Gå til sidens hovedinnhold

Halve Norge raser mot denne strømavgiften - får støtte av bransjetopp

De høye strømavgiftene har ingen rasjonell begrunnelse, mener bransjetopp.

Ipsos har på vegne av NorgesEnergi kartlagt nordmenns holdninger til ulike strømtemaer. Og til tross for rekordlave strømpriser, svarer 46 prosent at de synes at nivået på strømavgifter er veldig høyt.

– Strøm er en livsnødvendighet. Høye statlige avgifter på en livsnødvendighet er komplett uforståelig, sier adm. direktør Hans-Erik Ramsdal i NorgesEnergi til Nettavisen Økonomi.

– Det har vært snakket mye om at strømprisen har vært historisk lav det siste året, men folk har likevel fått store regninger. Det høye nivået på strømavgifter til staten og nettleie har dermed blitt mye mer synlig for folk. Jeg skjønner godt at folk synes det blir altfor mye.

Les også: I natt fikk mange strømkunder betalt for strømmen

Ikke rasjonelt

Enda flere i undersøkelsen reagerer på nettleien. Hele 53 prosent mener at nivået på nettleien er veldig høyt. Ramsdal sier vi i trenger en ordentlig debatt om avgiftstrykket på strøm. De høye statlige avgiftene kommer på toppen av moms og nettleie.

- Avgifter på tobakk og alkohol har en samfunnsøkonomisk begrunnelse i helse. Slike avgifter står i skarp kontrast til elavgiften, som ikke har noe rasjonell begrunnelse, sier Ramsdal.

- Hva synes du selv?

- Jeg synes kanskje avgiftsnivået er høyt ut fra at dette er ren energi.

Lav andel

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at av den totale strømprisen i tredje kvartal utgjorde selve kraftprisen bare 20 prosent. Nettleien stod for 39 prosent, de resterende avgiftene 41 prosent. Total strømpris til husholdningene lå på snaue 73 øre.

Strømleverandørene konkurrerer naturlig nok primært på pris i kampen om kundene, der variasjonen er påslaget i marginene til leverandørene. Pris er ifølge undersøkelsen den soleklart viktigste faktoren i valget av strømleverandør.

– Priskonkurranse er bra for forbrukerne, fordi det gir billigere strøm. Men så er det noen selskaper som er helt skjermet fra konkurranse, men som tar en stor andel av regningen.

Les også: Statnett vil senke nettleien for 2021

Monopoler

- Nettleie betales til et monopolistmarked bestående av nettselskapene. De gjør en viktig jobb, men jeg synes det er frustrerende at forbrukerne tar en så stor del av regningen for nødvendig infrastruktur, sier Ramsdal.

Ramsdal sier det ikke nødvendigvis er overraskende at såpass mange er negative til de høye avgiftene. Men det er overraskende avgiftene og infrastruktur utgjør en overveldende del av den totale strømregningen.

- Hvordan mener du strømprissystemet og avgiftsopplegget ideelt sett burde ha vært lagt opp?

- Dette er det opp til politikerne å diskutere og sette på agendaen. Men vi mener det ikke er sikkert at det er riktig med såpass høye avgifter på et livsnødvendig gode.

Varierer

- Når det gjelder nettleien, skal den være kostnadsbasert, men vi ser at den varierer litt fra område til område i landet.

- Men det er vel riktig at strømkundene også skal betale for infrastrukturen?

- Jo, men det spørs hvordan de gjør det. Det er mye infrastruktur i samfunnet som baserer seg på andre modeller. Og når nettleien og avgiftene utgjør godt over 50 prosent, synes vi det er altfor høyt og verdt å sette på dagsordenen.

Komplisert

Han mener at for mange kundene er det komplisert for å forstå de ulike elementene i strømregningen, og kundene tror at NorgesEnergi stikker av gårde hele fakturabeløpet. Det gjør de ikke, staten stikker av gårde med mesteparten.

NVE måtte i september skrote det såkalte effektleddet for husholdninger, et påslag når kundens strømforbruk er opp mot det maksimale.

- For folk flest kan det være komplisert å sette seg inn i vanskelig modell, men det må være lønnsomt å gjøre endringer i eget forbruk. Forbruket er den største påvirkningen man kan gjøre noe med, sier Ramsdal.

Les også: Forbrukerrådet advarer mot strømavtalene - her ser du hvorfor

Fortsatt lavt

- Hva tror du om strømprisene fremover?

- Prisene forandrer seg fort, men nå har vi hatt lave priser siden februar, avbrutt av noen oppsving innimellom. Så langt vi kan se, blir det lave priser frem til nyttår, men det er alltid noe usikkerhet inn i vinteren rundt kuldeperioder og andre ting som kan skje.

- Men markedet priser inn at kraftprisen skal ligge lavt på 20-tallet fremover, mens kWh på det høyeste vinteren 2019 var godt over 50 øre, svarer Ramsdal.

En tommelfingerregel er at med normale strømpriser kan en gjennomsnittshusholdning regner med rundt 15.000 kroner i totale årlige strømutgifter. Det baserer seg på 1 krone per kWh, inklusive nettleie og avgifter, og et forbruk på rundt 15.000 kWh i året.

Få bindinger

Kun 2 prosent av husholdningene hadde ifølge den seneste SSB-statistikken valgt fastpriskontrakter. Med andre ord hadde de valgt å binde kraftprisen for en viss periode, som man binder renten på et lån for å forutsigbarhet.

Med spotprisavtaler vil kraftprisen variere med markedssvingninger, som renten på et flytende boliglån.

- Generelt er spotprisen billigst over tid og i hovedsak det vi anbefaler, kommenterer Ramsdal.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere har fastpris vært i januar

Kommentarer til denne saken