– 2019 var et veldig, veldig godt år for oss. Omsetningen økte 17 prosent på året, og vi endte på 950 millioner svenske kroner inkludert moms. Forrige rekord var på 832 millioner, sier Lars Erik Erøy, som opplever eventyrlige dager som sentersjef på kjøpesenteret Töcksfors.
Senteret på svenskegrensen har utvidet kjøpesenteret med både areal og nye butikker. Kundetilstrømningen var jevn og stor. Omtrent 80 prosent av kundene var nordmenn. Disse stod igjen for 90 prosent av de totale inntektene, anslår Erøy. Når nordmennene først drar over grensen, så handler de mye.
Les også: Stratos til 440 kroner: Posten advarer mot sjokkgebyr fra nyttår
– 2020 er året vi skal passere milliarden for første gang. Det er et naturlig steg fremover. De andre aktørene på grensehandel har blitt større og sterkere også. Det er tøff konkurranse, sier Erøy, som er nordmann.
Les også: Stig Otto fant en hemmelig inngang på eiendommen. Fikk hakeslepp av oppdagelsen bak døra (+)
Les også: Vil ha ølsalg på bensinstasjoner
Omsatte for 4,62 milliarder - ikke helt fornøyd
En ny analyse fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser eksempler på at rundt 30 prosent av prisforskjellen på matvarer mellom Norge og Sverige kommer av norske særavgifter på for eksempel alkohol og godteri.
Grensehandelen har steget fra 8,9 milliarder kroner i 2008 til 17,6 milliarder kroner i 2019, ifølge tall fra SSB og anslag fra Virke. Ifølge hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge kan grensehandelen utgjøre 30 milliarder i 2030 dersom utviklingen fortsetter.
Les også: Grensehandel: Dette handler vi i Sverige
Kjøpesentergigantene Nordby og Charlottenberg omsatte i 2019 til sammen for over 7,5 milliarder svenske kroner. Og veksten ser ikke ut til å ta slutt. Nordmenn har en tilsynelatende grenseløs appetitt for svensk godis, flesk og alkohol.
– Ja, vi satser på vekst i år også. Vi må absolutt klare opp mot 5 prosent vekst, sier Nordbys sentersjef Ståle Løvheim, som også er norsk.
Les mer: Svenskene jubler over Siv Jensens sukkerbeskjed: - Vi er vinnerne
Nordby økte omsetningen med 2,55 prosent i 2019 til 4,62 milliarder svenske kroner. Løvheim er fornøyd, men veksten kunne vært større om det ikke hadde vært for utbygginger og trafikale utfordringer.
Les også: Pristest av grensevarer: Her er varene du absolutt ikke bør handle i Sverige
Både været og kronekursen har spilt på lag, men Nordby kjøpesenter og Svinesundbrua har blitt pusset opp. Utbyggingene har bremset det som normalt ville vært et år med 5 prosent vekst, ifølge Løvheim.
— Vi lykkes med det vi holder på med her. Men jeg tror ikke vi legger Norge for dødt. Jeg tror grensehandel er en grei ventil for norsk økonomi. Det er fortsatt plass til økning i grensehandelen, og jeg tror de lever godt side om side, sier Løvheim.
Provosert av norske butikkunder: - En skam
Mål: 5 millioner besøkende
På kjøpesenteret Charlottenberg har også 2019 vært en braksuksess: Sentersjef Madeleine Ward noterte inntekter verdt i underkant av 3 milliarder svenske kroner, en omsetningsøkning på 9,12 prosent.
– Vi er veldig glade, og dette er selvfølgelig ny rekord. Noe av det vi er mest stolte av, er at alle butikker, på tvers av bransjer, har gått i solid pluss. Noen bedre enn andre, men det er totalt sett veldig positivt, sier Ward til Nettavisen Økonomi.
Les mer: Svenskehandel: Vanvittige prisforskjeller på gourmetvarer
Også på Charlottenberg stod nordmenn for 80 prosent av de besøkende og rundt 95 prosent av omsetningen. 4,8 millioner registrerte besøkende, er fasiten etter 2019. Sentersjefens mål er ha like mange besøkende som den norske befolkningen i 2020.
– Vi vil alltid ha mer. Vi skal nå målet om 5 millioner besøkende, et år til med pluss i alle butikker, samt inntekter for 3,3 milliarder kroner i 2020, sier Ward.
Hun peker på store besparelser for nordmenn, dyktige ansatte og riktige produkter som suksessfaktorene.
– Prisen er viktig. Avgiftsnivået på godis, alkohol og kjøtt er viktig. Men selve opplevelsen og service er vel så viktig for at kundene skal handle når de først kommer, sier Ward.
Les også: Ny avgift fikk grensehandelen til å ta av: - Kan koste Norge 13.000 arbeidsplasser
Virke: – Hadde vært Norges fjerde største bransje
Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel, mener den økte grensehandelen kommer av feilslått norsk avgiftspolitikk.
– Det er åpenbart at den store grensehandelen kommer av stor prisforskjell på drikkevarer, tobakk og godteri. Alkohol prisjusteres for eksempel hvert år i Norge, men ikke i Sverige. Dermed øker gapet hvert år, sier Andersen og fortsetter:
– Når man ser på volumet og veksten i grensehandel, så er det tydelig at særavgiftene i Norge virker mot sin hensikt. Vi skal forbruke mindre av disse varene, men når prisforskjellene blir så store, så hamstrer vi og handler mer enn vi ville gjort i Sverige, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter etter meningsmålingen.
Les også: Hudfletter grensehandel-politikken: - Feigt, arrogant og kunnskapsløst
Virkes Andersen peker på at dersom grensehandelen hadde vært en egen næring i Norge, ville den vært landets fjerde største - hakket over sportutstyr-bransjen. Han mener norske politikere står og ser på mens innbyggerne legger igjen store verdier over grensen. Mens både Sverige og Danmark har justert prisene på øl for å unngå lekkasjer til Tyskland, har Norge latt være.
– Vi eksporterer arbeidsplasser og verdiskapning til naboene våre i øst, sier Andersen.
Direktøren mener norske politikere lever i en fornektelse når det gjelder grensehandel.
— Politikerne erkjenner ikke hvor stor grensehandelen er og hvor store verdier det er snakk om. Det virker som at det er et tabu å diskutere nivået på særavgifter. Vi synes det er trist at det ikke går an å diskutere nivået på særavgifter på et fakta- og kunnskapsbasert grunnlag, sier Andersen.
Les mer: Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn
Les også: Grensehandel: Dette handler vi i Sverige