De tyner produsentene og skaffer seg 15 prosent billigere innkjøp enn konkurrentene. Fortjenesten stikker de i lomma, og slik har Johansson-familien blitt milliardærer på å selge deg maten din.
Dette er kjernen i nye anklager mot Norgesgruppen. Kritikerne står i kø etter at Konkurransetilsynet på nytt har fastslått at Norgesgruppen får kjøpe maten mye billigere enn konkurrentene.
Kiwi og Meny med kjempefordel foran konkurrentene
«Ulovlig», sier konkurrentene. «Konkurransetilsynet har bare sjekket 16 av våre 1000 leverandører», svarer Norgesgruppen.
De sentrale spørsmålene er om prisforskjellen hos de 16 undersøkte leverandørene gir et bilde av hele bransjen, og hvilke midler Norgesgruppen bruker for å få bedre betingelser enn konkurrentene.
- Forskjeller i innkjøpspriser er ikke nødvendigvis i strid med konkurranseloven, da loven ikke gir noe generelt forbud mot prisdiskriminering. Det må foretas en konkret vurdering. Men prisdiskriminering som begrenser konkurransen til skade for forbrukerne kan være i strid med konkurranseloven, sier Sigurd Birkeland, som leder Konkurransetilsynets prosjekt for dagligvare.
Konkurransetilsynets undersøkelse viser at 7 av leverandørene har gitt Norgesgruppen enda bedre betingelser det siste året, mens åtte har redusert forskjellene noe.
I rapporten fra 2017 sier Konkurransetilsynet at de har underøkt prisene fra ti sterke merkevareleverandører: Tine, Orkla, Nortura, Ringnes, Coca-Cola, Mondelez, Mills, Scandza, Nestlé og Mars. De er valgt ut på grunn av høy omsetning og sterke merkevarer, og felles er at de leverer helt like produkter som selges til både Norgesgruppen, Coop og Rema.
Allerede den første rapporten dokumenterte store prisforskjeller. Hver fjerde leverandør ga Norgesgruppen minst 15 prosent billigere varer.
Forskjellen gir enorme utslag fordi volumet er så høyt. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte dagligvarehandelen med 15,8 prosent fra i fjor til år, og bransjen omsetter for godt over 210 milliarder kroner i året.
Kjedene konkurrerer hardt på pris til forbruker, så innkjøpsprisene betyr svært mye for lønnsomheten og konkurransekraften. Bare det siste året har Johan Johannson blitt fire milliarder kroner rikere, ifølge Kapital 400-listen.
Det er altså udiskutabelt at matmilliardær-familien stikker endel av fortjenesten på de gode innkjøpsbetingelsene i egen lomme. På den annen side er det heller ikke ulovlig å være bedre til å forhandle enn konkurrentene.
Så hva bør næringsministen gjøre?
En mulig vei å gå er å forby leverandørene å forskjellsbehandle matkjedene, slik både Kolonial.no og Rema har foreslått. Norgesgruppen har fått Oslo Economics til å lage et notat som argumenterer mot et slikt forbud fordi det angivelig vil skade forbrukerne.
Næringsdepartementet har på sin side hyret Menon Economics til å undersøke hvorfor det er så store innkjøpsforskjeller, og de advarer mot å ta radikale politiske grep fordi usikkerheten er så stor.
Foreløpig fasit er at man ikke vet hvorfor NorgesGruppen har bedre innkjøpspriser. Det kan teoretisk skyldes markedsmakt på grunn av størrelse, men det kan også skyldes bedre forhandlere.
Det vi imidlertid vet er at de hundrevis av millioner kroner i potensielle besparelser på innkjøp ikke kommer kundene til gode, siden prisene er like mellom kjedene. Du trenger ikke doktorgrad i økonomi for å skjønne hvor noe av denne skjulte fortjenesten tar veien.
PS! Hva mener du? Er det greit at NorgesGruppen forhandler eller presser seg til bedre betingelser, eller bør leverandørene presses til å gi like vilkår til alle matkjedene? Skriv et leserbrev!