Gå til sidens hovedinnhold

Har banken solgt forbrukslånet ditt til en annen bank uten å innhente ditt samtykke?

Finanstilsynets lovstridige bankkonsesjoner til inkassoforetakene:

Det er lovstridig. Følgen er at lånet ikke kan tvangsinndrives, skriver advokat Joakim Stensland, som saksøker staten ved Finansdepartementet på vegne av sin klient.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

I 2017 ble Jørn Løvdal (61) fra Sogne ufør. Det medførte at han ikke lenger klarte å betale avdrag på sine forbrukslån.

Det tok ikke langt tid før gebyrer og renter mer enn fordoblet gjelden hans. I dag er boligen hans besluttet tvangssolgt.

Samlet gjeld utgjør over 4 millioner kroner - hvorav 1,1 million kroner er et boliglån.

Nå har han saksøkt Finansdepartementet fordi han mener at inkassoforetakene som har kjøpt lånene hans er tildelt ulovlige bankkonsesjoner fra Finanstilsynet.

Bankkonsesjonene har gjort det mulig for inkassoforetakene å kjøpe lånene hans billig, for deretter å inndrive disse med høye gebyrer og renter. Bankkonsesjonene har også muliggjort ulovlig bruk av hans personopplysninger.

Les også: Slik selger bankene dine personopplysninger ulovlig til inkassobyråer

Dette er bakgrunnen:

Kjøp av forfalte forbrukslån og andre lån har de siste 20 årene utviklet seg til å bli en ny milliardindustri for inkassoforetakene. Det skjedde etter at Stortinget i år 2000 innførte § 45 i Finansavtaleloven som sier at banker kan selge forfalte lån til andre banker uten dittsamtykke.

Men fordi oppkjøp av forfalte lån er inkassovirksomhet, og ikke bankvirksomhet, måtte Finansdepartementet samtidig endre inkassoloven slik at bankene kunne kjøpe lånene i kraft av sine allerede bankkonsesjoner.

Om det skriver Finansdepartementet i forarbeidene til inkassoloven, Ot.prp. nr. 26 (2000-2001) på side 37 nest siste avsnitt:

«Departementet mener videre at institusjoner som har bevilling som finansinstitusjon etter finansieringsvirksomhetsloven, ikke behøver bevilling til å drive oppkjøp og inndriving av fordringer. Vurderingen som ligger til grunn for å få bevilling som finansinstitusjon, må anses for å være tilstrekkelig grundig og streng slik at useriøse foretak blir lukt ut. Finansforetak gis derfor adgang til å drive oppkjøp og inndriving av fordringer i kraft av sin bevilling som finansforetak.»

Les også: Slik kan du gjøre deg mer attraktiv for banken når du søker boliglån (+)

Etter at innføringen av § 45 trådte i kraft, skaffet inkassoforetakene seg bankkonsesjon etter søknad til Finanstilsynet for utelukkende å drive oppkjøp av forfalte lån. Dette ble starten på Finanstilsynets praksis med å gi bankkonsesjon til inkassoforetak som kun driver oppkjøp av forfalte fordringer. Praksisen har pågått i snart 20 år.

Finanstilsynet skriver til oss 3. mars 2020:

«Finanstilsynet har gitt flere foretak som kun skal drive oppkjøp av forfalte fordringer, og der inndrivingen av fordringene settes bort til et inkassoforetak, konsesjon som finansieringsforetak.»

Men Finanstilsynets praksis med å gi disse foretakene bankkonsesjon er ulovlig.

Her kan du lese flere innlegg fra Joakim Stensland.

Inkasso- og bankvirksomhet

Som nevnt er kjøp av forfalte lån inkassovirksomhet. Det følger av inkassoloven § 2 som sier:

«Med inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse.»

For å få bankkonsesjon må det drives bankvirksomhet. Hva som kan anses å være bankvirksomhet følger av finansforetaksloven § 2-1. Kjøp av forfalte lån omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Det betyr at bankkonsesjon ikke skal gis dersom inkassoforetaket kun skal drives kjøp av forfalte lån uten at de i tillegg driver bankvirksomhet. I forarbeidene til finansforetaksloven som definerer bankvirksomhet, Banklovkommisjonens Utredning nr. 4 - NOU 1998: 14 Finansforetak m.v., side 145 står det:

«Kommisjonen mener at overtakelse av forfalte fordringer ikke skal anses som finansieringsvirksomhet, da slik virksomhet må anses å være inkassovirksomhet. Virksomheten bør derfor følge de reglene som gjelder for inkasso. Denne tolkningen er i samsvar med Kredittilsynets gjeldende forståelse av begrepet finansieringsvirksomhet.»

Les også: Med disse lovendringene blir strøm og nettleie svinedyrt

Hvorfor Finanstilsynets praksis allikevel er å gi inkassoforetak bankkonsesjon når de kun skal drive inkassovirksomhet - uten i tillegg å drive bankvirksomhet - vites ikke.

Men så lenge lovgiver ikke endrer definisjonen av begrepet bankvirksomhet i § 2-1 til å omfatte kjøp av forfalte lån er praksisen ulovlig etter dagens regelverk.

Det er dette som er grunnlaget til Jørn Løvdal når han mener at Finanstilsynets praksis er ulovlig. Finanstilsynet mangler et lovlig rettslig grunnlag for å ha gitt bankkonsesjon til inkassoforetakene som har kjøpt lånene hans.

Inkassoforetakene som har kjøpt lånene er: Lindoff Capital AS, Modhi Finance AS, Kredinor Finans AS, Axactor Capital AS og AK Nordic AB.

Overdragelse av personopplysninger

Da lånene til Løvdal ble kjøpt fulgte også hans personopplysninger med fra den opprinnelige banken til den nye banken.

For at overdragelse av personopplysninger ved kjøp og salg av lån skal være lovlig, må det forankres i ett av vilkårene i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1.

Etter bestemmelsen er det kun et aktivt samtykke fra Løvdal etter bokstav a) som kan gjøre overdragelsen lovlig. De alternative vilkårene i bestemmelsen kommer nemlig ikke til anvendelse på såkalte tredjemannsavtaler.

Tredjemannsavtaler er per definisjon, overdragelse av lån fra en bank til en annen.

Det fremgår av forarbeidene til personopplysningsloven Prop. 56 LS (2017–2018) kapitel 6.3.1 side 31 andre avsnitt jf. Ot.prp. nr. 92 (1998-99) Vilkår for å behandle personopplysninger åttende avsnitt:

«Såkalte tredjemannsavtaler omfattes ikke, selv om de er til den registrertes fordel.»

Løvdal har ikke samtykket til overdragelsen av sine personopplysninger til de som har kjøpt lånene hans. Opplysningene er derfor overdratt ulovlig.

Konsekvensen av det er at inkassoforetakene som har kjøpt lånene er forpliktet til å slette personopplysningene omgående. Det følger av artikkel 17 i personvernforordningen. Løvdal har rett til å bli glemt.

Nettavisen Pluss: Marcus (20) kjører Lamborghini og reiser Europa rundt: – Det er ikke så glamorøst som folk skal ha det til

Tvangsinndrivelse av lånene

Det er kun forfalte lån som er kjøpt lovlig som kan tvangsinndrives. Det følger av § 4-6 i tvangsfullbyrdelsesloven. Bestemmelsen sier: § 4-6. Hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse.

«Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres av den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder gruppemedlem som er omfattet av avgjørelse i gruppesøksmål, eller som lovlig har ervervet kravet».

Løvdal sine lån er kjøpt med en ulovlig bankkonsesjon. I tillegg er de kjøpt uten hans samtykke til overdragelse av hans personopplysninger. Da er ikke lånene ervervet lovlig. De er ervervet ulovlig.

Konsekvensen av det er at Namsmannen ikke lovlig kan beslutte lønnstrekk, utleggspant og tvangssalg av bolig, bil og andre formuesgoder som tilhører Løvdal. Namsmannen skal avvise slike begjæringer og plikter å oppheve slike beslutninger.

Løvdal kan altså ikke tvinges til å tilbakebetale gjelden sin.

Kjøp av forfalte lån

Finanstilsynets praksis med å gi inkassoforetak bankkonsesjon medfører at forfalte lån overdras fra en bank som driver bankvirksomhet til en ny bank som kun driver inkassovirksomhet. Det er uheldig for skyldner, da overdragelsen har faktiske virkninger.

Slike virkninger er at inkassoforetaket utøver en mer aggressiv inndriving enn den opprinnelige banken, og kan være mindre villig til å finne fram til minnelige løsninger om nedbetalingsordninger og lignende fordi de ofte har kjøpt lånene billig.

Et kjennetegn ved overdragelsene er såkalte «forward flow avtaler». I disse avtalene har den opprinnelige banken på forhånd forpliktet seg til å selge alle lån til inkassoforetaket, straks de misligholdes til en på forhånd fastsatt pris. Prisen er ofte lavere enn lånets pålydende.

Les også: Grepet som kan gjøre norsk brus like billig som svensk: – Umulig å overse disse tallene

At lånet selges til et lavt beløp er i seg selv støtende, kan hende så lavt at låntakeren ville hatt mulighet til å innfri med et tilsvarende beløp.

Et eksempel på en «forward flow avtale» fremgår av Finanstilsynets brev til Komplett Bank ASA av 19. Mai 2019. På side 2 under overskriften «Salg av misligholdte lån,» skriver Finanstilsynet:

«Banken inngikk i juni 2018 en avtale om løpende salg av misligholdte lån i den norske porteføljen til Axactor, som derved har overtatt tapsrisikoen knyttet til lånene. I andre halvår av 2018 overførte banken misligholdte lån pålydende 453 millioner kroner til Axator.»

Virksomheten med oppkjøp av forfalte lån har frem til i dag skapt betydelig økonomiske gevinster for inkassoforetakene. Men fordi gevinsten betales av de de mest sårbare i gruppen av låntakere, er praksisen svært uheldig.

Dilemma

At praksisen med kjøp og salg av forfalte lån er uheldig kommer i tillegg til at den er ulovlig. Det utgjør et dilemma for Finansdepartementet og politikerne.

De må rette opp i denne ugjerningen med å stå opp mot finansbransjen. Men da finansbransjen har et klart overtak både på departement og politikere er det høyst usikkert om de veier forbrukervernet tyngst.

I Stortingets Finansmarkedsmelding 2020, som gir en oversikt over hvordan forbrukervernet ivaretas i finansmarkedsreguleringen, nevnes ikke oppkjøp av forfalte lån.

Det skulle tilsi at de ansvarlige forholder seg passive til dette.

Dermed gjenstår det å se om domstolen vil avsi en dom som gir Jørn Løvdal rett i sin sak. Gjør domstolen det, vil Løvdals seier mot «inkassobankene» være til fordel og begeistring for alle som har kommet i en økonomisk vanskelig livssituasjon.

Kommentarer til denne saken