Gå til sidens hovedinnhold

Har denne snusforskeren rett, endrer det alt vi vet om farene ved snus

Snusforsker, Karl Erik Lund tar bladet fra munnen, og mener snusforskningen villeder om helseskadene.

Karl Erik Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) tar nå et oppgjør med det han mener er udokumenterte og overdrevne påstander om helseskader ved snus.

Det er resultatene i rapporten Helserisiko ved snusbruk (2019) som i dag danner grunnlaget for hvordan vi ser på helseskader ved snusing i Norge. Lund har selv vært medforfatter i 2 av rapportens 17 kapitler.

Når fagpersoner eller politikere påpeker skadevirkninger av snus, er det funnene i nettopp denne rapporten det henvises til.

Les også: Nå er det full priskrig på snus i dagligvarehyllene

I kjølvannet av Nettavisens omtale av priskrig på snus, brukte faktasjekkersiden Faktisk.no rapporten til å slå fast at snus fører til «økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel».

Men Lund mener funnene ikke er så entydig som rapporten gir uttrykk for.

Stumper røyken

Lund har forsket på snus i mange år. Med utgangspunkt i den omtalte rapporten, understreker han at forskningsgrunnlaget på snus fortsatt er mangelfullt, og må vektlegges når man omtaler skadevirkningene av snus.

– Hvilken betydning prisnedsettelsen på snus vil ha for folkehelsen vil altså avhenge av en rekke forhold hvor vi i dag mangler data, sier Lund til Nettavisen, og mener det verken er utelukkende bra eller dårlig.

– På den ene siden vil billigere snus kunne rekruttere flere, unge til å starte med snus. Samtidig kan prisreduksjonen bidra til at røykerne bytter ut de livsfarlige sigarettene med et mindre farlig alternativ.

I et folkehelseperspektiv bør begge effektene legges til grunn, mener han.

- Rapport overdrev helseskadene

Da rapporten Helserisiko ved snusbruk ble publisert i 2019 ble den sterkt kritisert for å overdrive helseskadene ved snusing. I rapporten som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestilte av FHI, lå det føringer i mandatet om at FHI burde ekskludere alle studier utført av forskere med relasjon til tobakksindustrien.

Les også: Skyter ned Frps øl-drøm: – Skadelig politikk

– Hva er grunnen til at du mener det er uheldig?

– Det er grunn til å være skeptisk til forskning betalt av kommersielle aktører, og spesielt fra tobakksindustrien. I andre internasjonale kunnskapsoppsummeringer behandles slike studier for seg, men de blir tatt hensyn til. Så lenge de er publisert i renommerte tidsskrifter etter ordinær fagfellevurdering, blir det problematisk å ekskludere dem, sier Lund, og understreker at tobakksindustrien ikke er noen unntak.

Lund mener det er prinsipielt feil å vurdere forskning utifra avsender.

– Også forskning utført på oppdrag fra en industri de fleste av oss har gode grunner til å mislike, kan være nyttig og opplysende, sier han og understreker at det er vitenskapelig kvalitet og relevans som alltid skal være avgjørende.

Han hevder at forskning på klima, ernæring og legemidler følger samme eksempel, og mener FHI bør følge samme praksis.

– Legemiddelindustrien bestiller selv forskning på røykeavvenningsproduktene sine. De står for 60 prosent av forskningen på dette feltet, som er forskjellig fra de resterende andre 40 prosentene, når det gjelder disse produktene. Grunnen er at de viser bedre effekt, enn når man ser på studier på røykeavvenningsprodukter utført av andre enn legemiddelindustrien selv. Likevel inngår den industrifinansierte forskningen i FHI´s oppsummeringer om legemidlers effekt i røykslutt – faktisk uten at det opplyses om finansieringskilde, sier forskeren.

Totalslaktet rapporten

Da rapporten Helserisiko ved snusbruk kom, mente enkelte at den var et partsinnlegg i diskusjonen om snus.

Les også: Dagligvarekjedene og kioskene taper snuskrigen

Professor Gøran Erik Nilsson ved seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Institutt for biovitenskap, UiO, var en av dem. I et intervju med forskning.no, slaktet han regelrett rapporten.

- Folkehelseinstituttets rapport om snus virker som enda et partsinnlegg fra noen som har bestemt seg for at snus må være farlig, uttalte professoren til forskning.no.

Han henviste til at rapporten kun viser at det er 39 flere tilfeller av kreft i spiserøret per 100 000 innbyggere, og 79 flere tilfeller av kreft i bukspyttkjertelen per 100 000 innbyggere.

Store føringer

Forskeren ved FHI mener rapporten etterlot seg et stort kunnskapshull fordi de ikke gikk inn i forskjellen på helseskader ved snusing og røyking.

– ’Alle’ lurer jo på hvor farlig snus er i forhold til å røyke. Ikke minst røykerne, sier Lund.

En undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet (FHI) i mars 2019 viser blant annet at røykere overdriver helseskadene ved snus, i sammenligning av snusing og røyking. Det er lite positivt for røykerne mener Lund.

– Det bidrar til at røykere ikke motiveres til å bytte til snus, som er et mindre farlig produkt. At helsemyndighetene unnlater å informere om den store skadeforskjellen ved ulike nikotinprodukter, og heller ikke forsøker å korrigere røykernes feiloppfatninger, er etter mitt skjønn - en svakhet i helsekommunikasjonen mot befolkningen, sier han.

– Hva får deg til å mene det?

– Mitt inntrykk er at vi er alt for redde for at slike korreksjoner vil føre til at noen ungdommer vil mistolke budskapet - til at snus er risikofritt, og begynne å snuse. Jeg har imidlertid ikke registrert at Helsedepartementet har forklart hvorfor de ikke vil at skadene ved snusbruk og e-sigaretter ikke bør sammenlignes med røyking.

Vage konklusjoner

Snusforskeren mener vi bør legge til grunn at rapporten ikke fant økt risiko for kreft i lepper og munnhule, der snusen plasseres i omtalen av risiko.

– Risikoøkning ble omtalt som ‘mulig’ for en del sykdommer og ‘sannsynlig’ for andre. Det var lite håndfast. Rapporten ga for eksempel ikke noe estimat på hvor mange som hvert år eventuelt dør av snusskader. Er det noen i det hele tatt? For røyking har FHI anslått ca 5000 årlige dødsfall.

På spørsmål om snus er helt uten risiko, svar han kontant nei».

– Helsekonsekvensene fra snusbruk skal ikke bagatelliseres, og de mest alvorlige følgeskadene ser ut til å ramme hjertepasienter og gravide hardest, sier Lund.

Les også: Prissjokk hos lavpriskjedene: – Maset om at dagligvarebransjen er så billige er bare vås

Han fremhever at belastningen på helsevesenet ikke vil være like stor, fordi snusing ikke er et folkehelseproblem på linje med konsekvenser av røyking.

– Hva er grunnen til det?

– Forskningen viser at snusbruk fører til vesentlig, færre og mindre alvorlige følgeskader enn røyking. Det ser ut til at en vesentlig andel av snusbrukere har vært rekruttert fra den røykende del av befolkningen, og personer som bytter ut sigarettene med snus vil ventelig redusere risiko for sykdom.

Trenger fiender

Helt siden prisene på snus gikk ned på nyåret, har Kreftforeningen understreket de negative konsekvensene. Både når det gjelder rekruttering av ungdom som kan starte å snuse, og de negative helseeffektene. Når jeg spør om hva Lund tror er årsaken til reaksjonene, svar han:

– Som oss andre er Kreftforeningen bekymret for ungdoms bruk av snus. Blant unge menn stoppet denne økningen for cirka ti år siden, mens den vil fortsette enda noen år blant unge kvinner. Kvinner i fertil alder bør ikke bruke snus, understreker Lund.

– Jeg har all sympati med Kreftforeningen, og det arbeidet de har nedlagt mot røyking siden 1960-årene. Foreningen har profilert seg på arbeidet mot røyking, og en kamp mot en industri som alle kan enes om å hate. Det øker selvsagt givergleden i befolkningen, mener han.

Les også: Test av matpriser: Her taper du mye på å legge vinterferie-handelen

– Nå er imidlertid røykingen i ferd med å forlate samfunnet, og en forening som lever av innsamlede midler vil kanskje se seg om etter nye kamper og nye fiender, sier snusforskeren.

– Så lenge snus er et tobakksprodukt og leveres fra en utskjelt industri, spiller det kanskje en underordnet rolle at risikoen er langt mindre enn ved røyking, konkluderer han.

Mange som fortsatt røyker

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross mener forsker Karl Erik Lund bommer på hvor få det fortsatt er som røyker.

– Heldigvis er det langt færre som røyker i dag enn tidligere. Dessverre stemmer det ikke at røyking er i ferd med å forlate samfunnet. I den norske befolkningen røyker fortsatt ni prosent daglig og åtte prosent av og til. Det tilsvarer rundt 800 000 personer. Det siste året var det ingen nedgang i andelen som røyker daglig. I noen aldersgrupper gikk andelen faktisk opp, skriver Stenstadvold Ross i en e-post til Nettavisen, og understreker.

Les også: Cuba forsvinner ut av hyllene: - Kamp om plassene

– Rundt 6000 personer dør hvert år i Norge som følge av røyking. Riktig nok var tallet enda høyere før, men som samfunn må vi intensivere innsatsen for å få flere til å stumpe røyken. Det vil redde menneskeliv og spare samfunnet for mye lidelse og enorme kostnader, mener generalsekretæren.

– Selv om det er farligere å røyke enn å snuse, er det ingen tvil om at snus er helseskadelig. For mange mennesker, spesielt unge, er snus veien inn i et liv som nikotin- og tobakksavhengig. Det er en av de sterkeste avhengighetene som finnes. Vi vet at pris og tilgjengelighet betyr mye for hvor mange som klarer å droppe både snus og røyk, skriver Kreftforeningen.

Vanskelig å kvalitetssikre

Fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet, og Professor i humantoksikologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Johan Øvrevik har følgende kommentar til kritikken Karl-Erik Lund retter mot forskningsrapporten Helsesrisiko ved snusbruk (2019).

– Det er godt kjent at tobakksindustrien har brukt vitenskapelige publikasjoner aktivt for å så tvil om helserisiko ved tobakksprodukter, og dessverre ikke så enkelt at fagfellevurdering gir noen garanti for kvalitet. Uavhengige studier har vist at vitenskapelige studier med binding til tobakksindustrien, ganske konsekvent rapporterer mindre eller ingen helsefare ved tobakk og nikotinprodukter, sammenliknet med studier finansiert av det offentlige, eller andre industrikilder, sier Øvrevik til Nettavisen.

– Forskningsjuks og såkalt publikasjonsbias er ofte nesten umulig å avdekke gjennom fagfellevurdering. En rekke ledende medisinske tidsskrifter aksepterer derfor ikke lenger studier som er helt eller delvis finansiert av tobakksindustrien, og av samme årsak legger vi heller ikke slike studier til grunn for våre helserisikovurderinger.

– Vi undrer oss jo litt over hvorfor Gøran Nilsson i det hele tatt uttaler seg på dette fagfeltet, og hvorfor han oppfatter Folkehelseinstituttets snusrapport som et «partsinnlegg fra noen som har bestemt seg for at snus må være farlig» når han samtid understreker at helsekonsekvensene ikke må bagatelliseres.

Les også: Rema 1000 knuses av konkurrentene

– Folkehelseinstituttet mener også at snusbruk er mindre risikofylt en røyking. Hvor mye, er fremdeles vanskelig å vurdere, men som Gøran Nilsson selv påpeker er snus forbundet med en helserisiko. At vi ikke kan angi hvor mange som dør av snusskader hvert år, når vi gjør dette for røyking, handler om vesentlige forskjeller i kunnskapsgrunnlaget. For røyking har man omfattende data fra hele verden, som spenner over mange tiår. Snus brukes i hovedsak i Norge og Sverige, og derfor er kunnskapsgrunnlaget for vurdering av snus langt mer beskjedent, og konklusjonene blir derfor mindre sikre, sier han.

– At man kan tallfeste helserisiko for ett skadelig stoff og ikke ett annet, er imidlertid ikke uvanlig, og sier ingen ting om den faktiske helserisikoen ved de to stoffene. Blant alle forbindelser som er vist å ha helseskadelige effekter gjennom dyreforsøk, kliniske studier eller befolkningsundersøkelser, er det bare for et svært lite antall at vi kan anslå sykdomsbyrden, altså hvor mange som blir syke eller dør som følge av bruk eller eksponering.

– Så sent som i 2011 konkluderte WHO at man fremdeles ikke kunne beregne sykdomsbyrden for dioksiner, kadmium, kvikksølv eller kronisk pesticideksponering, men det betyr ikke at disse stoffene er uproblematiske fra et helseperspektiv. Det fantes også en tid da vi ikke hadde tilstrekkelig data til å vurdere helserisiko ved røyking.

– I den omtalte rapporten oppsummerer Karl Erik Lund og medarbeidere at andelen av dem som har brukt snus, men som aldri hadde røykt, økte fra 12% til 40% for kvinner, og fra 23% til 33% for menn, mellom perioden 2004-2006 og perioden 2016-2018. Det ser altså ut til at andel av snusebrukerne som rekrutteres fra den ikke-røykende dele av befolkningen er økende, og at denne trenden har vært sterkest for kvinner, sier han.

Helse- og omsorgsdepartementet svarer på kritikken

Slik svarer Helse- og omsorgsdepartementet på kritikken:

– Mandatet til snusrapporten som kom i 2019 avgrenser mot spørsmål om skadereduksjon. Årsaken til denne avgrensningen var dels at departementet i 2017 hadde gitt et eget oppdrag til Folkehelseinstituttet om å vurdere skadereduksjon som strategisk element i tobakksarbeidet, skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en e-post til Nettavisen.

– Videre fikk departementet råd fra fagekspertene ved instituttet om at en sammenligning av helserisikoen ved snusbruk opp mot helserisikoen ved røyking, ikke var mulig å gjennomføre, skriver de.

– Bakgrunnen for at oppdraget om å oppdatere snusrapporten ble gitt var den kraftige økningen i snusbruk blant unge ikke-røykere. Da er sammenligningen med sigarettbruk mindre relevant. Departementet ønsket en faktarapport om selvstendig helserisiko ved snusbruk, avslutter departementet.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?