Gå til sidens hovedinnhold

- Halvparten så mange varer som i Sverige

Matkjedeutvalget la fram sin rapport. Sjekk ut konklusjonene.

Onsdag morgen presenterte matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs, hovedinnholdet i utvalgets utredning «Mat, makt og avmakt» på en pressekonferanse i regjeringskvartalet.

- Vi har undersøkt vareutvalget, vi har gjort prisstudier og det er gjennomført intervjuer. Vi har foretatt maktanalyser og vi har også sammenlignet med internasjonale initiativ og hentet også den del inspirasjon derfra, sa Steensnæs.

Se pressekonferansen direkte her (ekstern lenke)

Utvalget har sett på styrkeforholdet mellom dagligvarekjedene, på vareutvalget og matvareprisene i Norge. De har hatt 14 møter.

- Det dreier seg om tross alt om 166 milliarder kroner, og det dreier seg om 90.000-100.000 ansatte. Engasjementet er stort, og det er forståelig, sa utvalgets leder.

Her er noen av konklusjonene:

* Paraplykjedene har regien
* Forhandlingsklimaet er blitt tøffere
* Dårlig samarbeid og tillitsforhold
* Trussel om hele eller delvis delisting
* Mindre forutsigbarhet
* Forhandlinger om pris, rabatter, bonuser på volumproduktene
* Innovasjon og forbrukerbehov lite fokusert

Les hele NOU-rapporten her

- Forbrukeren er dagens helt
Steensnæs påpekte at det er forbrukeren som har vært deres fokus.

Anbefalingene fra matkjedeutvalget:
1. Innføre Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren.

2. Ombud for dagligvaresektoren, som skal overvåke, veilede, håndheve og sanksjonere.

3. Dagligvareportal, med prissammenligninger, vareutvalg og kvalitetsbeskrivelser.

4. Matmerking, med blant annet opprinnelsesmerking på alle matvarer.

5. Endring i konkurranselovens fusjonskontroll.

6. Utredning om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen (mindretallet foreslår dette).

Les mer om anbefalingene.

- Dagens helt er forbrukeren. I den debatten som nå har rast i noen uker har det vært en ballkasting mellom noen få aktører, og forbrukeren har nærmest vært fraværende. Men det er forbrukeren som er vårt fokus, det er han som er lakmustesten på at det er en velfungerende dagligvarekjede, sa han.

Utvalget har sett på 21 varegrupper, som representerer 50 prosent av all norsk dagligvareomsetning.

- Både primærprodusenter og leverandører har problemer med å få innsikt i hvordan forbrukerprisen settes og begrunnes, sa Steensnæs på pressekonferansen.

- Dobbelt så mange varer i Sverige
Undersøkelsene til utvalget viser at Norge har et dårlig produktutvalg sammenlignet med andre europeiske land.

- Det er betydelig flere produktvarianter for den som skal handle i svenske butikker, sa Steensnæs.

- De svenske kundene har dobbelt så mange produktvarianter å velge mellom som i Norge. Det er absolutt noe på gang i den norske bransjen. Det er en forsiktig vekst av norske produkter som er større enn i Sverige, men forskjellen er så stor at det vil ta lang tid før vi tar igjen Sverige, påpekte han.

Også prisnivået på norske matvarer er høyt.

- Vi har høyere priser og mindre vareutvalg enn andre europeiske land, sa Steensnæs.

Les Stavrums kommentar: Supperåd for matpriser
Les egen sak: - Splitt opp Norgesgruppen

- Uheldige konkurranseforhold
Bare fire kjeder kontrollerer nesten 100 prosent av markedet; ICA Norge, Coop Norge, Reitangruppen og Norgesgruppen, som er aller størst.

Matkjedeutvalget mener dette er uheldig i forhold til «en sunn konkurranse og balansert maktforhold i matkjeden».

De viser til at det er en sterk konsentrasjon både i detaljist- grossist og leverandørleddet.

- Storhusholdningsmarkedet er særlig probematisk, sa Steensnæs, som fortalte at de særlig har sett på forholdet mellom Kiwi og Rema 1000.

Utvalgets mindretall foreslår at det gjennomføres en utredning om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen.

- Ikke latt bøndene ligge i ro
Steensnæs avviste at de bare har sett på dagligvarekjedene.

- At dette utvalget har kastet seg over dagligvarekjedene og latt bøndene ligge i ro, det er ikke riktig. Vi har overhodet ikke latt landbruksvirket ligge i ro, sa han, og la til:

- De som går gjennom rapporten ser at alle er blitt sett på, alle har fått sin analyse, men makten ligger i paraplykjedene.

- Grundig utredning
Det er nå opp til regjeringen om tiltakene som utvalget foreslår skal iverksettes eller ikke.

Landbruksminister Lars Peder Brekk sier han er fornøyd med utredningen.

- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen. Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land. De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging, sier Brekk i en uttalelse.

Utvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene.

- Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene. De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige. Rapporten skal nå ut på høring. Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap).

«Gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll.»

Fra utvalgets mandat

Dyrt - dårlig utvalg
Onsdag morgen meldte NRK at konklusjonen til matkjedeutvalget er at Norge har dyrest mat, minst i butikkene og dårligst konkurranse i hele Europa.

Tall fra 2008 viser at mat eksklusiv alkoholfri drikke var 32 prosent høyere i Norge enn i Sverige, kjøtt var 40 prosent høyere og meierivarer og egg var 52 prosent høyere (Eurostat).

Les også: H-melk dobbelt så dyr som i Sverige

Det er storfe, melk, egg og smør som har økt mest i pris i Norge de siste årene.

«I Norge er det en sterk konsentrasjon i verdikjeden av mat. Dette gjelder både i form av landbrukssamvirke, få og store aktører i industrien og i dagligvarekjedene,» påpeker kronikkforfatterne i Nationen.

Kommentarer til denne saken