Gå til sidens hovedinnhold

Håver inn korona-kroner og får skylda for smittebølgen

Erna & Co er ikke lenger immune mot korona-kritikk. Nå skjerpes kritikken mot regjerings-yndlingene som har tjent på korona-pakkene og kanskje bidratt til de økte smittetallene.

Ferske toppsjefer eller ledere i ekstreme situasjoner ber av og til om 100 dager der de er fredet mot kritikk.

Regjeringen har hatt en periode på hele ni måneder, nesten tre ganger mer, der oppslutningen om korona-tiltakene har vært forbausende høy.

Helseminister Bent Høie (H) har til tider hatt heltestatus, og ser vi bort fra enkelte perifere aksjoner fra vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere, har den tverrpolitiske enigheten vært nesten som i utenrikspolitikken:

Vi står sammen mot en ytre fiende, om det nå gjelder en stormakt i øst eller et bittelite virus.

Men nå kan det fort bli partipolitikk:

Aftenposten viste denne uka det tette hopehavet mellom NHO og regjeringen, der sjeflobbyisten Knut E. Sunde i Norsk Industri førte industriens nye retningslinjer for import av arbeidskraft i pennen - til skarpe protester fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

Slik kunne tusenvis av polakker og litauere strømme inn over landets flyplasser, mange av dem til brakkerigger og tvilsomme «karantenehoteller» i små lokalsamfunn, der de sannsynligvis var med på å bidra til nåværende smittebølge.

Nå er det selvsagt lett å være etterpåklok. Smittetallene var annerledes da, og selfølgelig måtte regjeringen holde tett kontakt med industrien. Som Høie har sagt til sitt forsvar, det er jo nettopp balansegangen mellom arbeidsplasser/økonomi og smittetall som gjør denne situasjonen så komplisert.

Men også etterpåklokskap kan være nyttig. For det stopper ikke der:

I en interessant kronikk i Dagens Næringsliv denne uka viser forsker Ole-Andreas Næss ved Samfunns- og nærngslivsforskning ved NHH i Bergen hvordan store eiendomskonger som Christian Ringnes i Eiendomsspar og Olav Thon har tjent på pandemien.

Ifølge regnskapet for 3. kvartal har Christian Ringnes' selskap Eiendsomsspar hatt et overskudd på hele 506 millioner kroner hittil i år. Olav Thons eiendomsselskap tok inn 566 millioner bare i månedene juli-september.

Hvorfor? Fordi mange av regjeringens krisepakker til alle butikkene, restaurantene og småbedriftene som har vært på konkursens rand, i all hovedsak har gått med til å betale, ja nettopp - husleie.

Og «... når man ikke krever endringer i leieavtalene, går støtten i realiteten rett videre til huseierne», skriver forskeren.

Altså rett i lomma på Ringnes og Thon.

Mange vil synes dette er underlig, all den tid reforhandling av avtaler og avskriving av gjeld har vært ett av hovedpoengene i regjeringens behandling av Norwegian. Fordi direkte pengestøtte til flyselskapet i realiteten hadde gått rett i lomma på kreditorene.

Derfor er det fullt forståelig, og kanskje på tide, at partier som Rødt, SV og Arbeiderpartiet etter hvert ser ut til å våkne opp av korona-dvalen og begynner å stille sine krav til hvordan krisepakkene skal innrettes.

Men vi kan også lure på hvor regjeringspartiet Venstre har vært, som ellers elsker å slå seg på brystet som småbedriftenes bestevenn.

Et helt normalt krav kunne vært at huseierne må være med å dele på regningen. Som forskeren skriver: «Da kan kanskje vanlige bedrifter holde virksomheten i gang lenger uten å stå i fare for å gå konkurs».

Uansett kan vi kanskje være enige om at 270 fredningsdager får være nok. Vi skjønner alle at «koronaen» (nettopp kåret til årets nyord av Språkrådet) har vært vanskelig å håndtere, og at strakstiltak har vært nødvendig.

Men nå kan vi begynne å diskutere politikk igjen.

Kommentarer til denne saken