Som Nettavisen Økonomi omtalte nylig, slipper moteindustrien ut mer klimagass enn verdens samlede flytrafikk og sjøfart.
Flytrafikk og bilkjøring utgjør større utslipp per nordmann, men kjøp, bruk og kast av klær og sko utgjør likevel om lag 12.000 flykilometer per innbygger.
Særlig produksjonen drar opp utslipp. Fabrikkene er konsentrert i Asia - 70 prosent av energien kommer fra kullkraftverk eller naturgass, og volumet ventes å øke med 50 prosent innen 2030.
I tillegg forbruker industrien enorme mengder vann og slipper ut mikrofiber i havet.
Denne industrien slipper ut mer enn fly og skip til sammen
- Ikke noe mål at folk skal kjøpe mest mulig
- Klimabelastningen i tekstilproduksjonen er altfor stor. Det har vi forholdt oss til i mange år, sier bærekraftsjef Ina Vikøren i Hennes & Mauritz (H&M) til Nettavisen Økonomi.
H&M, en av verdens største klesaktører, spesialisert på rimelige klær produsert i Øst-Asia, er i gang med å «lede en endring til en sirkulær og fornybar bransje», hevder bærekraftsjefen.
I H&Ms store butikk på Karl Johansgate i Oslo Sentrum henger bærekraft-reklame side om side med tilbudene på t-skjorter, bukser og topper til 59 og 99 kroner.
Ina Vikøren ser ingen motsetning mellom å selge klær så billig og ha høye ambisjoner for klimavennlig produksjon:
- Når det kommer til forbrukskvantum er ikke målet vårt at folk skal kjøpe mest mulig, men at når de kjøper klær, så velger de H&M. Og at de da velger H&M fordi de ønsker å støtte en aktør som virkelig tar klimautfordringene i tekstilindustrien på alvor, sier Vikøren.
- Kvalitet er veldig viktig for oss
- Hvordan kan massivt salg av klær til under hundrelappen av ofte dårlig kvalitet tolkes som at produsenten tar klimautfordringene på alvor?
- Det er ikke prisen på plagget som avgjør om klesproduksjonen er bærekraftig. Det er dessverre en vanlig misforståelse. Som FN-rapporten påpeker må klær produseres på en ansvarsfull og etisk måte. Stordriftsfordelene til H&M gruppen muliggjør at et plagg til under hundrelappen kan produseres i et lavkostland på en bærekraftig måte - både for mennesker og miljø.
Matvareprodusentene må ta grep for grønnere emballasje
- Hva betyr det at et plagg er bærekraftig?
- At plagget er produsert og tilrettelagt for et levedyktig verdenssamfunn som er innenfor planetens tåleevne. Dvs at både miljøhensyn, arbeidsforhold (lønnsnivå, sikkerhet, likestilling, rettigheter, etc.) og klimautfordringer er hensyntatt. Vi jobber kontinuerlig med å finne og implementere de beste løsningene her.
Vikøren avviser også at H&M-klærne er av moderat kvalitet:
- Kvalitet er veldig viktig og en del av forretningsideen vår. Vi gjør omfattende kvalitetstester av produktene våre og står overhodet ikke inne for dårlig kvalitet.
CO2-kutt og solceller
H&Ms nye klimål ble publisert i mars, og er ganske offensive:
Konsernet forplikter seg til å redusere direkte og indirekte drivhusgass-utslipp fra egne fasiliteter med 40 prosent fra 2017 til 2030, mens utslipp fra underleverandører knyttet til innkjøpte råmaterialer, stoffproduksjon og tekstiler skal ned 59 prosent i samme periode.
Til Nettavisen Økonomi sier H&M at de innen 2030 skal være klimanøytrale og 100 prosent fornybare og sirkulære gjennom hele verdikjeden. Vikøren forklarer dette slik:
- Med en sirkulær verdikjede maksimerer vi ressursutnyttelsen og minimerer avfallet. Dette integreres i alle ledd av verdikjeden, fra produktdesign til emballasje til materialer til prosesser, og fra logistikk til håndtering i forbrukerleddet. Sammen lukker vi sirkelen. For eksempel er i dag 57 prosent av alle materialene H&M bruker resirkulert eller fra andre bærekraftige kilder, som Lyocell (cellulose fra bl.a. trær) og økologisk silke, bomull og lin.
Dale: Nullvekstmålet kan nås uten bompenger
- Hvor mye er fornybart nå? Hvor kommer energien fra når dere sier at noe er fornybart?
- I dag er 96 prosent av all elektrisitet vi kjøper fornybar. Samtlige av fabrikkene vi samarbeider med er nå involvert i et energieffektiviseringsprogram som pågår frem til 2025 der de går mot en mer og mer fornybar energi. Den største andelen av vår fornybare energi kommer fra solenergi og vi har bl.a. installert svære solcellepaneler på hovedkontorene våre. Vi hjelper også fabrikkene å få installert paneler på egne fasiliteter.
- Er H&M villig til å gjøre miljøgrep dersom dette gir reduserte inntekter for selskapet?
- Vi gjør allerede en rekke miljøgrep som på kort sikt gir reduserte inntekter, men med investeringsavkastning innen en gitt tidsramme. Et eksempel er solcellepanelinstallasjoner, et annet er samarbeidet med oppstartsselskapet Repairable her i Norge, der vi betaler for at en skredder skal sitte i butikk og reparere klær. Vi håper tjenesten på sikt gir selvgående fortjeneste til Repairable, men inntil videre er det H&M som dekker kostnader og mellomlegg (slik at prisene per reparasjon også kan holde et lavt prisnivå).
- Ikke forenlig med bærekraft
- Det er bra at H&M vil styrke sitt engasjement for bærekraftig produksjon. Men fokuset på kvantitet foran kvalitet, og å selge klær superbillig, er ikke forenlig med å være bærekraftig, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Hun synes det er positivt med grep for åpenhet, vannforbruk og klimagassutslipp.
- Utfordringen til H&M er at forretningsmodellen deres er basert på bruk- og kast, men det virker det ikke som de innser. Når deres måte å tjene penger på består av å selge mest mulig, og få kundene sine til å bytte ut det gamle med noe nytt hver sesong, kan det bare ikke bli bærekraftig.
H&M er ikke alene om dette , men de er en del av problemet, synes Bakken Riise.
- Selv om H&M sier at litt over halvpartene av materialene de bruker er «bærekraftige», er det alltid energikrevende å produsere plagg, også resirkulering av tekstiler krever energi, vann og kjemikalier.
- Må produsere mindre
Quantis-rapporten fra 2018 viser at bleking og farging av stoff samt avsluttende tekstilbehandling står for 36 prosent av CO2-utslippene til produksjonen av et plagg, på grunn av energiintensive våt-prosesser som krever store mengder vann.
- Så også plagg laget av resirkulert materiale vil ha et rimelig høyt klima- og miljøavtrykk. Og en svært stor andel av kolleksjonene består fortsatt av nyproduserte stoffer.
Merkenes omstilling må både handle om å gjøre produksjonen mer bærekraftig og produsere tidløs design av god kvalitet som holder seg over tid, mener Bakken Riise.
- Det må også produseres færre klær, og merkene må gå over til tjenester som leie, tilpassing og reparasjoner av klær. Det aller mest bærekraftige grepet vi kan ta, er å kjøpe mindre nytt og ta vare på det vi har, og heller låne, bytte og dele når vi ønsker variasjon.