Lite kjent regel åpner i mange tilfeller for at privatpersoner slipper unna med null kostnader når en sak behandles i Høyesterett. Aberet er at det koster en del å komme dit.
Måtte punge ut 400.000 kroner
Tirsdag fortalte NA24 historien om Ruth Marie som gikk gjennom en tre og et halvt års rettsprosess etter en skilsmisse. Saken, som dreide seg om eiendomsretten til boligen hennes, gikk gjennom alle tre rettsinstanser. Les hele artikkelen her: Ville spare 2000 kroner - måtte ut med 400.000.
Ruth Marie vant til slutt i Høyesterett og fikk beholde boligen. I dommen fra Høyesterett het det også at partene måtte bære egne saksomksotninger. Dermed er pengene Ruth Marie brukte til tingretts- og lagmanssrettbehandling tapt - cirka 400.000 kroner.
Fikk fri rettshjelp i Høyesterett
Regningen kunne imidlertid blitt mye større. Men Ruth Marie fikk såkalt fri saksførsel i Høyesterett, noe som sparte henne for cirka 200.000 kroner.
- Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel, og det selv om en part ikke oppfyller økonomiske vilkår for fri saksførsel, hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse, sier advokat med møterett for Høyesterett i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co Sven Ivar Sanstøl til NA24.
Grunnvilkåret for fri rettshjelp er normalt at søker ikke må ha en bruttoinntekt over 246.000 kroner eller netto formue på mer enn 100.000 kroner. Det er inntekten på årsbasis som legges til grunn og inntekter som det ikke betales skatt av skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget.
For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn. Inntektsgrensen er da 369.000 kroner og nettoformuen må ikke overstige 100.000 kroner.
- Ved vurdering av større verdier, for eksempel bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdi ved siste skatteligning som skal legges til grunn. Men når en sak er henvist til Høyesterett kan du altså få bevilling til fri sakførsel selv om du har høyere inntekt eller formue, sier Sanstøl.
Han bekrefter at Ruth Marie har spart cirka 200.000 kroner på at hun ble innvilget fri sakførsel i Høyesterett.
- Her er det viktig å minne om at du uansett risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger dersom du taper i Høyesterett. Fri sakførsel gjelder kun egne omkostninger, sier Sanstøl.
Slik søker du
- Hvordan går folk frem for å søke om fri sakførsel i Høyesterett?
- Du må sende inn søknad på eget skjema, noe advokaten gjør for deg, sier Sanstøl.
Det er Høyesterett selv som vurderer om en person, eller firma, skal innvilges fri rettshjelp.
- Ved vurderingen ser Høyesterett på inntekts- og formuesoverskridelsens størrelse. Det skal ikke foretas noen bedømmelse av om parten har mulighet til å vinne frem med saken. For øvrig skal det foretas en konkret vurdering av om den aktuelle saken har sider ved seg som kan ha prinsipiell interesse, sier Sanstøl.
Ifølge Sanstøl har Høyesterett praktisert ordningen liberalt.
- Det er det sjeldent at søknader om fri sakførsel avslås i saker som er henvist til behandling i Høyesterett. Dette gjelder også for andre enn fysiske personer (les: selskaper) hvis det foreligger særlige grunner, avslutter han.
Mer om fri sakførsel i Høyesterett:
For Høyesterett gjelder de alminnelige reglene om fri sakførsel, jf. vilkårene i rettshjelploven § 16.
I tillegg gjelder rettshjelploven § 18 om utvidet myndighet for Høyesterett til å innvilge fri sakførsel i sivile saker som er henvist til behandling i Høyesterett.