Fastpris er normalt ikke den avtaleformen ekspertene anbefaler, men i enkelte situasjoner kan det lønne seg å binde strømavtalen. Ifølge statistikk fra SSB var fastpriskontrakter den klart billigste formen for strømprisavtale hele første halvår i 2019.
De siste månedene har strømprisen vært rekordlav i Norge, og det har derfor også dukket opp fastprisavtaler med en kilowattpris som er langt under det spotprisen i snitt pleier å ligge på.
Fastpris langt under normalt nivå for høsten
Hvis du bestiller kampanjen Agva Fast 3 mnd i dag, er du sikret strøm til en pris på kun 8,9 øre per kilowattime til slutten av oktober. Det tilsvarer en forventet månedspris på kun 41 kroner*.
Strømprisen pleier å ligge langt over 8,9 øre per kilowattime på høsten. Ser man på snittprisen for oktober i Sørøst-Norge de siste fire årene, var den på 46,42 øre i 2019, 49,51 øre i 2018, 32,43 øre i 2017 og 36,97 øre i 2016.
Her har du altså en fin mulighet til å sikre deg en forutsigbar og lav strømpris de neste tre månedene.
Etter kampanjeperioden følger du markedsprisen på strøm, og det er ingen bindingstid i etterkant.
Her bestiller du Agva Fast 3mnd
- Gir stabil og forutsigbar regning
Markedssjef Bjørn Arctander i Agva Kraft anbefaler fastpris spesielt til forbrukere som ønsker stabile og forutsigbare regninger.
- I et historisk perspektiv har det ikke vært lønnsomt med fastpris, men det er samtidig svært sjeldent at spotprisen ligger så lavt som 8,90 øre per kilowattime. Med avtalen Agva Fast 3 mnd er man sikret en av de laveste prisene det norske markedet har opplevd frem til slutten av oktober – uansett hvordan prisen skulle utvikle seg, understreker Arctander.
Her bestiller du Agva Fast 3mnd
*Priseksempel på 41 kroner månenden: Leilighet i Oslo på 69 kvadratmeter. Kilde: Forbrukerrådets tjeneste strømpris.no. Nettleie kommer i tillegg.
Denne saken er skrevet som innhold av Nettavisen. Kommersielle lenker i artikkelen henviser til aktører som betaler for eventuelt salg gjennom artikkelen, og som dermed finansierer vårt redaksjonelle arbeid. På generelt grunnlag vil det i slike artikler være lenker, herunder dyplenker og s.k. «embedding» som ikke er kommersielle, men som er satt inn for å illustrere eller gjøre artikkelen mer relevant og nyttig for leserne.