«Jeg hater denne typen journalistikk. Jakten på feil i fortida, den lille gangen du tenkte høyt eller skeia ut, den skal komme tilbake og være en skandale i livet ditt mange år seinere», skriver Rødt-politiker Mímir Kristjánsson på Facebook.

Han spør seg hva slags politikere Norge får dersom standarden skal være at politikere aldri skal ha sagt eller gjort noe feil.

– Jakten på små feil og millimeterpresisjon er det verste med moderne journalistikk. Det fremmedgjør pressen fra folk. Hvilke politikere står vi igjen med dersom vi ikke kan ha noen som har gjort noe galt, utdyper Kristjánsson til Nettavisen.

Reagerer på saker i VG og DN

Utbruddet kommer som følge en serie nyhetsartikler de siste par dagene:

Torsdag publiserte VG en artikkel om at Høyres stortingspolitiker og stjerneskudd Mahmoud Farahmand var tiltenkt en sjefsrolle i det innvandringskritiske nettstedet Resett før etableringen i 2017. Farahmand sa nei etter et møte og samtaler med Helge Lurås og Resett-gründer Mikkel Dobloug.

Les også: Mimir Kristjánsson går kraftig ned i lønn som stortingspolitiker

Dagens Næringsliv har skrevet flere artikler de siste ukene om utspill fra Arbeiderpartiets statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt på Facebook. Bjørkholt har lagt ut en rekke innlegg om norsk og dansk innvandringspolitikk i 2015 og 2016 hvor han blant annet hyllet danske høyrepopulister og takket Hege Storhaug. Etter at DN tok kontakt slettet han innleggene.

Kristjánsson sier han ikke forstår hva som er nyhetsverdig i sakene.

– Det fremstår som desperat. Hvis Farahmand faktisk hadde støttet Resett, hadde det vært interessant. Men han ble spurt om å være redaktør og sa nei. Hvis Bjørkholt hadde ment og sagt disse tingene som statssekretær, hadde det vært en sak. Ingen av disse mener dette i dag, sier Kristjánsson.

Han understreker at han selv på ingen måte er plettfri.

– Jeg har ment masse ko-ko ting og kommer sikkert til å gjøre mye dumt resten av livet også. Men jeg håper jo at det går an å kombinere med å være folkevalgt. Politikken blir ikke bedre av at vi kun har politikere som har gjort alt riktig eller ikke har levd utenfor politiske kretser tidligere, sier Kristjánsson til Nettavisen.

- Søkelyset på Resett

VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken, svarer i en epost at avisen rettet søkelyset mot hvordan Resett kom til.

- Utgangspunktet vårt har vært å gi et innblikk i hvordan Resett ble dannet, og hva slags prosjekt og profil de ønsket seg. At Farahmand var tiltenkt en sentral rolle, mener vi i den sammenheng er interessant, gitt at han nå har et tungt verv i Høyres stortingsgruppe.

- Vi gir en ryddig fremstilling av hva som skjedde og er også tydelig i saken på at Farahmand avviste tilbudet og hva han i dag mener om Resett. Vi retter her et viktig søkelys mot et nettsted som Resett, og gitt planene de hadde er Høyre-politikeren en naturlig del av saken.

Les også: Tordner mot SIAN-forbud: – Ytringsfrihet for de rike

UiO-professor reagerer

Også Geir Woxholth, professor ved juridisk fakultet ved UiO, reagerer på Farahmand-oppslaget. I et innlegg på Facebook, som også er gjengitt i nettavisen Kampanje, skriver han at han ikke forstår poenget med sakene fra DN og VG.

– Guilty by association. Jeg for min del er mer opptatt av det prinsipielle her - at ytringsrommet innskrenkes - enn akkurat hvem som rammes, skriver Woxholth og fortsetter:

– Veldig trist utvikling at alle som vil «fremover her i verden» må passe på alt han eller hun sier og gjør - i alle livets forhold og til enhver tid - er helt ukontroversielt og politisk korrekt. En helt pervers dyrkning av renhet dette. Media inntar her den helt motsatte rollen av den rollen samfunnsansvaret tilsier at media bør innta. Men det gir vel likerklikk?

- Gode og relevante

Anne Skalleberg, konstituert nyhetsredaktør i DN, avviser at sakene de har skrevet om Bjørkholt ikke er relevante.

- Det er ikke alt man har ment i fortiden eller skrevet på Facebook som er noe å lage journalistikk på, men sakene våre om statssekretær Bjørkholts tidligere uttalelser er gode og relevante, svarer Skalleberg i en uttalelse til Nettavisen.

- Bjørkholts innlegg om innvandring var grunnen til at hans eget fylkeslag meldte inn forbehold mot at han skulle bli statssekretær, og han valgte selv å slette innleggene. Når Bjørkholt nå har fått stor innflytelse på helsefeltet som statssekretær, er det relevant å omtale at han i fjor var kritisk til sykepleiere som klager over lønnen, og til psykologer og helsesykepleiere han mener «legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet».

Artikkelen er oppdatert med svar fra VG, fredag kveld.