*Nettavisen* Økonomi.

Han vil gi deg 40.000 i årlig boligskatt

VIL ØKE FORMUESBESKATNINGEN: Henning Lauridsen i Eiendom Norge vil kutte ut dokumentavgiften og lokal eiendomskatt mot full formuesbeskatningen av boligen du bor i.

VIL ØKE FORMUESBESKATNINGEN: Henning Lauridsen i Eiendom Norge vil kutte ut dokumentavgiften og lokal eiendomskatt mot full formuesbeskatningen av boligen du bor i. Foto: (Eiendom Norge)

Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt.

KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Lauridsen er i likhet med mange opptatt av de høye boligprisene i Norge, spesielt i storbyene og Oslo. Det gjør det vanskelig for unge boligsøkere å komme inn på markedet. Eiendom Norge ønsker en bedre innretning av boligbeskatningen som ett av tiltakene for å bøte på problemet.

Eiendomsorganisasjonen vil blant annet fjerne den forhatte dokumentavgiften på 2,5 prosent ved boligkjøp, samt kommunal eiendomsskatt. Til gjengjeld må boligeierne finne seg i full verdsettelse av primærboligen, boligen du oppholder deg i til daglig.

I dag verdsettes primærboligene inntil 25 prosent av antatt verdi i selvangivelsen, men det er mye skjønn i ligningsfastsettelsen. Lauridsen mener deres forslag om full formuesverdsettelse er i tråd med faglige råd fra den hjemlige skattekommisjonen og internasjonale organisasjoner.

Vanskelig

- Vår hovedbegrunnelse er at vi er nødt til å se på innretningen av skattesystemet nå. Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet, og det er hovedsakelig de unge som skifter bolig, de mellom 20 og 40 år.

- Dokumentavgiften er noe som treffer de unge ganske kraftig. Vi snakker om 75 000 kroner for et kjøp til 3 millioner. Det vil for de aller fleste tilsvare mange år med kommunal eiendomsskatt eller formuesskatt hvis man har det, sier Lauridsen til Nettavisen Økonomi om forslaget.

Les også: Slik krymper milliardærene formuen - ekstreme avvik

Kommunene kan i dag ta inntil 5 promille av boligverdien i lokal eiendomsskatt. Den lokale eiendomsskatten i 2018 for en enebolig på 120 kvadratmeter varierte typisk fra 2000-8000 kroner i kommunene. Disse utgiftene sparer boligeierne i året med Lauridsens forslag.

Den nasjonale formuesskatten har et fribeløp i bunn på på 1,5 millioner kroner i skatteklasse 1. Du må ut med 0,85 prosent i formuesskatt for beløp over det. Da snakker om vi nettoformuen, gjelden du måtte ha kommer til fradrag i beregningen.

Veldig usikker

- Når det gjelder verdsettelse av formuesskatten ved boliger, vet vi at den er veldig usikker, spesielt når det gjelder dyre boliger, sier Lauridsen. Nettavisen skrev i september i fjor at noen av de dyreste boligene i Oslo slipper unna med 10 prosent i ligningsverdi av antatt salgspris.

- Ved at man får en full verdsettelse og et bedre system for prisfastsettelse, vil man flytte mye av belastningen fra transaksjon til verdi, sier Eiendom Norge-sjefen. Men forslaget betyr også at de som eksempelvis eier boliger i storbyer som Oslo og Bergen til 5-6 millioner vil få 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt.

- Synes du det er rettferdig?
- Det vil åpenbart bety en høyere formuesskatt. Samtidig vil vårt forslag innebære at eventuelt kommunal eiendomsskatt forsvinner og dokumentavgiften forsvinner. Vi får en full verdsettelse og et bedre system for prisfastsettelse, er svaret.

Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne er derimot sterkt imot forslaget fra Eiendom Norge og Lauridsen. Huseierne har programfestet at folks bolig skal skjermes for beskatning. Folks hjem skal ikke skattlegges som investeringsobjekter, fordi det ikke er et investeringsobjekt, men et hjem.

Les også: Boligeierne må ut med 7,9 milliarder i eiendomsskatt

Vil øke

- Vi i Huseierne har gjennom vår bokostnadsindeks vist at bokostnadene for norske boligeiere kommer til å øke i årene fremover. Det skyldes blant annet en sterk økning i kommunale avgifter og energikostnader, som følge av vedlikeholdsetterslepet på vann og avløp og store investeringer i strømnettet. Det må vi boligeiere være med å dekke.

- I en slik situasjon mener vi en slik omlegging av skattesystemet som Eiendom Norge peker på er feil og vil slå svært negativt ut for folk flest, sier Meyer.

Klikk på bildet for å forstørre. STERKT IMOT: Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne vil overhodet ikke støtte forslaget fra Eiendom Norge.

STERKT IMOT: Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne vil overhodet ikke støtte forslaget fra Eiendom Norge. Foto: Moment Studio

Forslaget vil ifølge generalsekretæren øke forskjellene mellom vanlige lønnsmottakere og folk med store formuer.

- For vanlige lønnsmottakere er mer av formuen plassert i bolig enn for de med mye penger. Derfor vil formueskatten slå mye hardere ut for den vanlige boligeier. En slik vridning ønsker ikke vi i Huseierne, slår Meyer fast.

Les også: Obos selger rådyr luksus på Majorstua - snittpris på 164.000 kroner kvadratmeteren

Rammer enslige hardest

Gitt dagens innretning av formuesskatten, mener generalsekretæren at en slik omlegging vil ramme enslige hardere enn par. Det skyldes at enslige har mer av formuen sin plassert i bolig.

- Det er også verdt å merke seg at forslaget vil føre til at boliger i borettslag mister sin særstilling, ettersom de i dag er fritatt for dokumentavgift, påpeker Meyer.

Kjøper du en brukt bolig i et sameie, må du altså betale 2,5 prosent av salgssummen i dokumentavgift. Det tilsvarer 75.000 kroner for en bolig til 3 millioner. Er boligen ny, betaler du 2,5 prosent av boligens andel av tomteverdien. Det gjelder også i borettslag.

Slipper unna

Men kjøper du en brukt bolig i et borettslag, altså boligbyggelagene, slipper du unna dokumentavgiften. Disse kjøperne vil derfor ikke nyte godt av forslaget til Eiendom Norge, kun risikere økt formuesskatt.

Det er i alt 1,08 millioner medlemmer i borettslag tilknyttet boligbyggelagene i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). NBBL forvalter 550.000 boliger, hvorav 268.000 er tilknyttede borettslag. De resterende er i hovedsak sameier, samt en del frittstående borettslag.

Og ifølge Eiendomsskattekontoret i Oslo vil du sannsynligvis ikke betale eiendomsskatt for 2020 i hovedstaden hvis boligen din er verdt mindre enn 5,7 millioner kroner. Med en nedbetalt bolig må du med Lauridsens forslag ut med ca. 35.000 kroner i årlig formuesskatt for en bolig til 5,7 millioner.

Dette blir en ren utgiftsøkning hvis du i dag slipper unna den lokale eiendomsskatten. Det er verdt å merke seg at satsen i Oslo er satt fra 80 prosent av antatt markedsverdi, mens skattesatsen er på 3 promille.

like effekter

Pensjonister og eldre bytter nesten ikke bolig. De kan bli de store taperne med Lauridsens forslag, gitt at disse boligeierne også har lav, eller ingen gjeld.

- Konsekvensene av en omlegging er at det vil ha ulike effekter avhengig av hvilke verdier man sitter på, kommenterer Lauridsen.

- Synes du det er rimelig at pensjonister med en lav pensjon skal ut med titusener i året i boligskatt?
- Nei, men jeg synes det vil være rimelig at de som sitter på store formuer også vil kunne bli beskattet på det. På samme måte vil de som står for store transaksjonskostnader slippe dem. Det kan være at noen av de eldste som kommer dårligere ut, men det har jeg ikke noen tall på.

Les også: Når boligskatt blir religion

Langt over 100.000

Tall for Huseierne viser at årlige boligkostnader utgjør over 100.000 kroner for en enebolig på 120 kvadratmeter, selvfølgelig mindre for leiligheter. Men i Oslo ble den typiske eneboligkostnaden i 2018 anslått til hele 144.000 kroner.

Disse kostnadene inkluderer eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader.

- Hvorfor skal det koste langt over 100.000 kroner i året for å bo i egen bolig som det ikke er løpende inntekter av?
- Her er ikke hensikten å øke skattene, her er hensikten å få en annen innretning av hele boligbeskatningen. Samlet sett er ikke dette en økning, hever Lauridsen.

Enorme forskjeller

Han hevder også på hjemmesidene at endringen vil fordele skattebyrden jevnere ut på befolkningen. Boligmarkedet i Norge er langt fra ett marked, det er til dels ekstreme prisforskjeller mellom spesielt Oslo og utkant-Norge.

DNB-økonom Kyrre Aamdal viste på et frokostmøte i regi av Norske Boligbyggelags Landsforbund denne uken til to salgsannonser på Finn no. En 79 kvadratmeterstor leilighet på Bjølsen i Oslo øst hadde en prisantydning på godt over 6 millioner kroner.

En 90 kvadratmeterstor leilighet på Rjukan var til sammenlikning til salgs for 490.000 kroner. Det er tredjeparten av fribeløpet for formuesskatt i skatteklasse 1 og isolert sett ikke i nærheten av å utløse formuesbeskatning.

- Det vil jo være sånn at dette er noe som har stor betydning for de aller dyreste boligene hvor man opplagt vil få den høyere formuesskatt. Det er ikke sikkert at formuesskatten blir så mye høyere for mange, men det vil det kunne bli for noen, sier Lauridsen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag