Gå til sidens hovedinnhold

Grønn gründer ble tvunget til nedsalg i vår - fortvilet over formuesskatten

Formuesskatten kan være svært ødeleggende for det grønne skiftet, advarer gründer.

Henrik Badin leder det børsnoterte miljøteknologiselskapet Vow, som han har vært med på å bygge opp gjennom flere år. Selskapet har lang fartstid med løsninger for cruiseindustrien, men utvikler nå miljøteknologi som også er relevant for andre industrier.

De tre gründerne i ledelsen har hele tiden hatt et betydelig eierskap i selskapet og eier i dag snaue 30 prosent av Vow. Med en total markedsverdi på bortimot 3,9 milliarder kroner betyr det samlede formuesverdier for eierne for ca. 1,3 milliarder kroner, drøyt 10 millioner i årlig formuesskatt.

- Vi har to valg, enten å ta ut utbytte, som går på bekostning av å utvikle selskapet, eller å selge oss ned, sier Badin til Nettavisen Økonomi.

Les også: Hudfletter Stordalens utspill om formuesskatt: - Er 325 millioner småpenger?

Verdensledende

- Vi ønsker å satse på innovasjon og å bli verdensledende. Da blir det vanskelig for oss og feil å kanalisere masse kapital ut av selskapet for å betale skatt. Det vi sitter igjen med, er å måtte selge oss ned.

- Hva med å ta opp lån for å betale formuesskatten?

- Vi kunne ha hatt en kombinasjon med å låne opp våre investeringsselskap. Samtidig er det et spørsmål om hva som er best hvis ledelsen hvert år må låne 10-12 millioner for å oppnå den samme eiersituasjonen.

- Noen vil kanskje gjøre det, men det er begrenset hvor mye du ønsker å belåne ditt eierskap. De fleste må dessverre selge seg ned, svarer Badin.

Les også: Kanskje flytter Witzøe, men han tar neppe med seg oppdrettsanlegget utenfor Frøya

Ingen rabatt

Flere av de nye grønne selskapene har havnet på den nye vekstbørsen Euronext Growth. Her er det en formuesrabatt på selskapenes verdier. Men i motsetning til eiendom og unoterte selskaper er det ingen skatterabatter for selskapene på hovedlisten på Oslo Børs, der Vow nå er notert.

Her er det markedsverdien som gjelder, ut fra aksjekursen og antall aksjer. Som grafen under viser, har Vow-kursen siden begynnelsen av 2020 svingt mellom drøyt 12 kroner og 56 kroner. Avhengig av datoen kan altså formuesskatten variere tilsvarende.

- Hadde vi ikke vært på børs, ville vi ha fått en helt annen verdivurdering, erkjenner Badin.

Baksiden av høye børsverdier for selskaper i en vekstfase, er at inntjeningen som regel er lav. Aksjekursene kan i perioder være tilfeldige og utsatt for store svingninger, som Vow-kursen illustrerer.

- Vi har blant våre aksjonærer rene investorer som går inn og ut av markedet og gjør transaksjoner og kan frigjøre kapital. Jeg og mine kollegaer i ledelsen har våre aksjeverdier innelåst i selskapet og kan i praksis ikke disponere dem fritt, sier Badin.

Nullresultat

Vow tjente i første halvår ingenting før skatt, mens bokført egenkapital – eiernes antatte verdier – ved halvårsskiftet var på 537 millioner kroner. Men Badin og kollegaene må betale formuesskatt av en markedsverdi som for tiden er drøyt syv ganger høyere.

- Formuesskatten faller veldig feil ut i det kapitalmarkedet vi har i dag. Fornybarsegmentet er høyt verdsatt, men denne store appetitten er med dagens formuesskatt lite forenlig med privat norsk eierskap, advarer gründeren.

Badin sier at Wow bruker hele sin kapital på å utvikle selskapet. Bare det seneste året har de ansatt over 30 mennesker i Norge. I tillegg bruker de utrolig mye kapital på forskning og utvikling og har ikke villet prioritere utbytte til eierne.

- Hvorfor valgte dere å bli børsnotert?

- For å få en fortgang i det grønne skiftet, trenger vi tilgang på kapital. Det er mange investorer og mye kapital der ute som vil investere i grønne selskaper og skape verdier. I en slik reise var det viktig for oss å gå på børs for å få tilgang til vekstkapital.

Les også: Ny regjering: Nå øker skattetrykket

Stort problem

- De som utvikler og eier norsk industri og som velger å gå på børs, gjør det fordi de trenger tilgang på vekstkapital. Da får de en skatteregning som for mange er et stort problem og som fremtvinger at de må ta ut utbytte, sier gründeren.

Tilhengere av formuesskatten sier ofte at gründerne bare får selge seg ned hvis de ikke kan betale formuesskatten på andre måter. Det mener de også vil redusere maktkonsentrasjonen i næringslivet. Badin er uenig.

- Våre aksjonærer anser det som veldig positivt at ledelsen er godt investert i selskapet. Jeg hører i debatten om formuesskatt at mange politikere vil at staten skal komme inn på eiersiden. Men vi trenger også en god kombinasjon av norsk og utenlandsk privat eierskap.

- Og så er det ikke alle selskaper som vokser inn i himmelen og der eierne får en hyggelig utgang når de selger seg ut. Vi så det under dot.com-perioden for 20 år siden at det var mange etablerte selskaper som ikke lyktes.

Verdirabatt

- Hva mener du er løsningen?

- Vi er nødt til å se på en verdirabatt på arbeidende kapital og heller øke utbytteskatten. Da er kapitalen tilgjengelig, og norske bedriftseiere blir ikke nødt til å selge seg ned for å kunne betale formuesskatten, svarer Badin.

Grønne aksjer hadde en fenomenal opptur i nullrenteåret 2020. Normalt jubler eierne over høyere aksjeverdier.

Det gjør det blant annet lettere å hente inn ny kapital. Men når de fossile næringene skal fases ut, driver det opp børsverdiene ekstra for de grønne selskapene. Det skjer selv om flere av selskapene er i en fase av utviklingen der de av naturlige årsaker går med underskudd.

- Hvis du se på fornybarselskapene på Oslo Børs, hvor mange av de tjener penger? spør Badin retorisk.

Les også: Grønne aksjer i fritt fall - verdier for titall milliarder kroner borte

Uforutsigbart

- Ta et børsnotert selskap som hydrogenselskapet Nel. De hadde en markedsverdi i vår på 35-40 milliarder kroner, som nå er halvert. Selskapet tjener ikke penger, og da blir formuesskatten et problem for norsk eierskap og helt uforutsigbart.

En konsekvens av den norske formuesskatten er at utenlandske eiere i dag får en rabatt på kjøp av norske selskaper sammenliknet med norske investorer.

Han sier de tre gründerne i Vow ikke har lønninger til å betale drøyt 10 millioner kroner i formuesskatt. Da måtte de ta ut nesten dobbelt så mye, ettersom skatteprosenten på høye lønninger er bortimot 47 prosent. Selskapet ville ha blitt ytterligere svekket.

Det går mot et regjeringsskiftet 13. september, og da kan det li verre for Badin og kollegaene.

Flere nedsalg

- De rødgrønne partiene ønsker å øke formuesskatten, hva skjer da?

- Da må jeg selge meg ned enda mer, og det er aldri positivt at ledelsen begynner å dumpe aksjer for å betale skatt.

Badin understreker at det for ham og medgründerne er sterkt motiverende å kunne være med på å eie det de utvikler. De ønsker ikke å måtte bruke tid på skatteplanlegging. Så langt har børsnoteringene fremtvunget nedsalg,

- Mange tror har at vi eiere har masse av pengene stående «på bok», og at man derfor naturligvis kan betale skatt. Vi betaler gjerne skatt på lønn og utbytte, som går til eget forbruk, og på kapital. Men for oss medeiere i børsnoterte selskaper kommer skatteregningen feil ut.

- Dette koker ned til en forståelse av hvem som skal eie industrien i Norge: Er det staten eller utenlandske investorer, eller skal vi åpne opp for gründere?

Ille

Badin understreker at ikke er totalt mot formueskatt.

- Men jeg synes det er ille at for meg og andre er det mer gunstig å putte penger i fast eiendom, som har en veldig skatterabatt, fremfor å investere i det grønne skiftet og skape vekst og drive norsk økonomi fremover.

- Vi er nødt til å se på hva som er verdigrunnlaget for formuesskatten. Skatten er problem for de som er med på å eie norsk selskaper, spesielt norske børsnoterte selskaper. I den grønne bølgen og utvikling av selskaper som satser på bærekraft, er det viktig å lykkes med mange av disse selskapene.