Det var Norsk Gjenvinnings datterselskap, Norsk Gjenvinning M3 som utførte arbeidet.

I september 2017 ble det kjent at en sakkyndigrapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) konkluderte med at bakkeplaneringen var den direkte årsaken til skredet.

- Ber om svar

I desember i fjor henla politiet saken, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise straffesak, ifølge Romerikes Blad. Samtidig trådte Sørum kommune inn i saken for å vurdere om bakkeplaneringstillatelsen ble fulgt.

Nå viser kommunens foreløpig konklusjon at bakkeplaneringsprosjektet ble utført i strid med tillatelsen. Det kommer frem i et brev kommunen har sendt til grunneier, og som Nettavisen har fått innsyn i.

Les også: Sørum kommune ba om ekstern skredgransking

- I tillatelsen til bakkeplanering er det fastsatt at tiltaket skal gjennomføres ved bruk av stedegne masser. Når du i ditt tilsvar beskriver at tiltaket er gjennomført med tilkjørte masser, gir det oss grunn til å anta at tiltaket er gjennomført i strid med tillatelsen, skriver kommunen til grunneier.

Stikk i strid med bakkeplaneringstillatelsen skal det også ha blitt tilført over 67.000 kubikkmeter med «ikke-stedegne masser» på området. Samtidig varsler kommunen grunneier om at kommunen vurderer å ta i bruk reaksjonsformer som pålegg, overtredelsegebyr og tvangsmulkt.

Reagerer

Bakkeplaneringen skal heller ikke ha vært mulig å gjennomføre uten at det ble tilført masser utenfra.

- Innenfor det aktuelle området er det ikke tilstrekkelige mengder stedegne masser som kan skjæres av høydedrag og fylles i søkk. (...) Dersom det ikke er samsvar mellom ulike deler av søknadsgrunnlaget, vil det i alle tilfeller være kommunens vedtak tiltakshaver må forholde seg til, skriver kommunen videre i varselet.

Samtidig poengterte kommunen at manglende samsvar mellom profiltegningene og øvrige vilkår ikke gir «legitimitet til å bryte det klart presiserte vilkåret om at det bare skal brukes stedegne masser».

Kommunen ber derfor grunneier redegjøre for hvor de tilkjørte massene kom fra, for igjen å kunne vurdere om de tilkjørte massene representerer fare for forurensning.

- Bruken av tilkjørte masser mener vi må regnes som brudd på både forurensningsforskriften og plan og bygningslovens (pbl.). Når det gjelder pbl. legger vi til grunn at tiltaket, gjennom tilkjøring av betydelige volumer ekstern masse er utført på en slik måte at det må regnes som et vesentlig terrenginngrep og derfor er søknadspliktig etter pbl, fortsetter kommunen.

Og legger til:

- Dette innebærer også at tiltaket er i strid med kommuneplanen, der området er avsatt til landbruk-, natur-og friluftsliv (LNF-område). I LNF-områder er det ikke tillatt med andre tiltak enn de som er direkte knyttet til landbruksvirksomheten. Selv om et areal skal tilbakeføres til landbruksvirksomhet etter at det er ferdigstilt, er massemottak et bygge- og anleggstiltak, ikke et landbrukstiltak.

- Krever utfyllende informasjon

Før kommunen tar endelig stilling i saken, må grunneier gi utfyllende informasjon om utførelsen av tiltaket. Også Norsk Gjenvinning, som utførte bakkeplaneringsarbeidet, må redegjøre for saken.

Kommunen ønsker en klargjøring av forholdet mellom utførelsen av bakkeplaneringsprosjektet og driften av Asak massedeponi som ligger rett ved. Norsk Gjenvinning skal ha hatt en vesentlig rolle i begge tiltakene.

I et notat fra Norsk Gjenvinning M3 kommer det frem at «bakkeplaneringen har vært driftet under samme forutsetninger/rammer som deponiet og med de samme driftsansatte».

- Startet ulovlighetsoppfølging

- Politiet har henlagt saken, hvorfor gransker Sørum kommune saken da?

- Politiets etterforskning hadde som formål å avklare om noen kunne stilles strafferettslig ansvarlig for skredet. Deres konklusjon var nei. Kommunens ansvar er å se til at de tillatelser vi gir og det lovverket vi er satt til å forvalte blir etterfulgt. At tiltak blir utført i samsvar med tillatelse, og at det f.eks. ikke blir bygget uten tillatelse, sier virksomhetsleder Ketil Matvik Foldal for Plan, næring og byggesak i Sørum kommune.

Han sier at kommunen valgte å avvente sin oppfølging til etter at politiet var ferdig med sin vurdering. Virksomhetslederen sier at kommunen i denne saken har grunn til å tro at lovverket ikke ble fulgt, og at de da starter ulovlighetsoppfølging.

- Kommunen kan ikke ilegge straff, men vi kan gi pålegg om etterkommelse, tvangsmulkt dersom pålegg og/eller frister ikke blir fulgt og overtredelsesgebyr dersom vi konkluderer med at lovbrudd er gjort med forsett eller uaktsomhet, avslutter Matvik Foldal.

Avventer kommentar

Grunneier ønsker ikke å kommentere saken.

- Jeg har nylig mottatt brev fra Sørum kommune og vil forholde meg til kommunen, og gi et tilsvar til kommunen. Jeg ønsker ikke å gi ytterligere kommentar før dette tilsvar er sendt kommunen, sier han.

I et tidligere svar til kommunen har han avvist at det er tilført masser som er i strid med tillatelsen. Han delte heller ikke kommunens definisjonen av stedegen masse og viste til hans forståelse av begrepet var at massene skal være av samme art som de massene som er typiske for det aktuelle landområdet.

Heller ikke Norsk Gjenvinning ønsker å kommentere saken nå.

- Vi mottok brevet fra Sørum kommune rett før helgen med spørsmål de ønsker at Norsk Gjenvinning M3 skal redegjøre for. Til det har vi fått svarfrist satt til 20. september, og vi vil bruke tiden frem til da til å svare opp kommunen.

- Vi har derfor ikke anledning til å gi noen forhåndsuttalelse til media, men vil være mer behjelpelig når vi har fått jobbet oss igjennom henvendelsen fra kommunen, sier direktør Ingrid Bjørdal for organisasjonsutvikling og compliance hos Norsk Gjenvinning.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken