Gå til sidens hovedinnhold

Hedda Kise måtte endre karriere: - Jeg er så glad jeg tok det valget

Sceneskiftet

Hedda Kise var en hardtarbeidende journalist og programleder før hun ble tvunget til å bytte karrierevei.

I 2020 er rekordmange personer permittert, og store deler av næringslivet står for en stor omstilling hvor mange arbeidstakere må finne nye karrièreveier. I denne artikkelserien retter Nettavisen fokus mot profilerte personer som måtte finne noe helt annet å gjøre.

BEKKESTUA (Nettavisen): - Jeg er en halvstudert røver med grunnfag i statsvitenskap og fransk og kunstfag, og så har jeg jobbet siden jeg var 16 år.

Nettavisen har tatt turen ut til Bekkestua i Bærum til Hedda Kise og innledet med å spørre henne om utdannelsen. Skiensjenta fikk allerede som 16-åring jobb i avisen Varden og ble fast ansatt i NRK Telemark da hun var 21 år.

- Jeg jobbet knallhardt og fikk alle de jobbene ingen andre ville ha, erindrer hun om perioden før hun ble fat ansatt. Kise beskriver tiden i NRK Telemark som det stedet hun har lært mest og den beste skolen hun kunne få.

Les også: Kise er glad hun lever

Ga etter

Det tar ikke lang tid før vi skjønner vi har med en energibombe å gjøre. 48-åringen snakker lett og entusiastisk og er tydelig scenevant. Til TV 2 kom hun etter en del om og men som 24-åring i 1997, en kanal hun ikke hadde noe forhold til. Det var NRK som gjaldt, men Kise ble programleder i «God morgen Norge!»

- Jeg takket til slutt ja og tenkte det var en grei erfaring å ha. Jeg hadde disiplin og jobbet hardt, sier hun. En lang rekke programlederjobber i TV 2 fulgte deretter, noe hun sier hun er takknemlig for.

Du kan se video med Hedda øverst i saken.

- Men i 2007 fikk du konstatert en hjernesvulst, hvordan påvirket det karrieren din?

- Det endret absolutt alt. Jeg lå over ett år på sykehuset og fikk beskjed om at jeg ikke kom tilbake i arbeid, og i hvert fall ikke i TV.

Les også: Bent Skammelsrud om tiden etter fotballkarrieren: – Følte at livet mitt var urettferdig

Kjempehardt

- Legene sa at TV-karrieren over, og det var kjempehardt å få den beskjeden. Dette var jo livet mitt, jeg kunne ikke noe annet, fordi jeg hadde valgt bort utdannelsen. Jeg hadde jobbet så utrolig hardt for alt jeg hadde oppnådd og sjelden unnet meg en frihelg eller ferie.

- Det var min identitet, der hele min selvverdi lå i å prestere. Så får du plutselig beskjed om at nå skal du ikke det lenger.

Etter at svulsten ble operert ut, ble Kise hjerneskadet. Hun slet med både språk og motorikk.

Jobber hardest

- Er det et budskap jeg har til mine medmennesker og det norske folk, er det at de som ligger på sykehus ofte er de menneskene som jobber hardest. Jeg vet det på grunn av meg selv og mennesker som står meg nær, jeg har aldri jobbet mer, sier hun ettertenksomt.

Under sykehusoppholdet fikk hun tilbud om å se på hvordan noen kunstnere laget sine verk. Ingen andre pasienter orket dét, men Kise tenkte:

- Nei, søren, nå er jeg her og kan ikke bidra med noe. Jeg må i hvert fall få noe ut av det som jeg kan bruke som journalist og syntes det så veldig spennende ut, sier hun. Så da ble det karrierebytte, kunsten grep henne.

- Jeg er så glad jeg tok det valget, sier billedkunstneren.

- Hva ble utslagsgivende for at du ble billedkunstner?
- Det virkelig utløsende var en kunstner som var inspirert av sin fire år gamle sønn, og det kunne man se. Jeg var ikke så imponert over kunstverket, men hun strålte og var så lykkelig. Hun sa hun visste kunsten hennes gjorde en forskjell i verden.

Les også: Hedda Kise ute av dansen: - Dette har vært en fantastisk opplevelse

Kan jeg også

- Den følelsen hun hadde, ville jeg så gjerne ha. Da tenkte jeg: Hvis hun kan kalle seg kunstner, så kan jammen med jeg også tillate med å bruke tid på å lage noe. Hvis hun kan gjøre en forskjell med det der, vil kanskje jeg også klare å gjøre en forskjell. At det jævlige jeg opplever nå, kan brukes til noe positivt for andre.

Kise beskriver seg som barn som en tankefull jente som gikk rundt og tok alt inn rundt seg, fra naturen fra menneskene hum møtte, fra steder hun var. I feriene gikk hun ikke på shopping, men på kunstutstillinger og museer.

Les også: Stine Lise Hattestad ble historisk under OL på Lillehammer. Deretter gikk karrieren i en helt ny retning

Sitt første kunstverk kjøpte hun som 17-åring. Den kunstneriske skoleringen har så skjedd gjennom å gå i ett års lære hos en kunstner, studier ved kunstinstituttet på Fornebu og veldig mange kurs. Helt fra starten meldte hun seg gjerne på kurs hos erfarne kunstnere.

- Jeg var nybegynneren, men det er en posisjon jeg liker veldig godt. Da har man alt å lære og ingenting å tape, sier billedkunstneren. Hun begynte med non-figurative malerier, men ble mer og mer klassisk figurativ.

Trangt

- Men det ble for trangt, så jeg startet med etsninger og kolografier, for å frigjøre meg fra mitt eget kontrollbehov, for så å gå litt tilbake til maleri igjen.

Naturen og havet er viktig for Kise. Hun sier hun blir veldig inspirert av detaljer og historier, som hun så omsetter til lerretet.

- Jeg har en idé, og så får jeg ikke det helt til, eller så får jeg det mer og mer til, men så ødelegger jeg det. Hver gang!

- Så da blir det mange selvrefuseringer?

- Nei! Og det er det som er poenget, for da skal du ikke slutte, men fortsette. Og hvis du fortsetter, det er da det blir kunst. Sånn er det med kunsten å leve også, sier et entusiastisk intervjuobjekt.

Ved siden av å være billedkunstner er Kise også foredragsholder, men i koronaåret 2020 er det ikke blitt mange foredrag. Temaene i foredragene henter hun fra egne opplevelser.

For alt det er verdt

- Det handler om å akseptere det som skjer i livet og utvikle det til noe konstruktivt, og jeg bruker historien min for alt det er verdt hvis det kan gi noe til andre. Jeg kan ikke si jeg blir lei av det, men jeg blir veldig sliten og kan ikke gjøre dette for mye, sier Kise. Hun utvikler også TV-programmer. Det negative er snudd til noe positivt.

- Jeg fikk hjernesvulsten, men jeg ga ikke opp. Jeg tenkte jeg må videreutvikle dette, og så blir det magisk. Men jeg er ikke takknemlig for at jeg ble syk, og spesielt ikke at mine barn fikk oppleve det.

- Du virker som en ukuelig optimist, eller er det bare en fasade utad?

- Nei, det tror jeg kanskje at jeg er. Samtidig må det være lov å ha begge deler i seg. Det er en av de tingene jeg holder foredrag om, det er ikke nok å tenke positivt, du må også tenke negativt for å være hel. Jeg har kalt det for positivitetstyranniet, sier Kise. Hun utdyper:

Les også: Flere kjendiser deler skrekkhistorier om Se og Hør

Det verste

- Alle fra leger, lærere og naboer sa til meg at «Det går så bra. Bare du tenker positivt, blir du friskere fortere». Det er det verste du kan si til et menneske som ligger nede. Hvis du ikke får utløp for det negative, hjelper det ikke å tenke positivt.

- Det tror jeg gjør at folk er sykere lenger, fordi det blir skamfullt å være syk. Du er ikke flink nok til å bli frisk. Den verste følelsen man kan ha er ikke å være flink nok til å bli frisk nok.

- Kunne du tenke deg tilbake til TV-skjermen på full tid?

- Jeg har ikke lyst til å velge. Jeg er billedkunstner, foredragsholder programleder og journalist. Jeg skriver også, så det kan godt hende det kommer en bok.

Hopp i det

- Og hva er rådet til andre som vil bytte karriere?

- Hopp i det, bit tennene sammen! Det høres kanskje litt klisjéaktig ut når noe galt skjer, som i livet mitt. Men det er helt utrolig hvor langt du kommer, svarer Kise. Hun er opptatt av at den viktigste læringen ofte skjer gjennom å gjøre ting. Tradisjonell utdannelse er ikke alltid den beste.

- Til de journalistspirene som har spurt meg opp igjennom årene, har jeg sagt at så lenge du får jobb, ta jobbene. I det øyeblikket du ikke får en jobb, ta en utdannelse. Ingenting kan måle seg med arbeidserfaring i denne bransjen og mange med journalistutdannelse får aldri jobb som journalist fordi de mangler erfaring.

- Og så må du være åpen for å gå nye veier. Jeg skulle bli utenrikskorrespondent for NRK, det var jeg helt sikker på, det var min plan. Men det ble mer og mer underholdning, og jeg er glad for det. Veien blir til mens man går, og det gjør livet rikere, erkjenner billedkunstneren.

Kommentarer til denne saken