Gå til sidens hovedinnhold

Halve Norge stenger ned: - Vi vet ikke om tiltakene gir resultater

Har vi gjort nok for å finne ut hva som faktisk fungerer? spør økonomiprofessorer.

Mandag kveld annonserte byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, enda en pakke med svært inngripende tiltak, mens helseminister Høie varslet nedstengning i hele Viken fylke. På tirsdag måtte en rekke store butikkjeder varsle massive permitteringer, og kritikken lot ikke vente på seg:

- Butikkene i Oslo har vært stengt siden 22. januar uten at det har gitt noe lavere smittetrykk, sa Nille-direktør Kjersti Hobøl til Nettavisen tirsdag formiddag.

Hun får støtte i skepsisen fra flere økonomer. Torfinn Harding, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, etterlyser at myndighetene legger fram en kost/nytte-analyse når tiltakene innføres:

- Hva gjør dette tiltaket for smittereduksjon og hva koster det? Hvor stor andel smitte har skjedd på butikker? Jeg savner konkrete kost/nytte-analyser. Man kan ende opp med tiltak som er for dyre, selv om de reduserer smitten.

Det regjeringsutnevnte Holden-utvalget (mer om det lenger ned) har den siste måneden arbeidet med en rapport som skal inneholde samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltakene. Den skal inngå i beslutningsgrunnlaget. Rapporten er ferdig, men så langt ikke offentliggjort.

- Vi skulle hatt den rapporten i går. Vi har dårlig tid, og den må ut så fort som mulig. Det er neppe noe der som det er grunn til å hemmeligholde, sier Harding.

- Tar lett på alt annet enn smitte

Harding mener kostnadene blir undervurdert, og særlig de som er vanskelige å tallfeste her og nå.

- Redusert omsetning er en ting, men andre ting tas lett på, som tiltakenes inngripen i folks liv, som er en verdi i seg selv, og psykisk helse.

«Tiltakene mot viruset kan komme til å koste oss mer enn viruset selv. Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, men om helse, velferd og gode livsbetingelser.»

Det skrev økonomiprofessor Ola Kvaløy ved Universitet i Stavanger 29. mars 2020, altså for snart ett år siden. Kvaløy har ennå ikke svaret, men står inne for analysen:

- Vi kjenner ikke kostnadene ved tiltaksbyrden. Kanskje vet vi dette om noen år, kanskje kan dette aldri måles tilfredsstillende. Mens tiltakene nok gir effekt i form av redusert smitte, er gevinsten ved å dempe tiltak mindre synlig.

- Vi vet overraskende lite

Et av tiltakene i Oslo er skolestenging i enkelte bydeler, et tiltak myndighetene vurderte som uhensiktsmessig etter første runde med stenging, for et år siden. Torfinn Harding etterlyser større kunnskap om tiltakenes treffsikkerhet:

- Det er overraskende at vi ikke vet mer nå om hva slags smittevern-tiltak som faktisk virker. Har vi gjort nok for å finne ut hva som faktisk fungerer?

- Du mener at vi famler litt i blinde?

- Jeg har et inntrykk av det. Man vet noe om samlet effekt, men lite mer spesifikt. Man skulle jo tro at når disse tiltakene settes inn og oppheves, vet vi etter hvert mer om hvordan de virker, så vi kan implementere mer effektivt.

I de politiske avveiningene ser det ut til at begrensning av smittespredning trumfer de fleste andre hensyn, mener Harding:

- Et sterkt økonomisk argument er jo at land med mye smitte sliter enda mer enn oss, og slipper vi opp mer, kan vi få en enda tøffere nedstenging. Men vi må uansett forsøke å bekjempe smitten på minst mulig inngripende måte.

Les også: Gunnar Stavrum: Endelig - men frykten er at det er for sent

Som regel begrunnes tiltakene med at man demper smitten ved å få ned folks forflytninger mest mulig, men Harding etterlyser mer presise begrunnelser:

- Vi betaler en høy pris for dette, både økonomisk og som samfunn. Det gjøres store eksperimenter hvor vi stenger ned bredt uten egentlig å vite effekten. Kan dette gjøres mer kirurgisk? Hva slags mobilitet er det snakk om som skaper smitte? Er det mellom kommunene, er det til og fra jobb? Hva oppnår vi med munnbindbruk?

Ukjente konklusjoner i hemmelig rapport

Noen av svarene som økonomene etterlyser kan ligge i en ny rapport fra Holden-utvalget. I starten av februar fikk utvalget dette mandatet av Helsedirektoratet:

“Vurderingene til Holden-utvalget vil inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for valg av tiltak fremover, både på kort sikt og i tiden fremover med effekt av vaksinasjonsprogrammet.”

Men rapporten er så langt unndratt offentlighet. Steinar Holden, professor ved Universitetet i Oslo, leder utvalget som har fått i oppdrag å gjøre de samfunnsøkonomiske vurderingene av pandemi-strategier og -tiltak. I utvalget sitter folk fra SSB, FHI og Helsedirektoratet.

Holden forteller Nettavisen at rapporten er ferdig og overlevert regjeringen - når den offentliggjøres er opp til regjeringen, sier han. Nettavisen etterlyste tirsdag når rapporten blir offentliggjort.

Onsdag opplyser Helsedirektoratet at rapporten vil bli offentliggjort idet den inngår i Helsedepartementets beslutningsgrunnlag, uten at direktoratet kan tidfeste nærmere når dette skjer med denne rapporten.

Holden-utvalget skisserte tidlig i februar tre scenarier for pandemiens utvikling i Norge. I det mest optimistiske scenariet godkjennes flere vaksiner snart, alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske og alle voksne før sommerferien, mens muterte varianter ikke får fotfeste.

De to andre scenariene er mer pessimistiske, og at det første er ikke har slått til, bekreftes av vaksinesituasjonen.

Holden ønsker ikke å si noe om hvilket scenario som er mest sannsynlig nå, men understreker at mye har skjedd siden starten av februar. Som utvalgets leder vil han derfor ikke kommentere rapporten mer spesifikt før den er offentliggjort.

- Usynlige kostnader undervurderes

Det er kun håpet om en vaksine i nær framtid som gjør det mulig å stramme inn en liten stund til, mener Ola Kvaløy.

- Når du hele tiden bare titter på smittetall, blir det et veldig kortsiktig fokus. Det er forståelig, men de langsiktige tiltakskostnadene påvirker oss både økonmisk og psykisk - dette er usynlige kostnader som det er lett å undervurdere.

Kvaløy er usikker på virkningen av de nye tiltakene i Oslo:

- Det er drastiske skritt, men det er ikke sikkert det er tiltakene som har den store effekten - det kan like gjerne være folks frykt, at folk endrer atferd uavhengig av tiltak. At selve tiltakene gir resultater vet vi egentlig lite om. Det er derfor svært viktig at vi får innsyn i informasjonsgrunnlaget for beslutningene - og dette øker nå i viktighet og forventninger.

Les også: Slik er Norges nye vaksinestrategi

- Mange kan ta seg en øl uten å smitte noen

Harding tror at mer frivillighet og mindre forbudslinje kan være vel så fornuftig som de brede tiltakene. «One size fits all» kan være enkelt å vedta, men ikke nødvendigvis så effektivt, mener Harding:

- Mange vil klare å gå ut og ta en øl uten at det medfører noen smitterisiko. Med en gang du har sentraliserte opplegg med nasjonale regler, blir mange fratatt noe som er viktig for dem uten at det har noe å si for smittesituasjonen. Det er dyrt for samfunnet og for folks liv.