Denne uken er en «superuke» i sentralbankverdenen, med rentemøter i viktige land som USA, Storbritannia og Japan, og i vårt eget lille land. Handelsbanken Capital Markets skriver i en morgenrapport at det minst spennende er at Norges Bank vil holde styringsrenten i ro på 0 prosent til torsdag.
Det store spørsmålet når renten settes opp, i høst, eller i første kvartal neste år? Den seneste tidens uro (se nedenfor) rundt vaksineringen og mulige bivirkninger skaper ny usikkerhet.
- Det har hele tiden vært ventet at Norges Bank blir den første sentralbanken til sette opp renten, men jeg spent på tonen til torsdag. Vi har ventet en god utvikling i andre halvår basert på vaksinering frem mot sommeren. Men på kort sikt er situasjonen fryktelig uoversiktlig.
Les også: Oversikt viser at mange trolig bør kontakte banken
Mandag kveld kom byrådet med nye tiltak i Oslo, og Robert Steen advarte om tendens man ser når det gjelder hvem som legges inn på sykehus:
Vesentlig dårligere
- Andre kvartal kan bli vesentlig dårligere enn ventet for vaksinelevering, men det er for tidlig å si, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen Økonomi.
Hun sier hovedscenarioet til Norges Bank i første kvartal har vært «gult», en nokså nøytral utvikling i pandemien og restriksjonene. I stedet ble det «rødt», verre enn ventet. Spørsmålet er om det tar lengre tid før vi kan lette på restriksjonene.
Nylig ble det kjent at AstraZeneca varsler ny svikt i leveransene til EU, og dermed Norge. Det er avdekket tilfeller av blodpropp hos helsearbeidere etter å ha tatt vaksinen.
En helsearbeider er død, men Legemiddelverket avviser at dette skyldes blodpropp som følge av AstraZeneca-vaksinen. Tyskland har inntil videre stanset vaksinen.
Viktig informasjon
- Men tar Norges Bank hensyn til de seneste dagenes usikkerhet om vaksiner og bivirkninger?
- Ja, det gjør de nok. Hovedstyret i Norges Bank hadde egentlig «cut off» for datainnsamling nå på fredag, men jeg vet de tar inn viktig informasjon også etter dette. Spørsmålet er hvor aggressive de er i beregningen av rentebanen. Jeg tror det blir en forsiktig oppjustering av renteutsiktene.
- Norges Bank har ikke dårlig tid, og på junimøtet har sentralbanken mye mer og bedre informasjon. Derfor antar jeg at de er litt forsiktige nå.
Seks hevinger
I desember anslo Norges Bank 70 prosent sannsynlighet for at første heving med 0,25 prosentpoeng ville komme i mars neste år. Handelsbanken mener likevel det er «overveiende sannsynlig» for en renteøkning allerede i år. Her er de på linje med DNB Markets og Nordea Markets.
Due-Andresen og kollegaene ser for seg to rentehevinger gjennom neste år. Deretter kommer det ytterligere tre rentehevinger mot utgangen av prognoseperioden, som nå er forlenget til ut 2024.
Seks hevinger på 0,25 prosentpoeng gir en styringsrente i 2024 på 1,50 prosent, på nivået før koronakrisen satte inn for ett år siden. I så fall vil boliglånsrentene kunne stige til 3-3,5 prosent.
Hittil har Norges Bank sagt at renten holdes i ro til det er «klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres». Der er vi ikke nå.
Les også: Jan Ludvig Andreassen tror korona bare er starten: – Vi kommer til å være mye mer usikre
Kronesmell
- Hva tror du formuleringen blir til torsdag?
- Det er en smaksak og ikke noen standardformulering. Norges Bank kan finne på noe nytt, og det er vanskelig å vite hvordan de ordlegger seg.
- Hvis de mot formodning holder på at den første økningen mest sannsynlig kommer i første kvartal neste år?
- Da kan vi få et utslag i kronekursen. Rentemarkedet priser langt på vei inn to økninger allerede i år. Når vi snakker med kundene, føler mange seg ganske sikre på en økning i 2021, og flere lurer på om den kommer allerede i september.
Ikke utelukkes
- Kan det skje?
- Vi kan ikke helt utelukke det. Men hvis Norges Bank ikke signaliserer noe i den retningen nå, blir det vanskelig å signalisere det i juni.
En del forhold trekker opp renteforventningene, som lange renter ute, oljeprisen og den kraftige veksten i boligprisene. En sterkere kronekurs enn det Norges Bank har lagt til grunn, demper derimot rentepresset.
Due-Andresen sier at i det såkalte renteregnskapet Norges Bank setter opp, inngår ikke boligprisene direkte når de vurderer om renten skal sette opp. Mye kommer ned til skjønn, men boligprisene ligger i bakhodet og utgjør nå en bekymring.
- Jeg tror Norges Bank er veldig bekymret for boligmarkedet, og det kan bidra til at renten går opp tidligere. Dette er et tema i rentesettingen, Norges Bank kan i sitt mandat ta hensyn til finansiell stabilitet.
Les også: Får denne mannen rett, er det veldig dårlig nytt for pensjonen din
Glem renteøkninger
Disse bekymringene deles ikke av de andre sentralbankene.
- Vi fikk noen signaler i forrige uke, da den europeiske sentralbanken var «dueaktig». De vil trappe opp kjøpene i markedet for å motvirke en renteoppgang, sier Due-Andresen. Med andre ord ligger det ikke an til noen europeiske renteoppgang på lang tid.
- Hvordan skiller Norge seg ut økonomisk fra landene rundt oss?
- Norsk økonomi er mindre rammet av koronapandemien, slik at vi har et bedre utgangpunkt enn veldig mange andre land. Eurosonen ligger vesentlig dårligere an når det gjelder vaksinering enn i USA. Bekymringen ute er at de sliter med vaksineringen på bred front.
For sent
Kl. 20 onsdag norsk tid får vi vite de seneste formuleringene fra den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve. Den kommer ikke til å sette opp styringsrenten nå eller på en god stund fremover.
Due-Andresen sier Norges Bank får ikke tatt inn disse signalene, ettersom deres rentemøte avholdes onsdag, og alt er klart.
- Hva venter du den amerikanske sentralbanken vil si?
- Jeg er spent. Den europeiske sentralbanken sa direkte ut at den vil slå ned renteoppgangen i markedet. Representanter fra Federal Reserve har sagt at den amerikanske renteoppgangen er en naturlig markedskorreksjon basert på oppjusterte vekstforventninger.
- De har ikke vært like opptatt av å presse ned renteforventningene, men det blir veldig interessant å se hvordan de ordlegger seg.
Alltid effekt
Et tema i USA er en økende prisstigning, men den kommer først mot sommeren. Due-Andresen sier den amerikanske sentralbanken har vært veldig tydelig at USA slet med deflatoriske tendenser før pandemien, altså en for lav inflasjon. Det tilsier ikke høyere renter.
- Men hvordan de ordlegger seg, har alltid en effekt på markedet. Sentralbanken har tidligere sagt rentene ikke skal opp før i 2023, og jeg tror de holder på den formuleringen, sier sjeføkonomen.