Gå til sidens hovedinnhold

Harald Magnus Andreassen: - Dette er det verste utfallet av USA-valget

Det er særlig ett scenario som peker seg ut som det verste ved det amerikanske presidentvalget.

3. november skal det amerikanske folket avgjøre hvem som blir den 46. presidenten i USA. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er ikke i tvil om hva som er verst for aksjemarkedet når amerikanerne går til urnene.

- Det verste scenariet er et omdiskutert valg, der det står på hvordan de skal telle opp stemmer i en del stater og det ender i en rettslig prosess.

- Det er ikke veldig sannsynlig, men det er heller ikke helt utenkelig, selv om det var mer sannsynlig for tre måneder siden, sier Andreassen til Nettavisen Økonomi.

For på meningsmålingene leder Joe Biden klart på Trump, og han ligger langt foran det Hilary Clinton gjorde foran valget i 2016. Ifølge USAs fremste statistikker, er det nå bare 13 prosent sannsynlighet for at Trump kan gå på en ny presidentperiode, følgelig hele 87 prosent seiersmuligheter for Biden.

Les også: Dette er en kjempetabbe av Donald Trump

Vold

Men Andreassen mener det fortsatt er en betydelig risiko for et omdiskutert valg i dagens politiserteUSA. Den største usikkerheten er om republikanerne aksepterer et valgnederlag, og at høyresiden vil stoppe tellingen og hindre at stemmer blir talt opp.

- Det verst tenkelige scenariet er at det republikanske flertallet i høyesterett aksepterer at opptellingen skal slutt, slik at Trump har vunnet, sier Andreassen. Han frykter at en slik politisk beslutning kan utløse en stor sosial uro og i verste fall borgerkrigsliknende tilstander.

Får vi et splittet høyesterett etter partilinjer, mener Andreassen det er vanskelig å se hvordan det amerikanske samfunnet kan roe seg ned. Det kan ende opp i vold og store demonstrasjoner.

- Men blir det en klar vinner i valget, er det greit nok. Mange er glad for skattelettene til de rike og bedriftene og færre reguleringer, men det blir også lavere standarder for arbeidstakerne.

- De som håper på Biden, samles mer om støttetiltak for å få økonomien oppover, med store offentlige investeringer.

Sjakk matt

Andreassen sier at veldig mye vil avhenge av hvem som får flertallet i Senatet. Det kan oppstå full splid hvis Biden blir president, mens republikanerne beholder makten i Senatet.

- Da blir systemet satt sjakk matt, og det blir vanskelig få gjort vedtak ved at Senatet kan blokkere mange beslutninger. Et politisk system som ikke tar for mange beslutninger, kan være bra, fordi da tas det færre dumme beslutninger. Men akkurat nå bør beslutningene skje fort nok på grunn av koronakrisen, sier sjeføkonomen.

Et stridstema er godkjenning av poststemmene, som har en helt annen stilling og renommé enn i Norge. Over ti millioner amerikanere har hittil forhåndsstemt, og flere blir det. Andreassen sier at poststemmer i USA har en lang og merkelig historie.

Les også: Professor - risiko for at Trump nekter å gå av

Valgfusk

- Trump har fått det for seg at disse stemmene innebærer valgfusk, men det er aldri bevist. Det er mange stater som bare har poststemmer, men det skaper en utfordring nå at nye stater vil tilby poststemmer uten å ha ordentlige systemer. De har rotet med listene, forteller Andreassen.

Trump har sagt at poststemmer er en definisjon valgfusk, men ingen støtter ham på det.

- Mange har forsket på valgfusk i USA, men det har ikke vært noe valgfusk. Derimot har mange vært forhindret i å stemme, påpeker Andreassen.

Og som ikke det er nok, Trump innsatte en god bekjent og donator som leder av Postverket for å hindre at velgere fikk levert inn stemmene.

Bevisst hindring

Det skjedde ved ikke å bevilge nok penger for å hindre kapasitet til å håndtere forhåndsstemmer, som Andreassen mener er «bemerkelsesverdig».

- Det er flere demokrater som poststemmer, og Trump har vært åpen på at hvis alle som kan stemme får stemt, så taper vi. I Norge har vi Folkeregisteret slik at du kan stemme enkelt, og vi tenker ikke på dette som et problem, sier han.

- Republikanerne har derimot en lang tradisjon for å hindre at folk som ikke vil stemme på dem, ikke stemmer. Europarådet har sagt at USA ikke har system for å holde orden på folk.

Historien viser at det særlig er innvandrere, minoriteter og unge som benytter seg av forhåndsstemming, og de stemmer tradisjonelt på demokratene.

Bøllete

- Det er mye styr rundt forhåndsstemmer som utnyttes av republikanerne for å holde stemmegivningen nede, og de har vært åpne på det. De utplasserer til og med egne folk foran valglokalene som ser stygt på deg og opptrer bøllete hvis de tror at du stemmer på demokratene.

Andreassen sier at du tror det ikke er mulig, men det sier noe om konfliktnivået i USA. Konfliktene stammer helt tilbake fra slavetiden og er mye større og dypere enn det vi er vant med i Norge.

Det er altså en større sannsynlighet for at demokratene godtar et valgnederlag hvis de er overbevist om at forhåndsstemmene er talt opp ordentlig.

Les også: Nordeas eksperter avviser at Trump er best for aksjemarkedet

Forbannet

- Ingen demokrat har sagt noe om dette, men ved valget i 2000 mellom George Bush og Al Gore, sluttet høyesterett å telle opp stemmene. Da godtok demokratene George Bush, til tross for at utfallet fortsatt var diskutabelt, sier Andreassen, og fortsetter:

- Hvis høyesterett griper inn nå og stopper stemmeopptellingen, tror jeg demokratene blir forbannet. En amerikanske høyesterett med politiske skillelinjer som griper inn, vil være «pyton» for markedene

Andreassen vil likevel ikke overdrive de langsiktige virkningene ved et valgkaos. Han peker på at USA har vært igjennom alle mulige begivenheter, som Cuba-krisen, kriger og 11. september. Sistnevnte fikk en viss innvirkning, men Andreassen tror ikke et valgkaos rammer økonomien på lang sikt.

- Nei, en usikkerhet trenger ikke ramme aksjemarkedet, det skal fryktelig mye til for å sette støkk i investorene. Markedsmessig er koronapandemien viktigere, sier han.

Les også: Utslippstall: Nå er Donald Trump er den store klimavinneren

Økonomien avgjør

Sjeføkonomen tror derfor ikke hvem som vinner valget blir avgjørende for aksjemarkedet, han mener vi skal ikke overdrive. Spektakulære begivenheter får stor oppmerksomhet, men du finner dem ikke igjen i de lange kursgrafene. Det avgjørende på lang sikt er om økonomien går bra eller ikke.

- Hva kan skje i valuta- og rentemarkene?

- Jeg tipper at en konflikt kan trekke de lange rentene ned, det samme kan en splittelse mellom presidenten og kongressen gjøre. Hvis Biden seirer, kan de lange stige. Da kommer det mer finanspolitiske stimulanser til å begynne med, og kanskje dollaren styrker seg, spår Andreassen.

I det profesjonelle veddemarkedet kan du satse på hvem som vinner av de to kandidatene, og her er utfallet mer usikkert enn det de beste statistikerne er kommet frem til. Satser du pengene dine på Biden, får du igjen 1,5 ganger innsatsen. Det gir en sannsynlighetsvekt rundt 65-35, en god del lavere enn statistikernes 87-13.

Sheriff

Utenfor USA sier Andreassen at de fleste mener Trump ikke er bra for verdenssamfunnet. USA har under den sittende presidenten trukket seg ut av samtlige samarbeidsavtaler med andre land. Andreassen peker på at isolasjonisme ikke er bra for verdenssamfunnet.

- Hans kamp mot Kina er mye misforstått, men det øker konfliktnivået. Det er bedre med en felles aksjon for hvordan vi skal oppføre oss enn å ha en sheriff som skyter rundt med pistolen, symboliserer sjeføkonomen,

Andreassen har lite sans for enkeltland som skal løser alle problemer, noe han karakteriserer som
«bare tull».

- Nå snakker vi mer om politikk, men jeg mener det er bra for verdenssamfunnet med en annen president enn Trump. Å få USA tilbake til klimaavtalen, er godt nytt, det reduserer faren for en handelskrig. Biden er sannsynligvis ikke interessert i å opptrappe konflikten med Kina, spår sjeføkonomen.

Han mener de store amerikanske teknologiselskapene har mye å tape på risikoen for et regionalisert internett. Totalt er Biden bedre egnet til å roe ned risikoen for en teknologikonflikt, og han er mer tradisjonell og rasjonell.

Les også: Donald Trumps predikerte vinnersjanse er nøyaktig lik som på samme tid i 2016

Ikke i tvil

- Hvis jeg hadde eid FANG-aksjer (Facebook, Amazon, Netflix eller Google, red.anm.), er jeg ikke i tvil om hvem jeg ville ha valgt av Biden og Trump. Vi vet ikke hvilke rammebetingelser vi får under Trump, mens Biden er kjedelig og ufarlig.

- Hvordan vil du oppsummere USAs økonomiske utvikling under de fire årene med Trump?

- Han har bidratt til at det økonomiske oppsvinget har holdt seg, men ledigheten har falt mindre enn den gjorde under Obama. Noe av oppsvinget kan skyldes dereguleringer, men jeg tror ikke disse har vært så viktige, svarer Andreassen.

Og veksten i USA i perioden har ikke vært spesielt sterkere enn i andre land. Dessuten lovet Trump i 2016 å nedbetale den amerikanske statsgjelden i løpet av åtte år. Det er han ikke i nærheten av å levere på, tvert imot har det kommet en gjeldsoppbygging mot slutten av en høykonjunktur.

Mega

- Det samlede underskuddet i offentlig sektor utgjør så mye som 7,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, verdiskapningen. Det vil jeg karakterisere som et «megaunderskudd», der etterspørselen er holdt oppe på kunstig vis, sier en lite imponert sjeføkonom.

Andreassen mener at samme hvem som hadde vært president i USA i disse fire åren, hadde det gått greit økonomisk.

- Men demokratene hadde holdt mer igjen i finanspolitikken og gjort mer for få bort underskuddet. Jeg tror også at aksjemarkedet gått bedre. Historien viser at aksjemarkedet stiger mer under demokratene enn under republikanerne, og statsfinansene blir bedre, oppsummerer han.

Vil ha orden

Et spørsmål er hvordan Norge med vår lille, åpne økonomi vil merke noen forskjell. Får vi noen smitteeffekter på kronen og rentene?

- Jeg tror egentlig ikke det, sier Andreassen, men nyanserer:

- Det tradisjonelle synet er at Norge er et lite land som er tjent med orden i verdenssamfunnet og lover og regler som de store landene respekterer. Det hjelper at vi er i ly under EU, men jeg tror alt i alt det er bra med en president som er med på å ta rasjonelle beslutninger.

Reklame

Black weekend: Salgene fortsetter - Her får du oversikten du trenger