Gå til sidens hovedinnhold

Harald Magnus Andreassen: – Slik blir Norge etter gjenåpningen

Det er bare å glede seg når vi nærmer oss sommeren, da kan vi igjen gjøre det vi vil.

12. mars 2020 stengte regjeringen ned Norge på en måte som savner sidestykke i fredstid. Vi nærmer oss nå ettårsdagen for nedstengningen, og hvordan har vi klart oss dette året, har regjeringen truffet med tiltakene for å dempe de verste skadevirkningene?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets innleder med å si at han tenker mer på 12. mai og 12. juni i år enn 12. mars i fjor.

- En gang i mai eller juni vil sannsynligvis vaksineringen kommet så langt at R-tallet, selv med muterte virus, vil være på rask vei ned. Da kan gi etter hvert slakke på restriksjonene.

Les også: Høie mener det ikke er utenkelig med reising i mai

Begjærlig

- Og jeg er helt sikker på at vi begjærlig vil utnytte mulighetene så snart vi kan, til å gå på restaurant og konsert, fotballkamp og treningsstudio så snart det er trygt, sier Andreassen til Nettavisen Økonomi.

Han er overbevist om at aktivitetene i de sektorene som nå ligger nede. De ganske små delene av økonomien som fortsatt ligger nede, vil skyte fart. Derfor tenker sjeføkonomen mer på mai og juni enn på mars i fjor.

- Den dagen det er trygt, kan jeg love å at vi også vil dra til utlandet. Men selvsagt, 12. mars og dagene rundt for ett år siden var dramatiske, i Norge som i svært mange andre rike land. De dagene blir stående i historiebøkene.

Over 10 prosent

Fra midten av mars til begynnelsen av april falt verdiskapningen (BNP, red.anm.) med 11 prosent, og i neon land falt aktivitetene dobbelt så mye. Norge er blant landene hvor økonomien ble minst skadelidende under pandemien, sammen med Sverige, Danmark og Finland, men også USA.

Sverige valgte en helt annen strategi enn Norges slå ned-holdning ved å satse på flokkimmunitet, men de økonomiske konsekvensene er omtrent de samme. Andreassen sier at per i dag vil ingen si at svenske strategien bedre enn norske.

Økonomien ble skadelidende uansett, men i Sverige har helsekostnadene vært mye større. Sverige har operert med et mye høyere smittenivå, uten å få noe igjen for det, unntatt at mange flere har vært syke, på sykehus og over ti ganger så mange har dødd.

- Endring i atferden var i hovedsak knyttet til hvor omfattende smitten var og ikke hva myndighetene bestemte. Ser vi på utviklingen til hoteller i Norge og Sverige fra måned til måned, kan vi ikke se forskjell selv om koronaregimet fra myndighetene var ulikt. Derfor er viruset viktigere enn selve politikken mot viruset, sier Andreassen.

Les også: Vil prioritere eldre innvandrere i storfamilien foran i vaksinekøen: - Dette er rasisme

Lave helsekostnader

Når sjeføkonomen ser tilbake, kan han konstatere at Norge oppnådd å dempe de økonomiske skadevirkningene bedre enn mange andre land har klart.

- Noen land har klart det like bra, som de nordiske landene, men vi har klart det med lave helsekostnader, særlig sammenliknet med Sverige. Ser vi på overføringene over statsbudsjettet, har Norge brukt mindre ekstrapenger enn de fleste andre landene.

- Vi har ikke svekket statsbudsjettet i like stor grad, og vi slipper å låne, fordi vi har Oljefondet. Men fondet er tappet, og det får selvsagt konsekvenser for hva vi kan bruke av penger fremover, advarer Andreassen.

I toppen

- Hvilken karakter vil du gi Solberg-regjeringen for koronahåndteringen så langt?
- Det er vanskelig å se andre land som har gjort det så mye bedre. Vi har klart å holde økonomien oppe, og det er et lavt nivå på smitten. Alle landene som har holdt veksten oppe, har et lavt smittenivå, som Danmark og Finland.

- Hvem er bedre, kanskje Sør-Korea, New Zealand, Australia? Men de to sistnevnte landene er isolert. Det har vært enkelte grep som var overilet, vi kunne ha åpnet opp barnehager og i alle fall småskolen noen uker tidligere i fjor vår. Sykehusene burde ha kommet i gang med ordinær virksomhet tidligere.

Andreassen forsvarer regjeringen med at slike feil, og større, som å stenge ned frisørene og tannlegene, ble gjort over hele verden.

Koronaviruset er ikke til å spøke med, og ingen land har løst utfordringen med flokkimmunitet. Vi har berget både helsen og økonomien rimelig godt. Jeg vil gi regjeringen mellom 5 og 6, svarer Andreassen.

- Hva har de lykkes mest med?
- Det viktigste er at regjeringen har klart å sette i verk tiltak mot smittespredningen før kostnadene for samfunnet ble for store, og det gjelder både økonomisk og helsemessig. Det er meningsløst å si at tiltakene var unødvendige fordi det nesten ikke har vært folk på sykehusene eller folk har dødd.

Les også: WHO: Koronapandemien går ikke over i år

Høy dødelighet

Men det har til dels gått fort i svingene. Politikerne gjorde i løpet av noen hektiske våruker vedtak på budsjettene som de aldri før hadde måttet gjøre. Regjeringens forslag ble overprøvd flere ganger av opposisjonen i Stortinget.

Andreassen sier nedturen vi har vært igjennom, har vært den bratteste og dypeste vi noen gang har hatt. På den annen side har nedturen også vært den korteste hvis vi måler tapet ut fra hvor lenge økonomien har ligget under vann.

- Tapet ser ut til å bli på linje med det vi opplevde under finanskrisen i Norge, som var en ganske mild nedtur. Og tapet ligger an til å bli under halvparten av det vi hadde under vår bankkrise for 30 år siden. Det har vært en dyp nedtur, men usedvanlig kort, gjentar Andreassen, og fortsetter:

- For privat sektor har tapet vært enda mindre. Staten har overført mye inntekter til husholdninger og bedrifter. Det er bare å se på driftsresultatene i bedriftene og inntekts- og spareutviklingen til husholdningene.

Mildere

Han minner om at tiltakene mot spredning av viruset i runde to og nå i runde tre er mye mildere for økonomien og samfunnet enn den brutale nedstengingen i fjor. Men vi sparer penger som aldri før.

Andreassen anslår at nordmenn gjennom seks kvartaler frem til sommeren har spart 12 prosent av den samlede årsinntekten, svimlende 190 milliarder kroner totalt.

- Det er enormt mye penger, og disse «feriepengene» står på konto. Nordmenn har spart mye høyst ufrivillig, vi fikk ikke lov til eller torde ikke å bruke penger på det vi hadde lyst til.

Flaks

- Vi hadde litt flaks. Nordmenn bruker langt over to ganger så mye penger i utlandet som utlendingene bruker i Norge.Når vi stenger grensen, tjener norske produsenter på det.

Den minimale reiseaktiviteten har gitt et dramatisk økt vareforbruk på en måte vi aldri har sett før. Men Andreassen er overbevist om at aktivitetene i de sektorene som nå ligger nede, i veldig stor grad vil komme tilbake umiddelbart så snart det er trygt å bruke pengene.

Men det er fortsatt mange som sliter, fordi viktige tjenestenæringer går for halv fart. Det positive er at selv om det er blitt 35.000 flere jobbsøkere, er det ikke blitt flere ledige.

50.000 flere

- Det er godt mulig at BNP faller litt på kort sikt, men selv med de seneste innstrammingene, har vi ennå ikke sett noen økning i den sesongjusterte ledigheten, sier Andreassen.

- Hvor tror du ellers diskusjonen kommer så lenge det er restriksjoner og nedstenging?

- Det er om støtten til de store bedriftene skal utgjøre like mye, det er en kjempeinteressant diskusjon.

- Jeg tror det legges mer vekt på støtte til mindre bedrifter der eier og driver er samme person, fremfor å støtte et stort, børsnotert seismikkselskap (PGS, red.anm.) Leverandørindustrien har ikke vært utsatt for mer enn det de har vært utsatt for av tidligere svingninger og er ikke spesielt hardt rammet.

Les også: Nå har denne regionen Sveriges høyeste smittetall: - Situasjonen er svært alvorlig

Billig premie

Norges Bank valgte 7. mai i fjor å sette ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. Andreassen støtter også den avgjørelsen.

- Det samme gjorde alle de andre sentralbankene, og det var en billig forsikringspremie.

- Men frykter du de langsiktige konsekvensene av det rekordlave rentenivået, at det blåser opp eiendomsmarkedet og aksjemarkedet unødvendig?

- Både ja og nei. Ut fra makroøkonomisk stabilitet er ikke et oppblåst aksjemarkedet noe problem. Rene aksjebobler som sprekker, rammer de som har investert der. De store samfunnsmessige kostnadene oppstår når høye aksjekurser over tid gjør det lønnsomt å bygge overkapasitet.

Les også: Endelig gode korona-nyheter som kan gi oss livet tilbake etter påske

Har spådd krakk

Andreassen har i mange år spådd et kraftig fall i boligmarkedet, men prisene har tatt seg kraftig opp, godt hjulpet av det historisk lave rentenivået.

- Frykter du nå at boligmarkedet vil sprekke?

- De store økonomiske nedturene kommer etter at det har gått galt i eiendomsmarkedet og ført til en kraftig gjeldsvekst. Med en høy prisvekst blir det lønnsomt å bygge mye. Vi kan være på vei dit, men hittil har boligbyggingen ikke så vært så høy.

Men Andreassen sier at det er i ferd med å bygge seg opp ubalanser, og det gjelder de vestlige landene generelt. Norges Bank trodde i fjor vår at boligprisene falle markert, men har måttet oppjustere anslagene kraftig.

Reagerer

- Boligprisene er nå 15 prosent høyere enn det Norges Bank la til grunn i fjor vår da de satte ned renten til 0. Bolig- og eiendomsmarkedet er den delen av økonomien som virkelig reagerer på renter. Det er et forhold Norges Bank må ta i betraktning når de vurdere behovet for å sette opp renten.

Selv spår Andreassen at første heving på 0,25 prosentpoeng kommer i enten september eller desember. Det er godt mulig renten vil bli hevet både i september og desember dersom vi får fart på tjenestesektoren når vaksiene har parkert viruset.

- Det er vanskelig å argumentere for lave renter dersom økonomien kommer sterkt tilbake over sommeren. Og hadde vi ikke hatt boliglånsforskriften med krav om 15 prosent egenkapital og maksimalt fem ganger inntekten i gjeld, ville det ha vært fullstendig «baluba» i boligmarkedet.

- Det er bare reguleringer som nå setter begrensningene, ikke renten. Den er så lav at låneetterspørselen ville ha blitt altfor høy ut fra folks forventninger, sier Andreassen.