En ny tidsregning begynner i Mediehuset Nettavisen med beskjeden som går ut fra sjefredaktør og administrerende direktør Gunnar Stavrum onsdag ettermiddag: Fra nå av går man - med noen unntak - helt bort fra gamle forestillinger om hvilke tider man skal være på jobb og hvor man fysisk skal være når man er det.
I videoen over forklarer han det drastiske grepet.
- Er det en ting jeg har lært av min gamle sjef og mentor Kåre Valebrokk er det at dagen ikke begynner klokken åtte om morgenen og slutter klokken 16 om ettermiddagen. Da han ansatte meg i Dagens Næringsliv i sin tid, sa han at han aldri ville telle antall fridager jeg hadde. Men han presiserte også at jeg hadde ansvaret 24 timer i døgnet, syv dager i uken, minnes Stavrum med munterhet.
- Med det ga han meg full frihet til å jobbe som jeg ønsket om jeg bare leverte det produktet han ville ha. Og det har jeg lyst å videreformidle også til mine ansatte nå, legger han til.
Arbeidslysten blomstret
Det er erfaringene med fra koronatiden som har fått Stavrum til å annonsere de drastiske endringene. 12. mars gikk Nettavisen aktivitet på hovedkontoret i en nedstengning ved at folk ble sendt hjem fra jobb og inn på hjemmekontorene. Der har han sett kreativiteten og arbeidslysten blomstre.
- Helt i tråd med det Kåre sa har jeg sett folk i Nettavisen stå på langt mer enn man kunne forvente fra hjemmekontorene i koronatiden. På markedssiden har folk gitt jernet for å finne nye inntektskilder når annonsemarkedet har vært ruglete. I redaksjonen har de dratt oss inn til nye leserrekorder og gjort at vi aldri har hatt flere abonnenter. Jeg tar av meg hatten for denne gjengen, sier Stavrum.
Her kan du lese hvordan en av hans ansatte opplevde tiden på hjemmekontor: Denne historien ba journalisten om at sjefen aldri måtte lese.
- Det vi konkret gjør er å la folk velge arbeidssted selv og skyve på arbeidstiden når det er praktisk. Nettavisen er vant til å jobbe distribuert med folk i Los Angeles, New York og Bangkok og har effektive rutiner og dataverktøy som gjør at vi kan ta beslutninger kjapt uten å sitte fysisk sammen. Når man behandler folk voksent og gir dem ansvar, så tar de ansvaret, er min erfaring.
Økt produksjon
Beslutningen er ikke tatt utelukkende med en bakgrunn i en magefølelse. Mediehusets fremste tallknusere har regnet på effektene.
- Vi har sett en økning i produksjon på 63 prosent på hjemmekontor, forteller innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen.
- Men vi ser samtidig viktigheten av å da ha gode sosiale møteplasser i tillegg som vi har ordnet blant annet med å ta møter ved å gå turer eller utendørs. Det har også blitt en særdeles god kommunikasjon, og bedre koordinasjon med høyere jobbfokus, fortsetter han.
I det man går bort fra vante rutiner, er det enkelte ting som skal bestå. Redaksjonslokalene midt i den ærverdige avisgata Akersgata vil aldri bli helt tømt.
- Det er ikke sånn at det er fritt frem for all å bli hjemme fra nå. Noen helt sentrale brikker i nyhetsproduksjonen må til enhver tid være på plass. Desken og gruppen som håndterer det løpende nyhetsbildet vil ikke kunne levere like kjapt om de sitter hver for seg. Det blir opp til hver enkelt leder å lage ordninger som fungerer for den enkelte avdeling. Dessuten vil alle selvsagt måtte møte på interne møter, men de skal få anledning til å delta digitalt og må ikke nødvendigvis møte opp selv, forklarer Gunnar Stavrum.
Nå oppfordrer medielederen andre bedrifter til å gjøre det samme.
- Hvis det kommer noe godt ut av koronapandemien, så er det at flere bedrifter gjør noe tilsvarende. Kutter vi eksempelvis 20 prosent av rushtrafikken inn og ut av de store byene, så sparer samfunnet milliardbeløp på flaskehalser i kollektivtransporten og på veiene.