*Nettavisen* Økonomi.

Har fått kjeft under koronadugnaden - nå slår Christian Ringnes tilbake

UFORSTÅENDE: Christian Ringnes stiller seg uforstående til kritikken mot gårdeierne.

UFORSTÅENDE: Christian Ringnes stiller seg uforstående til kritikken mot gårdeierne. Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Gårdeierne har fått kjeft for ikke å ta sin del under koronadugnaden, Christian Ringnes tilbakeviser kritikken.

30.06.20 07:39

Fra ulikt politisk hold er det kommet kritikk for at gårdeiere ikke stiller opp under koronadugnaden ved å redusere husleien eller gi leiefritak.

Kritikken kommer ikke bare fra venstresiden. Oslo Høyre foreslo eksempelvis i mars at gårdeierne burde droppe eller utsette husleien og heller bli kompensert via eiendomsskatten. Storeier Christian Ringnes i Eiendomsspar avviser kritikken.

- Ja, jeg synes ikke den er veldig treffsikker. For vår del har vi en kontraktsstruktur med mye omsetningsbasert leie, uten en minimumsleie i bunn. Da blir vi veldig solidariske, fordi har leietakerne null i omsetning, betaler de null i husleie, sier eiendomsinvestoren til Nettavisen Økonomi.

Les også: Christian Ringnes - butikkmarkedet er akkurat som koronaviruset

Dum ordning

Eiendomsspar har mange leietakere innenfor hotell- og restaurantbransjen, og Ringnes er glad for støtteordningene som er kommet på plass til bransjen.

- Men det opprinnelige forslaget var at varig frafall av leie skulle gå inn i beregningsgrunnlaget. Da endte man opp med at gårdeierne først betalte til staten, som så betale ut til leietakerne. Det var dumt, så nå er det blitt til at de betaler full leie, sier Ringnes.

Han sier at når støtteordningene går ut, er de innstilt på hjelp og reduksjon over en viss periode.

- Dette er veldig individuelt, men jeg tror gårdeierne i prinsippet er villig til å stille opp på dugnaden. Men da koronakrisen begynte, skulle det ikke betales leie i det hele tatt. Da har man tenkt ett hakk for kort, gårdeiere har også renter og avdrag og driftskostnader som skal betales.

Mer slagkraftig

- Frykter du konkursras fremover som følge av koronakrisen?
- Jeg tror generelt at de fleste kommer igjennom dette etter å ha tilpasset kostnadene og blitt skarpere på konseptet. Mange kommer mer slagkraftig ut av krisen enn da vi gikk inn i den, fordi de er nødt til å gjøre noe.

- Spørsmålet er hvor lenge de holder ut, og jeg tror en del holder ut lenge på grunn av støtteordningene, svarer Ringnes.

- Tror du koronakrisen vil endre noe langsiktig i folks atferdsmønster?
- Jeg har levd så lenge og vært med på noen sjokk, at jeg tror gammelt levesett i veldig stor grad kommer tilbake. Ja, det blir mer digital atferd, konferanseløsninger og hjemmekontor, som får en ekstra dytt, men vi vil vende tilbake til de fundamentale behovene.

Ringnes tror det kan komme noe godt ut av krisen. Mange må stoppe helt opp for å starte igjen, men kan begynne med ny energi.

Og eiendomsinvestoren er sikker på at folk fortsatt har lyst til å reise og møte hverandre sosialt over et restaurantbord. Mange ting forandrer seg ikke.

Les også: Derfor stiller Isabelle Ringnes aldri opp med faren sin

Et lite dytt

- Flyskam og miljøbevissthet får et lite dytt bak, men vi var allerede før koronakrisen på vei i den retningen. Og når vi ser tilbake på denne krisen om tre år og alle får nullstilt seg litt, håper jeg vi er mer forberedt på en liknende kriser.

Da krisen og pessimismen herjet som verst for tre måneder siden, var anslagene for norsk økonomi ekstremt negative. Ringnes symboliserer det med at vi nordmenn har en tendens til å bli veldig deprimerte når vi først blir deprimert.

- Vi er et folk av fangst og fiske og som nasjon ganske stemningspreget. Selv var jeg helt sikker på boligmarkedet ville få seg en trøkk, og at dette hadde potensial til å utvikle seg til krisen vi hadde på 30-tallet.

- Men det går den rette veien med mangedobling av tallene, selv om vi er inne i sektoren som sliter mest, sier Ringnes.

Les også: Barometer viser at stemningen snur i boligmarkedet

Mange hoteller

Eiendomsspar eier en drøy fjerdedel av hotellkjeden Pandox med over 150 hoteller i porteføljen og har også 25 prosent av egen portefølje i hotell- og restaurantmarkedet, blant annet Ringnes´ hjertebarn: Ærverdige Grand Hotel.

Over tid ligger beleggsprosenten i hovedstaden på mellom 65 og 75 prosent. For hotellene i Oslo-markedet har belegget vært helt nede i 15 prosent, mens det ifølge Ringnes nå har krøpet opp mot 30 prosent. Da er det umulig å tjene penger, og man kan like godt ha stengt.

- Vi regner normalt med at et hotell må ha 20 prosent belegg for å kunne forsvare driften hvis vi ser bort fra husleie. Med husleie snakker vi opp mot 40 prosent. For å dekke øvrige finanskostnader og avskrivninger bør beleggsprosenten være opp mot 50 prosent, sier Ringnes, som understreker at dette er veldig grove tall.

Les også: Faresonene - her blir du enklest smittet av koronaviruset

Innmari få

Grand Hotel har vært stengt, men har igjen åpnet dørene, både kafeen i første etasje og baren øverst i 8.etasje.

- Men det er innmari få gjester der, nå som internasjonale gjester ikke kommer. Det er veldig hyggelig at det er åpent, men det hadde vært hyggeligere om det hadde vært flere gjester, sier hotelleieren.

Da koronakrisen var på sitt verste, var alle restaurantene i praksis stengt, i prinsippet også alle butikkene. Bygdøy-boeren Ringnes sier det var deilig å kjøre inn til byen i én måned. Men siden midten av april har han ikke sett verre trafikkorker, og han opplever nå at mange gjerne kjører bil.

- Det er press på parkering, og mange vil leie parkeringsplasser, sier Ringnes, som har nedtonet bilistenes betydning forsentrumshandelen.

God stemning

- Hvordan ser du på butikkutviklingen i Oslo sentrum?
- Det er igjen masse mennesker nede i byen, det er ganske fullt overalt, og stemningen er god. Og jeg tror innføringen av bilfri by har veldig liten betydning for handelen, det er lenge siden folk kjørte for å handle i byen. Sentrumshandelen er litt ned, mens handelen utenfor sentrum er litt opp, svarer Ringnes.

Koronakrise og bilparkering eller ei, Ringnes peker på at uansett står varehandelen foran omstillinger. Men som utleier tror han butikkene i sentrum vil klare seg bedre enn kjøpesentrene fremover.

- Det er mange flere ting du kan bruke lokalene i sentrum til, sier Ringnes, som blant annet eier Karl Johans gate 21, på hjørnet mot Nedre Slottsgate. Ringnes omtaler hjørnet som «Oslos beste butikkhjørne», med mange fine butikker rundt seg. Men likevel har lokalene etter motebutikken Michael Kors stått ledige siden sensommeren i fjor.

Les også: Takk for alt - butikker i Oslo sentrum

Veldig stille

- Vi har nå leid ut lokalene. Ny leietaker åpner i løpet av høsten og skal ha 800 kvadratmeter over 3 etasjer, forteller Ringnes, som ikke kan avsløre navnet på leietakeren.

- Det har tatt sin tid å få leid ut?
- Det ble veldig stille. Etter at Michael Kors flyttet ut, har vi lett etter leietakere og hatt ganske mange innom, blant annet en del internasjonale leietakere, der vi var kommet veldig langt i samtalene. Så kom koronaen, som førte til en utsettelse, men jeg er tilfreds med avtalen og varigheten på kontrakten.

Eiendomsspar har også opp mot 350 kvadratmeter ledige butikklokaler i Hegdehaugsveien på skrå bak Slottet. Ringnes sier at her er det kompliserte prosesser som pågår, men at han tror de kommer i mål.

Leier mindre lokaler

Butikkleienivåene i Hegdehaugsveien ligger på opp mot 8000 kroner kvadratmeteren, mens de er på tregangeren for lokalene rundt Egertorget, det desidert dyreste butikkområdet i hele Norge.

- Men er butikkleieprisene under press?
- Jeg tror du fortsatt kan få opp mot 25.000 kroner kvadratmeteren i første etasje for de mest attraktive lokalene. Vi har også leid ut store butikklokaler i Storgata i det siste, så det er langt fra noen butikkdød.

- Selv om leiene har falt fra toppen for tre år siden, er de over nivået for seks år, men det er blitt litt vanskeligere å leie ut store arealer. Mange kjeder bruker disse lokalene som utstillingsvindu, svarer Ringnes.

Han sier at der de leide 700 kvadratmeter i gamle dager, nøyer de seg med 300-400 kvadratmeter nå. Jo mindre lokaler, desto lettere å leie ut, og så har det vært ganske mange utskiftninger.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag