Gå til sidens hovedinnhold

Hamrer løs på rikingliste: – Enorm og uholdbar makt

Formuen til de 400 rikeste slår alle tidligere rekorder.

Årlig presenterer magasinet Kapital en oversikt over landets 400 rikeste personer. For første gang er samtlige på listen milliardærer, og samlet kontrollerer gruppen verdier for 1.696 milliarder kroner.

Siden i fjor har gruppens samlede formue økt med rundt 300 milliarder kroner. Skipsreder John Fredriksen er igjen øverst på listen med en formue på 114 milliarder kroner.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som for ti år siden ga ut boken De superrike, mener listen er urovekkende.

– Dette er ikke penger som de rike har gjemt under madrassen, men i norsk eiendom og norske selskaper. Når en enkeltaktør som Ivar Tollefsen eier eiendommene til titusenvis av innbyggere eller en laksekonge som Gustav Witzøe rår over arbeidsplassene til tusenvis av nordmenn, gir det dem en enorm og uholdbar makt fordelt på få hender, sier Kristjánsson.

Les mer: Norges 400 rikeste er alle milliardærer

– Superprofitt

Den vordende stortingsrepresentanten mener svaret på den raskt økende rikdommen blant landets rikeste må være økt formuesskatt, skatt på milliardarv og skatt på selskapsoverskudd. I tillegg mener Kristjánsson at myndighetene bør rydde opp i næringer hvor enkeltpersoner har og kan bygge seg opp store formuer.

– Det er vel lettere sagt enn gjort?

– Jeg mener at markedene som de rikeste opererer i, er de dårligst regulerte. Eiendomsmarkedet i Norge er det dårligst regulerte i Europa, og fungerer i praksis som et monopolspill. I dagligvarebransjen finnes det knapt reell priskonkurranse, og dagligvaretoppene får lov til å tyne både kundene og produsentene som de vil. De rikeste bygger seg opp i markeder hvor enkeltpersoner kan hente ut superprofitt, og det må stoppe, sier Kristjánsson.

– Er det ikke lett å overdrive hvor mye makt man faktisk har som rik i Norge?

– Med penger kan du kjøpe deg indirekte politisk makt ved å true med utflagging, du kan kjøpe opp medier, finansiere tenketanker og sørge for store overføringer til politiske partier. I noen land, for eksempel USA, kan du knapt stille til valg om du ikke får hjelp fra formuende personer, sier Kristjánsson og fortsetter:

- I tillegg har de rikeste direkte makt fordi de eier bygningene folk bor i og arbeidsplassene som folk er avhengig av. De kan også kjøpe opp mindre kapitalister som truer deres markedsandeler. Svært mange av Norges 100 rikeste er arvinger. Da nærmer du deg et system hvor folk gjennom blodet arver makt over tusenvis av menneskers hverdag.

Les også: Norges Bank hever styringsrenten - spår fire økninger innen ett år

– Kan love Kristjánsson at det ikke bare går oppover

Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i den borgerlige tenketanken Civita, mener det er et sunnhetstegn for norsk økonomi at de rikeste blir rikere.

– Jeg har fulgt Kapitals liste over de rikeste i Norge over lengre tid, og jeg kan love Kristjánsson at det ikke bare går oppover. Mange kommer inn og ut av listen i løpet av årene i takt med hvordan økonomien utvikler seg. Men når listen i år viser at det går oppover, betyr det at det går bra med økonomien og at mange i næringslivet har klart seg gjennom koronapandemien, sier Fasting.

Hun mener mange glemmer at på oversikten over Norges rikeste, finnes personer som sikrer tusenvis av arbeidsplasser og store verdier for samfunnet. Fasting mener Kristjánsson bommer ved å stemple de rike som én homogen maktelite, og tror økte skatter for de rikeste vil slå uheldig ut for næringslivet.

– Økte skatter vil bety stor usikkerhet for næringslivet, som er opptatt av like og stabile rammebetingelser. Mange vil synes det er greit å betale skatt på overskudd og på utbytter som tas ut av selskapene, men ikke å både betale formuesskatt og skatt på overskudd. Det må være enten/eller. Formuesskatt er det dessuten bare Norge og to land til i Europa som har, for alle praktiske formål.

Fasting er heller ikke imponert over Kristjánssons forslag om å gjeninnføre skatt på arv. Hun forteller at det er flere land som har arveavgift, men at det er få som drar inn mye skattepenger på avgiften. Civita-økonomen mener det er vanskelig å kreve inn skatten uten at det går på arveavgiften løs.

– Unoterte familiebedrifter ville måttet selge ut deler av bedriften for å betale skatt. Jeg tror det ville blitt mye byråkrati og lite skattepenger. For øvrig beskatter vi arv i Norge fordi vi har lagt om skattesystemet til kontinuitet, som betyr at historisk opptjente verdier blir beskattet når arvede midler selges, sier Fasting.

Civita-økonomen har inntrykk av at mange formuende i næringslivet føler seg urettferdig behandlet i det offentlige ordskiftet. Tonen i valgkampen var ganske negativ, mener Fasting.

– Det har vært mye snakk om likhet og ulikhet, og ikke så mye snakk om verdiskaping. Jeg vet ikke om tonen er hardere nå enn tidligere. Formuesskatt var et tilbakevendende tema i valgkampen, og her kommer formuende mennesker lett i en posisjon der de blir kritisert, sier Fasting.

– Felles ikke en dom over dem som mennesker

Norges 400 rikeste har en gjennomsnittlig formue på 4,2 milliarder kroner. I snitt har hver person på listen blitt cirka 750 millioner kroner rikere siden i fjor.

– Bak navn og formue skjuler det seg mange ulike bakgrunner og næringer. Få på denne listen ble rike på samme måte og av samme grunn. Blir det ikke feil å gyve løs på de rike som én homogen gruppe?

– Jeg feller ikke en dom over dem som mennesker. Det finnes sikkert en rekke kjernekarer og noen få kjernekvinner på denne listen. Men jeg mener at ingen burde ha så mye makt som de rikeste i Norge, sier Kristjánsson og fortsetter:

– Det må også være surt for folk som har vært permittert gjennom koronapandemien og sitter med skyhøye strømregninger å se at Norges 400 rikeste har blitt 300 milliarder kroner rikere bare siden i fjor.

Les mer: Oda tar opp kampen med lavpriskjedene: - Skal alltid matche prisene