STORTINGET (Nettavisen): Mandag ettermiddag samlet Stortinget seg til et ekstraordinært møte om den alvorlige strømkrisen, og det ble høy temperatur i stortingssalen.
– Vi lever i en tid med krig i Europa, en krig som gir store negative konsekvenser, også for oss i Norge, innledet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i sin redegjørelse.
Les også: Pustepausen er over: Nå stiger strømprisen kraftig
Aasland la fram regjeringens plan for å motvirke energikrisen og galopperende strømpriser. Samtidig la opposisjonen på Stortinget fram hele 94 andre forslag.
Gunnar Stavrum: Svartmaler norsk økonomi for å komme seg unna valgløfter og forventninger
– Et stort alvor
Aasland understrekte at det er knapphet på strøm som nå er utfordringen.
– Det er et stort alvor i det som nå utspiller seg. Dette har bidratt til en energikrisen med knapphet på energi. Knapphet på energi gir ekstremt høye priser i Europa, påpekte han.
Han viste til at regjeringen har fått på plass en strømstøtte for folk flest, samt for bedriftene, som ble lagt fram fredag.
Rødts Sofie Marhaug har markert seg som en av regjeringens største kritikere i strømkrisen. Her er hun gjest hos Stavrum & Eikeland:
Les også: – Offentlige kraftselskaper oppfører seg som knallharde kapitalister i møte med vanlige folk
I alt vil regningen for strømstøtte til husholdninger og bedrifter komme på i alt 44 milliarder kroner, ifølge statsråden. Av dette går om lag 41 milliarder kroner til husholdningene, mens det er avsatt 3 milliarder kroner til strømstøtte til bedrifter.
– I 2022 vil vi bruke om lag 44 milliarder kroner på målrettede tiltak for å bidra til å dekke de høye strømkostnadene, sa han.
Les også: Listhaug slakter strømstøtte til bedrifter: – Ufattelig svakt
Se videointervju med Venstre-leder Guri Melby:
– Blir en tøff høst
Statsråden mener det bare er tre tiltak som nå vil monne for å løse strømkrisen.
– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa han, og understrekte at vi «må erkjenne at denne høsten blir tøff».
– Men folk skal være helt trygge på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og tar grep for en sikrere strømforsyning her og nå, sa Aasland.
Han vektla samtidig at det ikke er noen enkel løsning på strømkrisen.
– Når problemet er mangel på energi, så nytter det ikke å vedta at vi har nok. Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm, da forsterkes problemene, sa han.
Se videointervju med Lan Marie Berg (MDG):
Listhaug: – Handlingslammelse
Frp-leder Sylvi Listhaug var imidlertid ikke nådig i sin kritikk av regjeringen, som hun mener har somlet alt for lenge.
– I snart ett år har vi sett en handlingslammelse som har rammet bedrifter og folk hardt. Energinasjonen Norge har stilt seg i en situasjon der våre innbyggere og bedrifter må betale skyhøye strømregninger, sa hun etter Aaslands redegjørelse, og påpekte:
– Samtidig som det offentlige håver inn enorme ekstrainntekter.
Hun sa at Frp ikke går med på at folk i Norge skal betale for det som ifølge henne er en politikerskapt krise.
– Det var en tabbe å bygge de to siste utenlandskablene. Det er vår oppgave å rydde opp i det, sa Listhaug.
Les også: Fikk sjokkregning fra Agva Kraft: – Det er ganske sleipt
– Slutt å skyld på krigen
Frp-lederen mener regjeringen også må slutte å skylde på krigen i Ukraina.
– Allerede i fjor sommer økte energiprisen kraftig. Man kan bruke mange bortforklaringer på hvorfor vi står i en ekstrem situasjon, men alle vi som sitter i denne salen er valgt inn for å løse de problemene som folk har i hverdagen, sa hun, og angrep også de andre partiene:
– Ropene etter hjelp fra bedrifter blir møtt med lommerusk. Jeg vil gå så langt som å si at flertallet i denne salen er i ferd med å svikte fundamentalt i møte med det som kan bli den største realøkonomiske krisen på mange, mange tiår.
Aps energipolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, reagerer på uttalelsene om at strømprisene ikke skyldes krigen.
– Jeg er veldig overrasket over at både Fremskrittspartiet og Rødt ser helt bort fra det som er årsaken til de strømprisene vi har nå. Det er krigen som Putin fører i Europa, der man begynte å strupe gassprisene før krigen var en realitet, som gjør at vi står i den situasjonen vi står i nå, sier Aasrud til Nettavisen.
Se video: Strømprisen tvinger hagesenter til å stenge:
Aasland slo også senere tilbake mot kritikken fra Listhaug i debatten.
– Å gi en familie på Sørlandet med normalt forbruk 45.600 kroner i dekning av strømkostnader, er ikke «lommerusk». Det er merkelig at sånne uttalelser kommer. Å bruke rundt 44 milliarder kroner for å avhjelpe virkningene av situasjonen er ikke «lommerusk», sa Aasland.
Aasland: – Skremmende
Etter strømmøtet tar statsråden et oppgjør med både Frp-lederen og de andre opposisjonspartiene.
– Overskriften i dag er at opposisjonen spriker. Det er veldig mange forslag og mange ulike forslag. Det er også litt skremmende at det er så ulik oppfatning til årsaken på den situasjonen vi befinner oss i, sier Aasland til Nettavisen.
– Jeg synes det er illevarslende og skremmende at man kan bruke Stortingets talerstol til å gi uttrykk for det, sier han.
Aasland mener det rett og slett er uansvarlig fra opposisjonens side.
– Det videre arbeidet vi faktisk gjør, for å bygge ut fornybar energi, få hurtigere spor for nett- og kraftproduksjon og den gigantiske satsningen vi har på havvind, viser at det er vår retning som i utgangspunktet er fundamentet for de brede løsningene i Stortinget, sier Aasland videre.
Les også: Klar beskjed fra toppøkonomen: – Mer støtte nå gir enda høyere strømpriser
Regjeringens strømtiltak for næringslivet
*Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner
*Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
*Det etableres en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak. Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
*Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedrifter.
_________________
1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
Endrede skatteregler skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Målet er at dette skal tre i kraft ved nyttår.
Strømleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler med et maksimalt påslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandøren betaler til kraftprodusenten. Det skal tilbys priser for tre, fem og sju år.
2) Energitilskuddsordning
Ny søknadsbasert ordning administrert av Enova. Bedrifter der minst 3 prosent av omsetningen går til strøm, kan søke om tilskudd til å betale regningen og til å investere i energitiltak.
* Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022.
* Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak, vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
* Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
3) Lånegarantiordning
Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømpriser.
Lånegarantiordningen vil åpen i november og vare til utpå våren 2023, forutsett godkjenning fra Esa.
Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
4) Raskere utbygging av fornybar energi
* Den fornybare kraftproduksjonen skal økes.
* Konsesjonsbehandlingstiden skal kortes ned.
* Kapasiteten i strømnettet skal forsterkes.
* Utbygging av havvind på norsk sokkel skal prioriteres ved å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
* Utbygging av vindkraft skal tillates på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept.
5) Oppfordrer til å reforhandle avtaler
Alle landets offentlige innkjøpere oppfordres til å tilby balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.
(Kilde: NTB)
Advarer mot makspris
I møtet advarte han også mot å vedta en makspris på strøm, noe Frp-lederen mener er løsningen.
Det haster også med å gjennomføre de tiltakene som varig forbedrer situasjonen, mente han.
Selv varslet han at regjeringen i statsbudsjettet for neste år vil legge fram en konkret plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.
– Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, sa Aasland.
Les også: Naturvernforbundet ut mot strømstøtten – etterlyser sparing
Solberg: – Forbausende
Høyre-leder Erna Solberg sa at hun støtter regjeringens strømstøtte til landets husholdninger
– Jeg tror alle her har forståelse for at dette er en vanskelig situasjon for mange, sa Solberg fra talerstolen.
Hun viser til at mange bedrifter nå sliter, og at mange må gå til det skrittet å permittere ansatte.
– På kort sikt skal vi hjelpe folk og bedrifter som sliter med høye strømregninger, sa hun.
Men Solberg reagerer på at regjeringen legger opp til en kort strømstøtte for bedriftene.
– Det som er forbausende, er at den er foreslått avviklet til jul. Det tror jeg er for tidlig å si noe om nå, sa hun.
Les også: Så mye koster strømmen med den nye strømstøtten på 90 prosent
Se videointervju med Erna Solberg:
Vil øke strømstøtten
Regjeringens støtteparti SV, vil derimot øke strømstøtten for husholdningene.
– SV foreslår en bedre strømstøtteordning for folk, som dekker mer av det første forbruket, basisforbruket, sa fungerende partileder Kirsti Bergstø i strømdebatten.
SV vil at staten skal støtte mer av såkalt basisforbruk, det vil si opptil 3000 kilowattimer per måned, og vil ikke gi støtte utover dette forbruket.
Se videointervju med Rødts Sofie Marhaug:
Mens Rødt vil ha full stans i eksport av kraft fra norske vannmagasiner som skal sikre strøm til vinteren. Partiet vil også ha strømstøtte fra 35 øre. Regjeringens strømstøtte dekker i dag 90 prosent av prisen som overstiger 70 øre.
– Stortingets behandling av strømsituasjonen må munne ut i strakstiltak som virker umiddelbart, som sikrer kontroll over prisene, forsyningssikkerheten og en storstilt satsing på energisparing, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
Samtidig som begravelse
Det var et enstemmig presidentskap som i august vedtok at Stortinget skulle kalles inn til møte i plenum tidligere enn normalt som følge av strømsituasjonen. Stortingets offisielle åpning skjer normalt først i oktober.
Møtet startet samtidig som begravelsen til dronning Elizabeth, noe Solberg kommenterte på vei inn:
– Trodde alle var opptatt av dronningen, jeg, sa Høyre-lederen til pressen.
Venstre og SV har overfor NTB trukket fram støtte til energisparing som viktig. For sistnevnte er en forbedret strømstøtte til husholdningene og reforhandling av avtalene rundt utenlandskablene avgjørende.
Høyre har bedt regjeringen komme med tiltak som bidrar til raskere utbygging av fornybar energi og mer energieffektivisering på kort sikt, mens Rødt og Frp altså krever en makspris på strøm, begrensning av eksport og reforhandling av kabelavtalene.