Friske meninger

Hadeland - bompengenes rike

Bompenger er ikke bare et storbyfenomen:

Joni M. Jestilä. Foto: Privat

Joni M. Jestilä. Foto: Privat

Hva har bompenger med Hadeland å gjøre tenker du? Mer enn det en skulle tro. Hadeland er nemlig blitt kongeriket for bompenger.

Av Joni M Jestilä, samfunnsdebattant, økonom og inkassobevillingshaver

En sommerdag i år 2000 havnet vår familie tilfeldigvis på Hadeland. Jeg husker denne dagen veldig godt. Vi kom til bensinstasjonen på Roa, det var tordenvær og sol om hverandre. Av en eller annen grunn dukker også Harestua senter opp i minnene mine fra denne dagen. De 12 første leveårene mine hadde jeg sett store deler av Norden, og det viste seg at jeg skulle vokse opp i det gamle Hadafylket - også omtalt i Snorres kongesagaer.

Hadeland er omtalt som Norges svar på Toscana. Jeg vil ikke sammenlikne Italia og Hadeland. Hadeland vil alltid være bedre enn Toscana for meg. Det var her jeg fikk venner, fant kjærligheten og etablerte meg.

Bomdebatt med finsk vri

Spoler vi 19 år frem i tid, befinner jeg meg på en måte midt i bompengedebatten etter å ha sammeliknet det finske og norske statsbudsjettet i to artikler. Ikke akkurat det jeg hadde sett for meg når vår familie slo seg ned på Grua som er kjent for gruvedrift helt tilbake til første halvdel av 1500-tallet.

Hva har bompenger med Hadeland å gjøre tenker du? Mer enn det en skulle tro. Hadeland er nemlig blitt kongeriket for bompenger.

50 års krangling om trasé

E16 og RV 4 krysser nemlig Hadeland. Kommunene som utgjør Hadeland; Jevnaker, Lunner og Gran har vært i strid med Statens Vegvesen, samt bøndene på Hadeland, om E16 og RV 4 siden 1960-tallet.

Det gamle Hadafylket er omgjort til et bompenge-eventyr Snorres kongesagaer verdig

Krangelen har handlet om alt fra elgtråkk til politisk prestisje. Dermed har vedlikehold og oppgradering av disse veiene blitt forsinket før man endelig kom til enighet om traseen til ny RV 4 i 2015. Man gjorde ferdig en etappe fra Lygna til kommunegrensen mellom Gran og Lunner. Det ble satt en bomstasjon på kommunegrensen Gran/Lunner som koster 43 kr tur/retur, altså 86 kroner per passering uten rabatt. Med avtale koster passering 70 kroner.

Bompenger for å komme til NAV og legevakten

Som om dette ikke var nok sørget kommunene for å flytte legevakten og NAV-kontoret til Gran slik at innbyggerne fra Lunner kommune må betale 86 eller 70 kroner hver gang de skal til legevakten, NAV eller en shoppingtur.

Vi er ikke ferdige enda. Det skal bygges ny motorvei fra kommunegrensen Gran/Lunner og forbi Roa sentrum. Her kommer det ny bomstasjon slik at turen til legevakten blir enda dyrere.

Bom-eventyr verdig Snorres kongesagaer

La oss si at man jobber på Gran og bor på Harestua. Da vil bompenge-belastningen utgjøre 2000-3000 kroner per måned. Dette er mellom 24 000-36 000 kroner per år før eventuelle rabatter.

Men vi er likevel ennå ikke ferdige med vårt bompenge-eventyr.

Statens vegvesen planlegger nemlig å bygge ny E16 mellom Olimb-linna og Eggemoen. Her kommer det en bom til. Dette betyr at hvis man bor på Jevnaker og jobber på Gran så må man passere intet mindre enn tre bommer. Hva kostnaden for dette blir for bilistene når alt står ferdig er ikke fastsatt ennå, men vi kan anta alt fra 24 000-45 000 kroner per år.

I den lokale debatten har folk snakket om å slutte å jobbe og ta barna ut av barnehagen fordi de ikke har råd til arbeidsreisene.

Trodde du vi var ferdige med bommene enda? Åh nei, da! Det skal komme en bom på Lygna også. Det gamle Hadafylket er omgjort til et bompenge-eventyr Snorres kongesagaer verdig.

Bompenger ikke bare storbyfenomen

Etter å ha fulgt bomdebatten en stund har denne stort sett handlet om Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger.

Saken fra Hadeland illustrerer at bompenger kan være veldig belastende for enkelthusholdninger også utenfor de store byene. På Hadeland er det heller ikke gode kollektivløsninger, bussen går kanskje to ganger i døgnet og man er stort sett helt avhengig av bilen i dagliglivet. Mange hadelendinger pendler også til Oslo og legger igjen penger til byrådets mange prestisjeprosjekter uten å nødvendigvis få noe igjen for det. Det snakkes også om en ny vei i Nittedal, som igjen betyr mer bomutgifter til hadelendinger.

Fjellinjen stod for 1,5 prosent av alle inkassosakene i 2018

Det er fem bomselskaper i Norge. Noen av de er splittet opp i datterselskap. Tall fra Fjellinjen viser at de sendte ut 150.000 fakturaer til inkasso i 2018.

Her legger jeg ikke skyld på Fjellinjen eller inkassobransjen. Min teori er at bomutgiftene begynner å bli for store og at folk ikke lenger har råd til dette. Det blir interessant å hente ut det totale antallet inkassosaker knyttet til bompenger.

Saken illusterer at bompenger utgjør en unødvendig belastning for husholdningene.

I min forrige artikkel illustrerte jeg hvordan vi kunne hente 11 milliarder kroner årlig til å dekke opp alle bompengeutgifter.

Ballen kastes herved videre til politikerne. Godt valg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.