Gunnar Stavrum

Heksejakt og helt urimelig au pair-kritikk mot Frps justisminister Jøran Kallmyr

URIMELIG KRITIKK: Justisminister Jøran Kallmyr har oppført seg redelig og skikkelig når han lot sin nye au pair bo gratis hos familien mens hun ventet på tillatelsen til å bytte vertsfamilie.

URIMELIG KRITIKK: Justisminister Jøran Kallmyr har oppført seg redelig og skikkelig når han lot sin nye au pair bo gratis hos familien mens hun ventet på tillatelsen til å bytte vertsfamilie. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Justisminister Jøran Kallmyr er utsatt for en urimelig heksejakt. Alle medmennesker ville hjulpet en fortvilt ung kvinne i samme situasjon.

I iveren etter å kritisere den nye statsråden fra Fremskrittspartiet overser mediene det helt åpenbare poenget: Å nekte en ny vertsfamilie å gi husrom til en au pair som vil bytte vertsfamilie, gjør de unge kvinnene enda mer sårbare for overgrep og misbruk.

Tenk deg at du er en au pair fra Filippinene som bor i en norsk familie som utnytter deg. Det finnes eksempler på seksuelt misbruk og annen mishandling, men det vanligste er trolig at vertsfamilien pålegger au pairene å arbeide mer enn de fem timene om dagen som er lovverkets maksimale grense.

Tenk deg hvor svakt du står når du er fattig, har reist fra den andre siden av jordkloden og ikke kan språket, mens vertsfamilien er mektig og ressurssterk.

Et minimum av vern tilsier at det må være enkelt for au pairene å bytte vertsfamilie når de uansett har fått oppholdstillatelse i Norge. Slik er også reglene, der det står at «så fremt au pairen har gyldig tillatelse kan vedkommende når som helst fremme søknad om tillatelse hos ny vertsfamilie».

Normalt er dette selvsagt helt kurant. Har du fått opphold som au pair, må det være helt greit å bytte vertsfamilie hvis man ikke trives eller blir utnyttet. (Jeg kjenner ikke til hvorfor Jøran Kallmyrs au pair ville bytte familie).

Men sommel i politiet har skapt en situasjon som er helt ødeleggende for regelverket. I saken til Jøran Kallmyrs au pair brukte politiet nesten to måneder (!) på å finne en time hvor hun kunne levere søknaden om å bytte vertsfamilie. Altså: To måneders ventetid på å få levere en søknad!

Det springende punktet er hva UDI og politiet mener at kvinnen skulle gjort fra hun ville flytte fra den gamle vertsfamilien 22. august, til hun fikk time hos politiet til å levere søknad 12. oktober.

Den daværende advokaten Jøran Kallmyr gjorde det ethvert medmenneske ville gjort. Han åpnet sitt hjem for den filippinske kvinnen og ga henne lommepenger, men understreker at hun i påvente av tillatelsen til å bytte vertsfamilie ikke fikk noen arbeidsoppgaver.

Fra søknaden om å bytte familie ble levert 12. oktober hadde kvinnen rett til å virke som au pair. Kallmyr ble justisminister i mars, og da var det formelle uomtvistelig helt i orden.

Hvorfor UDI likevel valgte å saksbehandle hva som skjedde i de to månedene hun stod i kø for å få levere søknaden til politiet, er litt underlig. UDI - som burde ha nok å gjøre - valgte uansett å gå tilbake til perioden 22. august til 12. oktober og mener at kvinnen ikke kunne flytte inn hos familien Kallmyr mens hun ventet.

Den 9. mai fikk hun en dags varsel (!) på å komme seg ut av landet, og hun er nå varslet om at hun vil bli utvist fra Schengen-området og dermed effektivt forhindret å bli au pair på nytt.

UDIs firkantede tolkning er regelverket er både uforståelig og farlig for kvinnene det gjelder.

Hvor mener UDI at slike kvinner skal oppholde seg i perioden fra de må/vil flytte fra en vertsfamilie til politiet har tid til å ta imot en søknad?

  • Hos den gamle vertsfamilien der de kanskje blir utnyttet eller mishandlet?
  • Eller innbiller man seg at disse kvinnene har oppsparte midler og kan ta inn på et hotell?


Det er viktig å huske at bytte av vertsfamilier er helt kurant og at det normalt blir gitt tillatelse til både å bytte familie og å forlenge oppholdet til inntil to år. Ingen er i tvil om at Kallmyr-familiens au pair ville fått denne tillatelsen. Saken handler altså utelukkende om hva som burde vært gjort i perioden der hun ventet på å få levere søknaden (som politiet ikke hadde tid til å ta imot).

Det springende punktet er regelverket.

Der står det slett ikke noe om at slike kvinner ikke kan bo gratis hos den fremtidige vertsfamilien. I regelverket sies det at «au pairen kan bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver i henhold til ny kontrakt så snart fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert».

Det viktige punktet er ordene: «.. og utføre oppgaver..».

UKLAR REGEL: Denne dårlig formulerte regelen er utgangspunktet for spørsmålet om hvor au pairen skal oppholde seg i perioden mellom vertsfamilier. Foto: Udiregelverk.no

EKSPERT: Advokat Trond Olsen Næss er ekspert på området, og mener at det foreløpig ikke er gitt at det er gjort noe ulovlig i saken.

Den rimelig tolkningen er at kvinnene ikke både kan flytte inn og utføre oppgaver (altså virke som au pair) før søknaden er levert. Det er firkantet, men forståelig.

Det er derimot helt urimelig å tolke det som at det er ulovlig å være gjest i et norsk hjem, og her har vi ennå ikke sett hvilken tolkningshjemmel UDI har for sin tolkning.

I fjor høst var Jøran Kallmyr advokat i et privat advokatfirma, og han var åpenbart i god tro. Kallmyr brukte et av landets største au pair-byråer og fikk informasjon om at UDI muntlig har gitt beskjed om at det er fullt lov å flytte inn, men ikke lov til å arbeide.

Det hører med til historien at UDI heller ikke i dag hevder at kvinnen jobbet hos Kallmyr, slik noen feilaktig har påstått.

Det sentrale spørsmålet er altså utelukkende om hadde lov eller ikke til å flytte inn mens hun ventet på å få levere søknaden.

Det hører også med at saken på ingen måte er avgjort. Den filippinske kvinnen er kastet ut av landet, men har flere uker på å levere sitt tilsvar. Og UDI har ikke gjort noen undersøkelser eller vurdert noen reaksjoner overfor familien Kallmyr.

Slik saken står, kan det være lurt å avvente flere fakta før man er skråsikker. Men opposisjonen på Stortinget kaster seg selvsagt på.

Selv folk som burde ha dømmekraft til å vite bedre, kaster seg på den heksejakten. Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener at Jøran Kallmyr må gå av: - Historien hans henger ikke sammen, utlendingsloven er brutt og au pairen er utnyttet, sier han til Dagbladet på telefon fra Roma.

Les saken: Jusprofessor: - Kallmyr bør gå av straks
At en jusprofessor uttaler seg så skråsikkert på så tynt grunnlag, er oppsiktsvekkende. Professoren opptrer som både aktor og dommer, og konkluderer før UDI har undersøkt og konkludert saken.

Heldigvis har avisen intervjuet en annen jurist som har vært førstekonsulent i UDI og kjenner området godt: - Det er ikke gitt at det er gjort noe galt her, slik det er fremstilt i media, sier advokat Trond Olsen Næss i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson.

Saken mot au pairen er altså ikke konkludert.

Hennes advokat Ingvild Boe Hornburg sier til NRK at klienten vil klage på UDI-vedtaket om å utvise henne fra hele Schengen-området. Advokaten retter også en flengende kritikk mot UDIs saksbehandling, og sier at UDI hverken har bedt om eller fått forklaringen til au pairen og familien Kallmyr.

– Her har de fått en mistanke om at hun har gjort noe ulovlig og i stedet for å undersøke saken og følge forvaltningslovens regler om undersøke før du fatter et vedtak, har de bare lagt sin spekulasjon til grunn og fattet et negativt vedtak som har fått store konsekvenser for min klient. Det er ikke slik forvaltningen i Norge skal opptre, sier hun.

Hvis det er riktig, så bør UDI-direktør Frode Forfang gripe inn og undersøke hva som har skjedd. Aller viktigst er å få en slutt på at UDIs praksis rammer de aller svakeste, nemlig au pairer som av en eller annen grunn må bytte vertsfamilie.

MÅ UNDERSØKE: UDI-direktør Frode Forfang må undersøke hvilken hjemmel UDI har for en forkantet tolkning av regelverket som gjør de sårbare au pairene enda mer utsatt. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Lederen for au pair-byrået sier også at det er ingen ting som tyder på at kvinnen arbeidet ulovlig i denne perioden, og at Kallmyr-familien tvert imot har vært tydelige på at de ønsket å følge loven.

Hva står vi så igjen med?

  • Menneskelig har justisminister Jøran Kallmyr gjort det eneste rette ved å gi kvinnen husrom mens hun ventet på å få levere søknaden.
  • Ingen har noen dokumentasjon på at hun arbeidet som au pair de to månedene det var snakk om.
  • Au pairen ville rutinemessig fått lov til å bytte vertsfamilie, at det gikk tid å levere søknaden skyldes utelukkende politiet og UDI.

UDIs tolkning av regelverket er spissfinding og firkantet. Intensjonen må være at man ikke ta kan opp jobben som au pair før søknad om å bytte vertsfamilie er levert - ikke at det skal være forbudt å gi en ung kvinne tak over hodet.

I første omgang må UDIs regeltolkning klargjøres. Om nødvendig må det fremgå helt tydelig at en au pair som vil bytte vertsfamilie umiddelbart kan flytte, selv om hun ikke kan jobbe.

Det aller viktigste er nemlig å sikre at sårbare au pairer som vil bytte vertsfamilie kan gjøre det kjapt og smidig, uten at politiet blir en flaskehals.

Som midlertidig løsning bør UDI og politiet godta at søknaden kan leveres øyeblikkelig og elektronisk, og slå fast at de umiddelbart kan flytte til den kommende vertsfamilien.

Da kan au pairen flytte på dagen, og får en mye sterkere situasjon. Og det er uansett urimelig at det er au pairen som skal svi for at politiet har lange ventelister for personlig oppmøte for å levere søknaden.

I mellomtiden bør UDI bruke tiden på å behandle de over 1.000 asylsøknadene som nå ligger i kø, og la være å spikke fliser og drive med det som fremstår som trakassering, av den filippinske kvinnen det er snakk om.

PS! Hva mener du? Er denne saken alvorlig, eller driver mediene og UDI en heksejakt mot justisminister Jøran Kallmyr? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.