Nok en nedslående klimarapport ble publisert tirsdag morgen av FNs klimapanel. Flere av politikerne i Norge og resten av verden er bekymret for utviklingen.

I debatten om tiltak vi kan gjøre for å skjerpe oss blir kjøtt ofte omtalt som en klimaversting. Her i Norge produserte vi 348.270 tonn kjøtt i 2020.

Nylig skrev Nettavisen om at Stordalen kritiserer dagens matsystem og etterlyser handling fra regjeringen.

Nå tar hun et oppgjør med norsk landbrukspolitikk.

– Den samme regjeringen som sier at folk skal spise mindre kjøtt, gir enorme subsidier til kjøttproduksjonen og mye mindre til frukt og grønt. Det er litt sånn ko-ko, sier Stordalen til Nettavisen.

I 2019 subsidierte norske skattebetalere landbruket med 27,6 milliarder kroner og 94 prosent av dette gikk til produksjonen av kjøtt og melk, ifølge dyrevernalliansen.

Les også: Tusenvis av forskere slår igjen alarm om verdens helsetilstand

– Norge skal ikke bli veganer over natten

Stordalen savner en kunnskapsbasert politikk hvor bønder og forbrukere er i sentrum. Målet er at det skal lønne seg å produsere fra et klima- og miljøperspektiv.

– Bøndene må betales for den samfunnskritiske jobben de gjør, men det handler ikke bare om å sette mat på bordet til folk. Det handler om å bevare og gjenopprette biologisk mangfold, lagre karbon i jorda, bidra til å holde folk friske og ivareta god dyrehelse og velferd, legger Stordalen til.

Her peker organisasjonen og Stordalen på at Norge kan og bør produsere mer plantebasert mat som belgvekster istedenfor å bruke matjord til å produsere dyrefor.

– Norge har spesielle forutsetninger. Vi har mye utmarksbeite og kulturlandskap. Vi trenger beitedyr. Det er ikke snakk om at Norge eller verden skal bli vegansk over natten. Vi må ha kvalitet og ikke kvantitet i fokus når vi produserer mat og vi må vekk fra industriell produksjon der husdyr og laks fores med kraftfor og soya fra regnskogen i Brasil.

Les også: Full splid om subsidiering av norsk landbruk: - Det er en farlig vei

– Det er ingen som lytter til forskningen som er imot kjøtt

I 2019 sjokkerte EAT den norske befolkningen med EAT-Lancet-rapporten. EAT-dietten anbefalte opptil 28 gram kjøtt, 300 gram grønnsaker og 200 gram med frukt per dag.

- Mener du fortsatt at vi bør kutte ned kjøttforbruket til et par måltider i måneden?

– EAT mener ingenting, jeg mener ingenting. Vi forholder oss til hva den beste tilgjengelige forskningen til en hver tid viser. Anbefalingene fra EAT-Lancet-rapporten tar utgangspunkt i hva som er et optimalt sunt kosthold, dersom vi skal leve lange friske liv, sier EAT-grunnleggeren.

– Konklusjonene fra rapporten har blitt bekreftet og forsterket av en rekke andre rapporter, inkludert fra FNs klimapanel, legger hun til.

– Er det realistisk?

– Det er i teorien mulig. Vi produserer allerede mer enn nok kalorier til å fø hele verdens befolkning på nesten åtte milliarder, men vi kaster eller ødelegger en tredjedel, og fortsatt er det nesten en milliard som går sultne. Etter koronaen har enda flere blitt dyttet inn i hungersnød.

Stordalen mener vi må gå fra det industrielle landbruket med ensidige avlinger av noen få kornsorter og veldig mye kunstgjødsel til et landbruk som produserer mat i harmoni med naturen.

– Norge spiser allerede for mye rødt kjøtt, menn spesielt. Vi, som resten av verden, spiser for lite grønnsaker, belgfrukter, fullkorn, nøtter og bærekraftig sjømat.

Les også: Matsvinnet spiser av lommeboka og gir klimaproblemer: Her er Mettes beste råd

Selv om EAT-grunnleggeren mener nordmenn bør redusere kjøttforbruket kraftig, vil hun ikke kutte det fra dietten helt.

– Det er ingen som lytter til forskningen som er imot kjøtt. Kjøtt og husdyr vil fortsette å spille en viktigere rolle fremover. De er en del av klimaløsningen, men da snakker vi om frittgående beitedyr som kan nyttiggjøre seg av gress som ikke kan bli menneskemat.

– Disse overforenklingene blir for dumme

Birger Svihus, forsker og professor i ernæring, påpeker at en omstilling til en EAT-Lancet-diett i Norge vil bli ekstremt krevende og komme med en betydelig kostnad. Det er forbrukerne som må ta regninga.

– Det er ikke bøndene som bestemmer hva som skal produseres, det er forbrukerne. Bøndene vil levere det forbrukerne etterspør. Ingen har tvunget den norske befolkningen til å spise så mye kjøtt. Nordmenn har valgt dette selv, sier Svihus til Nettavisen.

En omstilling vil føre til mindre norsk matproduksjon.

– De planteproduktene folk vil spise er hovedsakelig ikke produsert i Norge. Det er vanskelig å dyrke belgfrukter, nøtter, grønnsakene og fruktene som folk vil spise her. De klimatiske forholdene i Norge gjør det ikke mulig å produsere dette. Det er for kaldt her.

Hvis vi importerer mye fra utlandet vil klimaregnskapet se annerledes ut.

– Alle beregninger av klimautslipp er feil. Noen mer enn andre. EAT har ikke tatt med det betydelige klimagassutslippet som kommer med transport av mat.

Les også: Kraftig økning i matvareprisene

Svihus peker på flere utfordringer han mener vil komme hvis Norge skulle satset for fullt på EAT-Lancet-dietten.

– Den største utfordringen vil være "Hva skal man gjøre med distriktene?". Vi vil ikke kunne ta i bruk alle ressursene våre. Mesteparten av kornprodukter ville ikke hatt noen avtager om husdyrene ble desimert.

– Alle norske næringslivsbedrifter i denne bransjen vil tape på dette. De lever på norsk landbruk og tilgangen til råvarer. Da vil de største internasjonale leverandørene stå for matforsyningen til Norge, legger han til.

Han er likevel ikke i tvil om at Norge hadde oppnådd mer bærekraft hvis vi hadde spist mer plantebasert.

– Men det er ikke så enkelt som å kutte kraftig i kjøttforbruket. Disse overforenklingene blir for dumme.

– Hvis vi kunne spist dyrefor ville det løst mye. Vi kan spise bygg og havre, men ikke gress. I tillegg vil vi ikke kunne spise alt dyrene spiser. Dette er først og fremst av kulinariske grunner. Maten blir for usmakelig. Vi mennesker har høyere standarder.

Han understreker at det viktigste er å forstå hvor komplekst matsystemet er.

– Det som er problemet i dag er at aktører uten tilstrekkelig matkunnskap tror dette er enkelt å fikse og derfor kommer med fordummende og overforenklede løsninger.

Avslutningsvis påpeker han at det finnes en gylden middelvei som EAT ikke har truffet.

– Dette er et tilstrekkelig husdyr-matsystem som sørger for at vi får brukt de ressursene som ellers ikke ville blitt brukt, men som samtidig sørger for at vi ikke gir dyrene mat vi selv med glede kunne ha spist.

– Det krever en kompetanse i forståelse av matproduksjon som EAT dessverre ikke har, legger Svihus til.

Les også: Bøndenes krav blir ikke hørt i jordbruksoppgjøret:- Urovekkende lavt

– Vi må slutte med synsing og antagelser

Stordalen mener Svihus tar feil.

– Ikke alt kan produseres i Norge, men dette blir for unyansert. I følge NIBIO er det et betydelig potensial for å produsere mer bønner og belgvekster på kornareal, påpeker Stordalen.

Hun mener også at Svihus kommer med faktaløse antagelser.

– Det første Norge må gjøre, er å gjøre en norsk EAT Lancet/IPCC type analyse for å se på hvordan vi kan optimalisere produksjonen basert på våre unike klimatiske forutsetninger og ressursgrunnlag på land og i havet, for å så langt på vei som mulig kunne møte ernæringsbehovene til Norges befolkning, sier Stordalen.

– Denne bør deretter legges til grunn for politikkutforming, alt fra landbrukssubsidier til offentlige innkjøp. Det vi kan slutte med umiddelbart, er å importere soya og kraftfor for å fore opp norske husdyr og laks, og importere kjøtt, legger hun til.

Stordalen sier også at det er positivt feil at klimagassutslippene fra transport er betydelige.

– I snitt utgjør de en veldig liten del av det totale klimaavtrykket av maten vår, rundt 11 prosent. Det er med andre ord viktigere hva slags mat man spiser, enn hvor det kommer fra. Med andre ord, generelt sett et planterikt kosthold vil ha lavere klimaavtrykk enn et basert på kortreist kjøtt.

Nok en gang påpeker Stordalen viktigheten av å ta klimakrisen seriøst.

– Vi må slutte med synsing og antagelser, og fremskaffe faktagrunnlag. Vi må ta hensyn til våre naturgitte betingelser når det gjelder kjøtt og melk, men samtidig ta over oss viktigheten av at klimaregnskapet må bli positivt.

EAT-grunnleggeren påpeker at lønnsomheten ikke kun er et resultat av etterspørselen i markedet, men også den politiske økonomien.

– Vi har alle hørt historier om tonnevis av sauekjøtt som råtner på lager. I dag overproduserer vi både kjøtt og melk, og det er ikke markedsstyrt, men styrt ut fra subsidier.

Les også: Tidligere MDG-profil: - Norge kan verken kommandere Putin eller Saudi-Arabia

Regjeringen legger til grunn hva forbrukerne etterspør

– Regjeringen legger kostholdsrådene til grunn i sin politikk og i gjennomsnitt er kjøttforbruket i dag i tråd med kostholdsrådene, sier statssekretær Widar Skogan i Landbruks- og matdepartementet, i en e-post til Nettavisen.

Produksjonsmålsettingen for norsk landbruk er basert på at jordbruket skal produsere de produkter og kvanta som norske forbrukere etterspør.

– De naturgitte vilkårene, som blant annet de klimatiske forhold, setter imidlertid klare begrensninger på hva slags jordbruks­produk­sjon som kan drives i Norge. I store deler av landet er det kun grunnlag for grovfôrbasert husdyrproduksjon, påpeker han.

– Klimaet innebærer. krav til isolerte driftsbygninger i husdyrholdet og med det en mer kapitalintensiv drift enn det som gjelder for mange planteproduk­sjoner. I sum gir dette et stort behov for subsidier til norsk kjøttproduksjon med storfe og sau/lam.

Skogan forteller at et av hovedmålene for norsk landbrukspolitikk er et mer bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

– Jordbruksavtalen har de siste årene blitt dreid i en miljø- og klimavennlig retning, og en stadig større andel tilskuddsmidler går til ordninger med et tydelig miljø- og eller klimaformål. I jordbruksoppgjøret 2021 ble det satt av over seks milliarder kroner for 2022 til slike ordninger, en økning på om lag 238 millioner kroner fra året før, sier Skogan.

KrF-politikeren sier det er spennende å se på ulike incitamenter for å øke karboninnholdet i jorda.

– Et av forslagene i Jordprogrammet er å opprette tilskudd til utprøving av tiltak for bedre jordhelse på gårdsnivå. Det ble derfor satt av midler i årets jordbruksforhandlinger til å utrede muligheter for et praktisk utprøvingsprosjekt for å få bedre kunnskap om bruk av biokull i husdyrrom, gjødsellager og i planteproduksjon.

Les også: Verst tenkelig scenario: - Vi vet ærlig talt ikke hva konsekvensene vil være for Norge