Den norske laksenæringen, Norges største næring etter oljebransjen, blomstrer som aldri før. I 2021 passerte sjømateksporten 120 milliarder kroner, ifølge fisk.no, som også kårer året som tidenes beste for bransjen.
Men disse knalltallene kommer med utfordringer som Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen mener har blitt ignorert av myndighetene altfor lenge.
- Hjemme alene-fest under vann
Klimaforkjemperen peker blant annet på en rapport fra Veterinærinstituttet som viser at dødeligheten i norske oppdrettsanlegg i gjennomsnitt ligger på 15 prosent.
- Det er fullstendig galskap. Denne hjemme alene-festen under vann må noen rydde opp i, sier Stordalen til Nettavisen.
Eat-grunnleggeren understreker at vi trenger mer mat fra havet fremover, men at dagens drift i næringen ikke er forsvarlig.
- Næringen har store utfordringer med dødelighet og fiskevelferd. Den vanligste dødsårsaken blant laks er hjertesprekk, ofte som følge av lusebehandlinger, sier Eat-grunnleggeren og peker på at man fortsatt har store problemer med lakselus, som skaper problemer både for oppdrettslaksen og villaksen.
- Lusebehandlingen fører til panikk og stress hos laksen. Den kan også føre til at fisken får infeksjoner med bakterier som igjen fører til vintersår.
Gründeren mener dødelighetstallene er vedvarende høye og totalt uakseptable, og sier til Nettavisen at vi aldri hadde godtatt slike tall fra landbruket.
- Det var 54 millioner laks som døde etter utsett i sjø i fjor.
Utfordringene eksisterer også for rensefisken, altså fisk som spiser lus som sitter på oppdrettslaksen. 40 millioner slike småfisk som ble satt ut i anleggene døde i fjor, påpeker Stordalen.
- Det er nesten 100 prosent dødelighet hos rensefisken. De bidrar til å holde lakselusnivåene nede, men ender opp med å dø til slutt.
Den høye dødeligheten er ikke bare et uttrykk for dårlig fiskehelse og velferd ifølge Stordalen; den bidrar også til et enormt matsvinn innen næringen og til et for stort klimaavtrykk.
Det Gunhild sa fikk folk til å ramle av stolene - så googlet hun ordet
- Klimaavtrykket på laksen går opp når det er et så stor dødelighet. I tillegg fores laksen med enorme mengder soya fra Brasil, og mye av dette er jo helt bortkastet, sier Stordalen og viser til at fisken kan ende opp med å dø før den havner på middagsbordet.
- Mens landbaserte husdyrnæringer forsøker å redusere bruken av soya, bruker lakseindustrien bare mer. Selv om industrien er stolt av å bruke avskogningsfri soya, bidrar det allikevel til å øke presset på regnskogen. Dette må det bli en slutt på.
En annen ting som ifølge Stordalen bidrar til for høyt klimaavtrykk er transport.
- Tall fra Nofima viser at hvis man hadde gått over fra flytransport til sjøtransport, og fra hel fisk til fileter hadde man kunne kuttet 90 prosent av klimaavtrykket fra transport.
Poenget er at ved å filetere fisken før den transporteres, kan utslippene kuttes.
Næringen sier det ikke er snakk om noe hjemme alene-fest i bransjen. Les svaret fra Sjømat Norge lenger ned.
- De tjener enormt med penger
Stordalen mener dagens system har gjort det for lett å ta dårlige avgjørelser for klimaet vårt.
- Industrien, til tross for at de tjener enormt med penger, driver med kortsiktige, plasterlapp-løsninger. De fokuserer på vekst og teknologiske løsninger for fortsatt ekspansjon, påpeker Stordalen.
En annen bekymring Stordalen har er de enorme avfallsmengdene som kommer ut fra hvert anlegg.
- En veterinær fortalte meg at det var 50 tonn kloakk om dagen fra hvert enkelt av de større oppdrettsanleggene som går rett i sjøen. Tenk om bøndene fikk lov til å holde på sånn. Hva om vi stedet hentet ut de enorme ressursene det her er snakk om og tok dem i bruk. Fosfater er jo en svært begrenset ressurs av enorm verdi, understreker Stordalen.
Stordalen ser til Canada for løsninger i dette tilfellet.
- Ved å gjøre som Canada har besluttet, å gå over til lukkede/semilukkede anlegg fra 2025, vil vi ikke bare kunne samle opp og resirkulere kloakk og næringsalter, men løse lus og rømming. Det vil spare oppdrettsfisken for de traumatiske lusebehandlingene, rensefisken slipper og dø, og vi redder villaksen.
Utfordringen er at det vil koste.
- Fordi det lønner seg å velge det dårlige alternativet for klima og miljø, gjør man det. Reguleringene rundt oppdrettsnæringen trenger en overhaling. Vi trenger insentiver og reguleringer der det lønner seg å produsere det som er naturpositivt, og med god fiskehelse og -velferd, legger Stordalen til.
Gunhild Stordalen om klimakrisen: - Vi kan ikke vente på Russland
Her trengs det klare vitenskapsbaserte mål med en konkret plan, for i dag truer næringen naturmangfoldet, ifølge gründeren.
- Det er ikke bare villaksen, men sjøørret, kysttorsk og andre arter. Dette må ryddes opp i for at videre vekst skal bli bærekraftig.
Likevel er det ikke bare næringen som skal ha all skylden.
- Myndighetene må tilrettelegge for næringen og sikre at det lønner seg å satse på norske naturressurser istedenfor soya fra Brasil. Det må lønne seg å fokusere på god fiskehelse og lav dødelighet
Her trekker gründeren frem Færøyene.
- Der har man et system hvor man insentiverer og belønner oppdretterne for å få mest mulig levende fisk opp av havet. Her i Norge gis konsesjonene uten en helhetlig bærekraftsvurdering, påpeker Stordalen.
- Vært flinke til å kvele debatten
Først og fremst ønsker gründeren mer oppmerksomhet rundt temaet.
- Næringen har vært veldig flink til å kvele debatten.
Det er en av grunnene til at Stordalen har valgt å gjøre et dypdykk inn i forskningen og næringen.
- Hvordan skal Støre-regjeringen løse problemet?
- Løsningen ligger i at myndighetene styrer næringen over i en reelt bærekraftig produksjon. Det kan de oppnå med gode og klare funksjonskrav til produksjonen. For å ta luseproblematikken: Vi må få en vridning til produksjonsformer som ikke gir lus, og dermed reduserer eller fjerner behovet for behandling mot lus.
Stordalen kjemper for en grundig faglig utredning som tar utgangspunkt i bærekraft, miljø, fiskehelse, fiskevelferd.
- Jeg hører at det kommer en stor utredning i mars 2023. Den er jeg spent på.
- Hva tenker du om laksemilliardærene? Hvordan er avveiningen mellom profitt og fokus på klimautfordringene?
- De aller fleste føler nok at de adresserer problemene og gjør noe, men det har vært et svar vi har fått veldig lenge. «Vi jobber med det». Tallenes tale viser at veldig mye, inkludert dødelighet, ikke blir bedre. Det holder bare ikke.
Stordalen mener dagens system gjør at laksenæringen kan suge ut enorme ressurser uten å betale for det, men ansvaret legger hun på regjeringen.
- Da skjer jo selvfølgelig det uten at noen er onde. Myndighetene må rydde opp, understreker Stordalen.
- Ikke lenger noe sted å gjemme seg
Forbrukerne har også et ansvar, men trenger bedre informasjon.
- Vi må kunne gå i butikkene og vite hva som er bra laks og hva som er dårlig laks. Det krever mer innsyn og større åpenhet fra næringen. Jeg vil vite at den laksen jeg kjøper kommer fra et anlegg med lav dødelighet og god fiskevelferd, som ikke ødelegger økosystemene i havet og bidrar til å kutte klimautslipp.
- Spesielt de yngre er mer bevisste på å ta bærekraftig valg, og nå som forbrukere krever mer informasjon er det ikke lenger noe sted å gjemme seg.
Les også: Varsler bom-aksjoner over hele landet: – Jeg er kjempesint
Stordalen oppfordrer nok en gang regjeringen til å komme med en helhetlig plan.
- Vi trenger en norsk Eat-Lancet/IPCC type analyse utført av norske forskningsmiljøer, hvor vi ser på hvordan vi kan øke selvforsyningen og optimalisere bruken av norske ressurser fra hav og land, med god dyrevelferd, mens vi så langt som mulig bidrar til å møte ernæringsbehovene til den norske befolkningen. Basert på dette, må det lages en helhetlig handlingsplan med klare mål. Den må ta tak i de områdene som nå er i gult og rødt i trafikklyssystemet for å forbedre situasjonen der. For å få til det må alle involverte parter møtes ved bordet og finne ut av alle de hindringene som er i veien for en løsning.
Politikken må henge sammen, og Stordalen trekker frem landbrukssubsidier, offentlige innkjøp, skattepolitikk og insentiver som viktige temaer.
- Det har vært en hjemmealene-fest under vann og det går ikke lenger.
I tillegg er det nettopp Norge, et av verdens rikeste land, som har unike forutsetningen for å bli best på laks på en bærekraftig måte.
- Norge har unike forutsetninger for å bli verdens beste på laks. Men Veterinærinstituttet sier det svart på hvitt, det er ikke bærekraftig slik man holder på i dag.
- Norge som et av verdens rikeste land må klinke til og ha ambisjoner som står i forhold til de pengene vi har, mener Stordalen.
- Vi må satse og vise at vi klarer å takle disse utfordringene.
- Hvis ikke Norge klarer å få orden i sysakene og rydde opp i hjemme alene-festene, hvem klarer det da? Skal vi se til Kongo eller Ghana og si at «dere må gjøre dette», avslutter Stordalen.
- Ingen hjemme alene-fest
Sjømat Norge opplever Eat med Gunhild Stordalen i spissen som en viktig aktør i samfunnsdebatten.
- Også når det kommer til sjømat og vår påvirkning på omgivelsene. Ingen er mer opptatt av at fisken skal ha det bra, enn de som jobber ute i næringen. Oppdrett av fisk er kompleks biologi og vi har utfordringer, sier Kristin Langeland, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, til Nettavisen.
- Norsk forvaltning har med strenge krav og tett oppfølging sikret at vi har en gjennomregulert næring i dag, så noen alene hjemme-fest er det på ingen måte, legger hun til.
I tillegg påpeker kommunikasjonsdirektøren at de ikke er den eneste bransjen med utfordringer.
- Gjennomsnittlig dødelighet er ca. 15 prosent i vår næring og for annen industriell matproduksjon, som svin eller storfe. Dette er vi alle enige om at er for høyt.
- Når vi samtidig vet at opp mot 40 prosent av globale klimautslipp kommer fra matproduksjon, og at vi vil trenge 60 prosent mer mat innen 2050, så er det helt åpenbart at vi må ta grep. Havbruk er en form for matproduksjon som har lavt klimafotavtrykk. Fôret laksen spiser i dag utgjør mer enn 2/3 av klimafotavtrykket.
Derfor er det nå, både fra næringens og regjeringens side, fullt trøkk på å finne nye råvarer til fôret, mener Langeland.
- Også her leter vi i havet fordi massen av bioproduksjonen i havet er like som på landjorden, og høsting av matressurser vil dempe overbelastningen som følger av landbruksproduksjonen.
- Dette kan dessuten bli et nytt industrieventyr i Norge. Råvareløftet er Sjømat Norges initiativ sammen med Bellona, og det er et av mange prosjekter som kan bidra til at havbruket blir fremtidens aller mest klimavennlige matproduksjon.
Langeland understreker også at bransjen betaler for seg.
- Oppdrett av laks og ørret skjer i all hovedsak ved at fisken vokser seg stor i merder i norske fjorder. Som alle andre bedrifter betaler havbruksselskapene alle ordinære skatter og avgifter. I tillegg betaler man en særskatt for bruken av sjøareal til kystkommunene. Videre betaler selskapene for ny produksjonskapasitet til Havbruksfondet, som dessverre altfor få vet om. Dette fondet går til stat, kommune og fylkeskommune og fordeles etter en brøk politikerne har bestemt.
Kommunikasjonssjefen sier Stordalen har helt rett i at det ikke holder å si at vi jobber med saken.
- Vi bør bli mye flinkere til å vise fremdriften i prosjektene vi har som nettopp går på å bedre fiskehelse- og velferd, styrke biosikkerheten og redusere dødelighet. Engasjementet internt i næringen er enorm på dette området og det er bra Stordalen og andre utfordrer oss.
Les også: Utvalg foreslår flere innstramminger i Stortingets økonomiske ordninger