- Dette er kødd, sant, @sparebankenvest? At dere skal ha 0,7 prosent formidlingshonorar for indeksfond fra 1. oktober? Si at jeg har misforstått, skriver Kvadsheim på Twitter.
Nye krav fra myndighetene i 2018 gjør at bankene innfører endringer for fondssparere. Kvadsheim forklarer at fondsselskapene nå deler opp kostnadene i to priser, som gjør det mer tydelig for kundene hva de betaler for.
- Priser seg ut
Det ene er forvaltningshonorar og det andre er formidlingshonorar - eller plattformavgift. De som tilbyr en plattform for fondssparing, skal ha penger for markedsføring, rapportering til myndighetene og lignende, forklarer han.
Hva er formidlingshonorar/plattformavgift?
- Når du sparer i fond, betaler du et årlig forvaltningshonorar til fondsforvalteren. Distributørene, altså bankene, har tidligere mottatt en del av dette honoraret som returprovisjon.
-
Formidlingshonoraret/plattformavgiften erstatter inntektene distributørene tidligere hadde fra returprovisjoner til dekning av tjenester som distribusjon, markedsføring, kundeservice, skatterapportering, veiledning og rådgivning.
- Både et internasjonalt regelverk og myndighetene i Norge ønsker et klarere skille mellom kostnader til produsent og distributør. Det skyldes at de som har en plattform for kjøp og salg av fond må dokumentere at vederlaget de får forbedrer kvaliteten på tjenesten.
- Derfor velger flere å innføre plattformavgift, som gjør det tydeligere hva man betaler for.
Kilde: Jorge B. Jensen, Forbrukerrådet, og Sparebanken Vest
- Oppdelingen har ført til at noen fond har blitt billigere, men det er primært aktive fond. Indeksfondene er til dels blitt dyrere både hos Sparebanken Vest og en del andre banker, forklarer Kvadsheim til Nettavisen.
Nivået på formidlingshonoraret er imidlertid det Kvadsheim reagerer på, for det bestemmer bankene selv.
- De fleste har 0,3 prosent. Så 0,7 prosent for indeksfond sjokkerte meg. De priser seg fullstendig ut, påpeker han, og viser til Sparebanken Vest sin nye endring.
- Med formidlingshonorar og forvaltningshonorar lukter det nesten én prosent. Det er veldig mye for et indeksfond, påpeker han.
Etter at Nettavisen tok kontakt med Sparebanken Vest fredag formiddag, er formidlingshonoraret satt ned. Se svaret deres lenger ned i saken.
Les også: «Luksusfellen»-profilene utvikler inkassoregister: Skal bli lettere å bli gjeldsfri
- Signal om å ikke kjøpe
Kvadsheim sier at han til en viss grad kan forstå at bankene ønsker å ta betalt for indeksforvaltning, men mener de må se på konkurransen i markedet når de velger nivået de legger seg på.
- Hvis andre tar halvparten av det dere tar for samme jobb, må man stikke fingeren i jorda. Det er jo et signal til kundene om at det ikke er lurt å kjøpe indeksfond gjennom Sparebanken Vest, sier han.
Flere har kommentert innlegget til Kvadsheim på Twitter, og når en påpeker at årsaken er de nye kravene fra myndighetene, kontrer Kvadsheim:
- Ja, men myndighetene bestemmer ikke nivået på avgiften. Sbanken krever 0,06 prosent for indeksfond, mange banker tar 0,3 prosent. Men med 0,7 prosent priser man seg ut. Det er dessuten ikke alle banker som har innført dette, verken Nordea eller Storebrand/Skagen for eksempel. Men de kommer nok.
Les også: Gikk på aksjesmell da han var 16 år. Nå trives Hallgeir Kvadsheim best med et liv med lav risiko
Slik er plattformavgift/formidlingshonoraret hos noen av de største bankene:
- Nordnet har inntil 0,30 prosent
-
Sparebank 1 SR-bank opplyser til Nettavisen at de tar mellom 0,20 og 0,40 alt ut fra investeringsbeløp
- Sbanken har 0,06 prosent i årspris for indeksfond
- Hos DNB er det varierende plattformhonorarer avhengig av hvor stor aksjeandel du har i investeringsvalget på fond:
- 0,15 prosent plattformhonorar på fond fra null til inntil 20 prosent aksjer
- 0,20 prosent plattformhonorar på fond fra 20 til inntil 80 prosent aksjer
- 0,30 prosent plattformhonorar på fond fra 80 til 100 prosent aksjer - Sparebank 1 Nord-Norge tar 0,30 prosent om du har under én million kapital, 0,25 prosent om du har én til ti millioner og 0,20 prosent om du har over ti millioner kroner, får Nettavisen opplyst.
- Danske Bank opplyser til Nettavisen at de ikke har noen plattformavgift, og ingen egen handelsplattform foreløpig.
- Kun kan ta betalt fra kunden
Jorge B. Jensen, direktør for finans i Forbrukerrådet, sier at Finanstilsynet har vært tålmodige og latt aktørene tilpasse seg etter det nye regelverket (MiFID) trådte i kraft.
Nå har imidlertid aktørene begynt å gjøre endringer.
- Hovedregelen nå er at distributører av fond kun kan ta betalt fra kundene, og ikke produsenten, sier Jensen.
- Tidligere var bankene motivert for å distribuere de fondene som har gitt dem høy returprovisjon, fordi det ville gi dem mer inntekt - uavhengig av det som var til det beste for kunden, forklarer han.
Med de nye reglene, og endringene mange banker nå gjør, skal det bli lettere for kundene å velge bort de dyreste distributørene.
- Våre undersøkelser viser at det store flertallet av forbrukerne kjøper fond via selvbetjeningsløsninger på nettet, og de har ingen kontakt med distributørene utover det. Hvorfor skal man da tvinges til å betale for rådgivning man ikke benytter? spør han.
- Kjøper du indeksfond via nettjenester, er man jo ikke i kontakt med distributøren engang. Hvorfor skal man tvinges til å betale så mye da? spør han.
- Krøkkete
Selv om bankene er nødt til å ta en plattformavgift eller formidlingshonorar, bestemmer de altså nivået selv.
- 0,7 prosent er veldig høyt. Man stiller seg selv dårlig i konkurransen ved å ha høy formidlingsavgift, sier Jensen.
- Banken har valgt å kreve en høy plattformavgift når vi sammenlikner med prisene til andre distributører. Dette medfører også at indeksfond, som er gode, ekle og anbefalte fondsprodukter for forbrukere blir mindre attraktive, sier Jensen.
Han påpeker at det er oppsiktsvekkende at en så stor og etablert aktør som Sparebanken Vest skal ha vesentlige høyere utgifter på formidling enn andre.
- Heldigvis for forbrukerne er det mulig å kjøpe disse nokså generiske indeksfondene fra andre steder til en rimeligere penge, sier Jensen.
Les også: Avslører nordmenns økonomiske katastrofer – selv har én millionlønn
Gjør endringer
Fredag ettermiddag opplyser Sparebanken Vest til Nettavisen at de på bakgrunn av alle reaksjonene på formidlingshonoraret, gjør en endring.
- Basert på tilbakemeldinger fra kunder har vi gjort en ny vurdering av prismodellen vår, og har nå endret priskategori for indeksfond. Endret priskategori medfører at prisen reduseres til 0,35 prosent i formidlingshonorar, sier Morten Oehme, leder sparing og plassering i Sparebanken Vest, til Nettavisen.
- Hva var årsaken til at dere la dere så høyt som 0,7 prosent i utgangspunktet?
- Vår vurdering da vi satt den opprinnelige prisen, var at banken har den samme prosessen ut mot kunden, og den samme kostnaden som distributør, for ordinære aksjefond og for indeksfond. Derfor havnet de to i samme priskategori, svarer han.
Han legger til at de har fått en del reaksjoner etter at de kommuniserte sin nye prismodell.
- Kunder har kontaktet oss og ment at prisen var for høy. Samtidig har kundene sagt at de ønsker å ha plasseringene sine hos oss fordi de liker satsingen på lokale rådgivere og et bredt distribusjonsnett, sier Oehme, som påpeker at det er viktig for dem å lytte til kundene.
Les også: DNB kutter prisene på aksjefond - Forbrukerrådet mener bransjen henger etter
Han sier at Sparebanken Vest er opptatt av å være en god rådgiver for kundene sine.
- Vi ser at kundene setter pris på at vi har et bredt kontornett med dyktige rådgivere kombinert med gode digitale tjenester, sier han.
Det var først etter Nettavisen tok kontakt med Sparebanken Vest at de svarte Kvadsheim på Twitter-innlegget hans at de setter ned formidlingshonoraret.