*Nettavisen.*

- Kryptovaluta er ikke uberørt av økonomiske krisetider

Reklame
Kryptovaluta er mindre stabilt enn aksjemarkedet fo røvrig, både i nedgang- og oppgangstider.

Kryptovaluta er mindre stabilt enn aksjemarkedet for øvrig, både i nedgang- og oppgangstider. Foto: Getty Images,

Kryptovalutatilhengere har lenge sagt at det er først i krisetider man vil se den reelle verdien av desentralisert valuta. Den pågående pandemien har vist at realiteten er mer nyansert.

22.04.20 13:48

13. mars, to dager etter Verdens helseorganisasjon hadde erklært Covid-19 som en pandemi, stupte Bitcoins stykkverdi fra 76.067 til 45.411 kroner over natten.

Verdensøkonomien befinner seg i en ekstraordinær situasjon. Ikke siden Den store depresjonen har ting sett så mørke ut på global basis som de gjør akkurat nå. FN estimerer at coronaviruset vil føre til et tap av arbeidstimer tilsvarende 195 millioner jobber over hele verden.

Dersom du har utfordringer med privatøkonomien din som følge av Covid-19 finnes det mange andre finansieringsløsninger på bordet som er betydelig tryggere enn kryptovaluta. Du kan snakke med banken din om boliglånet, vurdere andre lånealternativer på kort sikt, eller satse på å redusere utgiftene dine.

Selv om Norge har mye sikkerhet å ta av i Oljefondet, er en betydelig nedgang for nasjonaløkonomien uunngåelig. Arbeidstakere blir permitterte, boliglånsrentene er på rekordnivåer, markedet for lån uten sikkerhet er i nedgang og tirsdag 7. april var 15,4 % av Norges arbeidsstyrke registrert som helt eller delvis ledig hos NAV.

Hvorfor har viruset hatt så stor innvirkning på kryptovalutaer?

Verdens første store kryptovaluta, Bitcoin, ble designet spesifikt for å være alt det en nasjonaløkonomi - og en global økonomi - ikke er. Person-til-person, og dermed uavhengig av tredjeparts finansinstitusjoner. Desentralisert, og altså upåvirket av ting som vanligvis påvirker økonomien; kriser, naturkatastrofer, krig. Selvregulerende, og dermed immun mot regulert inflasjon og deflasjon.

Summa summarum: En valuta som skulle tilføre stabilitet til verdensøkonomien på en revolusjonerende måte. Så hvorfor har Covid-19 hatt en så stor innvirkning på kryptovalutamarkedet?

Klikk på bildet for å forstørre. Økonomiekspert Synne Lindén i Nettavisen Lånehjelpen.

Økonomiekspert Synne Lindén i Nettavisen Lånehjelpen.

Alt henger sammen - også kryptovaluta

Kryptovaluta, i sitt opprinnelige format, skulle være et alternativ til nasjonale valutaer. Blokkjedene som valutaene brukes på er desentraliserte, og ikke knyttet til et organisert økonomisk system.

Men ettersom interessen for kryptovaluta har økt har denne ideologien ført til et fundamentalt problem: Hvis det ikke finnes noen sammenheng mellom krypto og den vanlige økonomien blir det også umulig å få implementert valutaene som fungerende betalingssystemer.

Den største utfordringen til kryptovaluta har dermed utviklet seg fra ‘Hvordan skal krypto implementeres i stedet for tradisjonelle valutaer?’ til ‘Hvordan skal den implementeres i tillegg til?’ Konsekvensen av dette har blitt flere store, såkalte mainstream kryptovalutaer, som eksempelvis Ripple, som samarbeider med over 200 finansinstitusjoner på verdensbasis.

Krypto har gått fra å være en sær nerdeinteresse til et verdensmarked verdt flere hundre milliarder kroner på bare ett tiår. Men dette fører også til et stort, underliggende problem som stikker hull i den opprinnelige hensikten med krypto: Jo mer mainstream valutaene blir, jo mer sårbare blir de også for kriser som rammer verdensøkonomien for øvrig.

Klikk på bildet for å forstørre. Grafen viser utviklingen i bitcoinkursen siste 12 måneder. Kilde: Coinbase.com.

Grafen viser utviklingen i bitcoinkursen siste 12 måneder. Kilde: Coinbase.com.

59 % nedgang på én måned

Mellom 15. februar og 13. mars 2020 tapte det globale kryptovalutamarkedet 181 milliarder dollar i verdi. I den samme perioden har verdens aksjemarked falt med 25 %, som følge av økonomisk usikkerhet i forbindelse med coronavirusets spredning. Det er spesielt to datoer som er viktige i tidsrommet, fordi de illustrerer akkurat hvor tett kryptovaluta henger sammen med tradisjonell handel og næring.

9. mars 2020 åpnet Dow Jones-indeksen 1800 poeng lavere enn dagen før, oljeprisene falt med 22 %, og STOXX Europe 600-indeksen stupte 20 % fra årets høyeste verdi. Den samme dagen falt markedsverdien til kryptovaluta med 43 milliarder dollar - altså med 17 %.

Det var imidlertid 12. mars som skulle medføre de virkelige mørketallene for den globale økonomien, da børser over hele verden gjennomgikk historiske fall. Dagen etter, den 13. mars, styrtet kryptomarkedet også - med ytterligere 42 %. Desentralisert eller ikke har altså blokkjedevalutaene fulgt verdensøkonomiens trender tett under pandemien.

Raskere oppgang for kryptovaluta

Turbulens er imidlertid ikke noe nytt for Bitcoin og resten av kryptovalutamarkedet. Siden 2012 og fram til Covid-19 brøt ut har Bitcoin gjennomgått 13 krasj - og dette nyeste er ikke det verste.

Mellom desember 2017 og desember 2018 gikk Bitcoin fra å være verdt 204.000 kroner til 37.000 kroner per stykk - en nedgang på 82 %. Mellom 10. og 12. april i 2013 stupte prisen med 83 %, og mellom november 2013 og januar 2015 med 87 %. Det som er vel så interessant å merke seg som nedgangen er at siden juni 2013 har kryptovalutamarkedet økt med 188 milliarder dollar. Det er 16 % av det norske oljefondets totale markedsverdi.

Krypto var kjappe tilbake på beina etter koronakrasjen. 20. mars, bare én uke etter Black Thursday hadde markedsverdien for kryptovaluta steget med 62 milliarder dollar, eller 33 %. I skrivende stund har dette gått opp ytterligere 9 milliarder dollar, til en total markedsverdi for krypto på like over 197 milliarder dollar.

Det er imidlertid ikke noe unikt ved dette. Kryptovaluta er mindre stabilt enn aksjemarkedet for øvrig, både i nedgang og oppgang. Man skal altså vente seg mer turbulente tall fra dette segmentet. Trenden er allikevel den samme: Når verdens aksjemarkeder faller eller stiger gjør krypto det også.

Vær forsiktig med privatøkonomien din

Når store omveltninger skjer blir folk som oftest sittende godt plantet på én av to sider av risikogjerdet: De som ikke vil ta noen risiko i det hele tatt - og de som tenker at nedgangstider er perfekte for å investere eller tjene raske penger.

Med hensyn til kryptovaluta blir denne sistnevnte gruppen ofte ofre for såkalte cryptocurrency scammers - selv om også denne industrien har hatt nedgang under Covid-19-krisen. Allikevel er nettopp inntekt et sårt punkt for mange nå, og da kan det bli fristende å legge penger på risikofylte investeringer i håpet om å få mye igjen.

Dersom du har utfordringer med privatøkonomien din som følge av Covid-19 finnes det mange andre finansieringsløsninger på bordet som er betydelig tryggere enn kryptovaluta. Du kan snakke med banken din om boliglånet, vurdere andre lånealternativer på kort sikt, eller satse på å redusere utgiftene dine.

For selv under den største globale helsekrisen siden andre verdenskrig har ikke krypto vist seg å kunne tilby noen økonomisk sikkerhet som utmerker seg mot tradisjonell valuta.

På Nettavisen Lånehjelpen får du nyttige tips om refinansiering og andre grep som kan bedre privatøkonomien din.

Denne saken er uavhengig skrevet av Nettavisen. Lenkene i saken fører til aktører som betaler en andel av hva du kjøper for tilbake til Nettavisen. Disse pengene finansierer driften av den journalistiske delen av avisen vår.

Annonsebilag