NEW YORK (Nettavisen): Det var positivisme å spore på Wall Street ved åpning onsdag. Og oppgangen fortsatte etter onsdagens rentemøte i USA.
Børsoppgang etter rentemøtet
Den amerikanske sentralbanken rørte som forventet ikke renten da nyheten kom klokken 20 onsdag kveld, men de signaliserer et rentehopp i midten av mars, melder CNBC.
Om så skjer, er det den første renteøkningen i USA på tre år.
Rentenyheten fra USAs sentralbank Federal Reserve sendte børsen ytterligere opp onsdag kveld.
Dow Jones var opp 500 poeng, eller 1,4 prosent etter rentemøtet.
S&P 500 var opp 2,2 prosent, mens Nasdaq Composite var opp mest, 3,2 prosent.
Da børsen stengte to timer senere var situasjonen en helt annen.
Dow Jones endte ned 0,4 prosent, S&P 500 ned 0,15 prosent, mens Nasdaq Composite endte opp der den startet dagen, altså en klar nedgang fra et par timer tidligere.
- Hensiktsmessig å heve styringsrenten
USAs sentralbank Federal Reserve melder at de holder styringsrenten på null, men varsler at en økning snart vil komme.
– Med en inflasjon på godt over 2 prosent og et sterkt arbeidsmarked, venter vi at det snart vil være hensiktsmessig å heve styringsrenten, melder bankens markedskomité i en uttalelse.
Rentehevingen kan komme så raskt som i mars.
Sentralbankens seneste uttalelse følger flere svingninger på aksjemarkedet, noe som vært en følge av investorers frykt og usikkerhet rundt hvor lenge lavrentepolitikken ville fortsette. Den brede S&P 500-indeksen falt nesten 10 prosent denne måneden, før den hentet seg litt tilbake onsdag.
Flere renteøkninger i Norge
Nordea og DNB tror begge på økt lønns- og prisvekst de neste årene. Bankene mener også renta vil øke raskere enn Norges Bank så langt har signalisert.
– Omikron ser ut til å bli kun en dump i veien og mye ligger til rette for fortsatt solid vekst fremover, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
DNB og Nordea offentliggjorde onsdag sine prognoser for norsk økonomi.
Begge bankene tror at den sterke økonomiske utviklingen vil åpne for seks rentehevinger de neste to årene, skriver E24. Kjetil Olsen spår renteheving hvert kvartal til godt ut i 2023, med en topp på 2 prosent ved utgangen av 2023.
I de siste prognosene fra Norges Bank er det signalisert rentetopp på 1,75 prosent mot slutten av 2024.
– Selv om Norges Bank hevet renta to ganger i fjor, er renta fortsatt på et unormalt lavt nivå, Vi må regne med flere rentehevinger framover og trolig noe høyere rente enn Norges Bank så langt har signalisert, sier Olsen.
Oppgang på Oslo Børs
Det var markant oppgang på Oslo Børs onsdag. Hovedindeksen steg 2,82 prosent og endte på 1.184,23 poeng. Oljeprisen stiger videre, og nordsjøoljen handles onsdag ettermiddag for over 90 dollar fatet.
Økningen i oljeprisen har ført til en oppgang for oljeselskapene. De mest omsatte aksjene er Equinor og Aker BP som stiger med henholdsvis 3,40 prosent og 6,28 prosent.
Kronen styrket seg før rentemøte i USA
Kronen styrket seg brått onsdag i takt med økt oljepris og optimisme på børsene.
Det siste døgnet har kronen styrket seg brått mot de fleste valutaene, skriver E24.
Litt etter klokken 12 onsdag kostet en euro 10,02 kroner, 16 øre mindre enn på samme tid dagen før. Også den svenske kronen har blitt billigere.
Men oppgangen kan bli kortvarig.
– Mens medvinden fra høye oljepriser fortsetter å støtte kronen, venter vi at denne støtten vil avta fremover, skriver valutaanalytiker i DNB Markets Magne Østnor i en fersk analyse.
DNB Markets venter en gravis svekkelse av kronen til 10,20 overfor euroen på ett års sikt.
- Fire renteøkninger i USA i år
Elisabet Kopelman, ekspert på amerikansk rentepolitikk i den svenske banken SEB, mente før rentemøtet at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, egentlig burde heve renten allerede på rentemøtet klokken 20 onsdag kveld norsk tid, siden alle indikatorer, inkludert høy inflasjon, allerede er på plass.
– Men Fed liker å overraske, uttalte hun.
Hun ser for seg et tydelig signal fra sentralbanksjef Jerome Powell om en første renteøkning på neste sentralbankmøte i mars, og at det blir til sammen fire renteøkninger i USA i år. Hun viser til avgjørende faktorer som økende inflasjon, som for tiden er på rundt 7 prosent, og at Fed nå anser at USAs økonomi nå klarer seg bra uten ytterligere pengepolitisk støtte.
Usikkerhet
– Utsiktene for renteøkning vil i stor grad avhenge av den fremtidige takten i inflasjonen og skjæringspunktet med lønnsvekst, uttalte sjeføkonom Kathy Bostjancic ved Oxford Economics før kveldens rentemøte.
Hennes prognose går ut på at inflasjonen i USA kommer til å kjøles ned i siste halvår, og at sentralbanken kommer til å øke styringsrentene med 0,25 prosent hvert kvartal.
Det gjenstår å se hvordan markedet kommer til å reagere på den ventede innstrammingen, men de siste dagenes utvikling har ikke vært oppmuntrende.
På Wall Street har uro og store tap preget de siste dagene, noe som resulterte i røde tall også tirsdag. Da falt Dow Jones med 0,2 prosent, S&P 500 med 1,22 prosent, og Nasdaq gikk ned 2,28 prosent.
Kaos i markedet tar seg ikke bra ut i Feds øyne, påpeker Naroff, som mener at ytterligere nedsalg blant investorer kan føre til at Powell legger seg på en linje med mer langsom renteøkning.
Hindre inflasjon
– Markedene kan nok en gang diktere hva Fed skal gjøre, og hvis det skjer, så er det for ille, sier økonom Joel Naroff.
Sentralbankens støttekjøp ventes å bli avsluttet i mars. Powell har sendt tydelige signaler om at det da kan bli kunngjort renteøkning for å hindre at inflasjonen, som nå er på det høyeste nivået på nesten fire tiår, gjentar seg.
– Fed har gjort alt bortsett fra å slå investorene i hodet med slegge og advare dem om at renteøkning er på vei, sier Naroff.
– At alle plutselig er bekymret over renteøkninger, viser et annet av mine favorittuttrykk: Markedene kan være effektive, men det betyr ikke at de er rasjonelle, sier Naroff til AFP.
IMF-ros og advarsel
Det internasjonale pengefondets sjeføkonom Gita Gopinath ga tirsdag ros til USAs sentralbank for å signalisere endring i rentepolitikken, men kom også med følgende advarsel:
– Det kommer til å bli en utfordring for sentralbankene i år å være i stand til å kommunisere overgang til en strammere pengepolitikk, og de bør håndtere den med forsiktighet, sa Gopinath.
Styringsrentene i USA ligger i dag i intervallet 0-0,25 prosent. Tiårige amerikanske statsobligasjonsrenter har på bare noen uker, siden nyttår, steget fra 1,51 prosent til 1,73 prosent.
I forkant av USAs rentemøte, stengte Nikkei-indeksen på Tokyo-børsen i Japan med en nedgang på 0,44 prosent onsdag, mens den bredere Topix-indeksen gikk ned 0,25 prosent.