Gå til sidens hovedinnhold

Halvhjertet vaksinekritikk fra Arbeiderpartiet - er uklare på om Norge bør snike i vaksinekøen

Arbeiderpartiet pakker budskapet sitt i bomull når de kritiserer den norske koronavaksine-strategien.

For kort tid siden snakket mange på venstresiden om internasjonal solidaritet med de fattige landene, og hvor viktig det er at ikke de rike landene stikker av med all koronavaksinen.

Nå har pipen fått en annen lyd, og både Arbeiderpartiet og Senterpartiet kritiserer Norge for ikke å ha gjort nok for å skaffe landet vaksine.

Det åpner for to konkrete spørsmål:

  • Vil Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol og Senterpartiets Marit Arnstad at Norge skal kjøpe seg foran i køen og sikre befolkningen vaksine foran andre land?
  • Og; tror de to at det blir mer vaksine av at de aller rikeste landene presser opp prisen på vaksine, slik Israel har gjort?

Svarene på disse spørsmålene fremstår helt uklare etter debatten de to rødgrønne politikerne hadde med helseminister Bent Høie på NRKs Politisk kvarter.

Ingen av dem turte å svare tydelig på om de mener at Norge bør bryte ut av internasjonalt samarbeid og gå solo i vaksinesaken.

Du kan se sendingen her: Politisk kvarter

Problemstillingen er interessant fordi den inneholder både politiske, økonomiske og etiske dilemmaer. Det vi kan legge til grunn er at legemiddelindustrien får godkjent og produsert vaksine så raskt som overhodet mulig. Mengden vaksine som er tilgjengelig er altså konstant, og det er et knapt gode.

Norges strategi har vært å delta i EUs innkjøpsordning og skaffe avtaler med seks ulike produsenter. Foreløpig får vi 40.000 doser med Pfizer-vaksinen Comirnaty i uken via Sverige, men det blir økt med 15.000 til i løpet av kort tid.

Israel har kjøpt seg foran i den internasjonale vaksinekøen og vaksinert 1,2 millioner innbyggere. Det demonstrerer at rike land kan kjøpe seg foran i vaksinekøen, men også presse opp prisen på vaksine.

I Norge får 15.000 helsearbeidere og 80.000 beboere i sykehjem og omsorgsboliger vaksinen først. Deretter følger de 120.000 eldre over 85 år, og så går man nedover i aldersklassene, men prioriterer grupper mer underliggende sykdommer.

Oslo regner med at en person kan vaksinere cirka 100 pasienter på ett skift. Kommunen legger opp til å kunne vaksinere 12.500 i uken, basert på to skift og ni såkalte vaksinelinjer på 4-5 personer. Hovedstaden legger altså opp til 100-150 personer for å gjennomføre vaksineringen.

I planen for Oslo er det tilgangen på vaksine som bestemmer tempoet. Dersom det kommer nok vaksine, kan man kjøpe vaksinering på private legesentre og apoteker. - En foreløpig sondering viser at det er stor interesse for å bidra og også stor kapasitet, heter det i planen.

Av Oslos 560.000 innbyggere over 18 år, regner man med at 75 prosent vil ta vaksinene. Det innebærer at det må settes 840.000 vaksinedoser, og Oslos foreløpige estimat er at man bare vil få 250.000 doser første halvår.

- De fleste av disse vil stå igjen til vaksinering i siste fase, den resterende befolkningen. Vi tror dette tidligst vil være aktuelt nærmere sommeren 2021, tilsier planen.

Men poenget er: Oslo vil ikke ha noe problem med å øke vaksinering hvis kommunen får nok doser. Det er trolig tilfelle for store deler av resten av landet også.

At Norge til nå bare har satt drøyt 2.000 av de 40.000 dosene vi fikk i romjula, er en ubetydelig bagatell. Tempoet blir ikke avgjort av hvor for vi setter sprøytene, men hvor stor tilgang vi får på vaksine. Det er enkel matematikk, og det forstår opposisjonen på Stortinget også.

Tilgangen øker etterhvert som Moderna og AstraZeneca og de øvrige kandidatene (Johnson & Johnson, CureVac og Sanofi/GSK) blir godkjent og tilgjengeliggjort for Norge. Totalt har Norge sikret seg 7,7 millioner doser, nok til alle over 18 år som vil vaksinere seg.

Men tempoet er fortsatt avgjørende. Foreløpig ligger vi an til å få 550.000 doser fra Pfizer og 1,5 millioner doser fra Oxford/AstraZeneca i første kvartal, ifølge Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström. Slår dette til, vil altså over en million nordmenn være vaksinert før påske.

- I løpet av første kvartal 2021 vil vi kunne få ialt 2,5 millioner doser av de tre vaksinene som har kommet lengst i godkjenningsprosessen, er regjeringens oppfatning. - Det vil si at de dekker 1,25 millioner personer - eller så godt som samtlige i risikogruppene.

Les mer: Vaksiner mot covid-19 - koronavaksine

Folkehelseinstituttets leder Camilla Stoltenberg tør ikke love full dekning før på høstparten: - Til sammen, i løpet av de tre første kvartalene, tror vi, at det vil være dekning til rundt 5 millioner personer i Norge. Dette kommer til å gå fort, og det kan komme til å gå fortere enn det vi har trodd hittil.

Les også

Camilla Stoltenberg har tidspunkt for når Norge er ferdig vaksinert

Da er vi tilbake til det viktige spørsmålet: Er det mulig og etisk riktig for Norge å legge milliarder av kroner på bordet og kjøpe seg foran i vaksinekøen bak ryggen på EU?

Bloomberg tracker alle vaksinene som settes i verden, og anslår at det til nå ser satt 13,1 millioner doser - av disse er 9,1 millioner satt i USA og Kina, mens Israel har satt 1,2 millioner doser - noe som utgjør 13,5 prosent av befolkningen.

Bloomberg anslår at Pfizer vil produsere 1,3 milliarder doser i 2021, mens Moderna kommer med 100 millioner doser første kvartal og AstraZeneca/Oxford allerede har solgt tre milliarder doser (som ikke er produsert, vel å merke). I tillegg kommer den russiske vaksinen Gamaleya (SputnikV), CanSino (Kina) og flere andre vaksiner som er hastegodkjent.

- Våre opptellinger tilsier at 8,5 milliarder doser allerede er båndlagt, skriver Bloomberg.

På denne listen ligger Norge relativt godt an, med kontrakter som vil dekke 9,8 millioner vaksinerte - eller nesten det dobbelte av de vi trenger (184 prosent dekning). Bare fire land i hele verden har større dekning enn oss, mens Israel har mindre.

Koronavaksine er dyrt. Den belgiske statsråden Eva De Bleeker tvittret prislisten som EU har forhandlet seg frem til, og dosene varierte fra 20 kroner (Oxford/AsraZeneca), via 125 kroner for Pfizer til 150 kroner for Moderna. Ifølge The Guardian har Israel betalt 530 kroner for sine vaksinedoser, noe som gjør at landet tar et forsprang i den internasjonale vaksinasjonen i god tid før valget i mars.

For Norge betyr forskjellen på hva Israel har betalt og prisen på Oxford/AstraZeneca «bare» 3,8 milliarder kroner for hele befolkningen. I kroner og øre er det småpenger hvis nedstengningen av økonomien blir mange måneder kortere.

Risikoen er selvsagt at en priskrig bare ville gjort vaksinen dyrere for alle, og kun vært til glede for legemiddelselskapenes aksjonærer.

Min konklusjon er at Norge til nå ser ut til å ha valgt en klok strategi ved å knytte oss til EUs innkjøpsprogram, og at det ville vært både dristig og farlig å gå solo.

Derfor er det interessant å høre om Arbeiderpartiet og Senterpartiet virkelig skulle ønske at vi ikke var en del av EUs vaksineinnkjøp, og om de anbefaler at lille Norge skulle leke storkar på vaksine-verdensmarkedet.

PS! Hva mener du? Er det lurt og etisk riktig av Norge å bruke våre økonomiske muskler til å forsøke å kjøpe oss foran i vaksinekøen, eller er det lurest å satse på internasjonalt samarbeid? Skriv et leserbrev!

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken