I bydelen Nordre Aker i Oslo er det innført beboerparkering, som er ment å sikre parkering for beboerne. Men samtidig med at ordningen er innført, har mange fått parkeringsforbud i sin egen gate.

Forklaringen fra Bymiljøetaten, som iverksetter ordningen, er at gatene er for smale. De viser til veiene må være minst 5,5 meter brede for at parkering skal være lov. Men en sjekk Nettavisen har gjort viser at etaten i en rekke gater ikke følger sine egne regler.

- Må sikre fremkommelighet

Da Nettavisen spurte hvorfor dette er annerledes nå enn i alle de årene beboerne har parkert i disse gatene, svarte etaten at sikkerheten og fremkommeligheten ikke god nok dersom man tillater parkering i en smalere vei.

Ifølge etaten må det være 3,5 m fri bredde, fordi dette er kravet fra brannetaten, og så må veien ha plass til en bil, som etaten beregner til 2 meter bredde.

- Veien skal også kunne være fremkommelig på vinteren, så under 5,5 meter vil ikke være forenlig med regulert parkering for biler og samtidig ivareta sikkerhet og fremkommelighet, skriver prosjektleder Marianne Solhaug Mølmen i en epost til Nettavisen.

Les også: Ga beboerne kjemperegning - så ble p-plassene fjernet: - Sånn burde vi ikke holde på i denne byen

Lov her, forbudt her

Ifølge prosjektlederen gjelder det samme kravet for hele byen. Men kravet blir ikke fulgt overalt, viser det seg.

Der noen gater har fått parkeringsforbud, har andre har fått beboerparkering, selv om gatene er like brede, og smalere enn kravet fra kommunen. Det framgår av flere målinger Nettavisen har gjort:

• I Bergslia, en gate som strekker seg østover fra Ullevål t-banestasjon, er det innført parkeringsforbud på en rekke strekninger. Gatebredden er omtrent 500 cm. Løvåsveien og Gjennomfaret er to andre gater i nærheten med lignende veibredde som nå har fått helt eller delvis parkeringsforbud.
  
  
• Et steinkast innover, i Ullevål Hageby, finner vi Tyrihansveien. Her måler vi bredden til 503 cm. Her er det beboerparkeringsplasser på den ene siden av veien. Like ved ligger Moltke Moesvei, med veibredde på rundt 485 cm. Også denne gaten har beboerparkeringsplasser.

• På Marienlyst, mellom NRK og Majorstua, finner vi Harald Hårfagres gate. Her er det beboerparkeringsplasser selv om veibredden er om lag 485 cm, og det er det også i Armauer Hansens gate på Lindern, der veibredden er omtrent 500 cm.
  
  
• I Kongsvingergata, på Sagene, er det beboerparkering i begge retninger. Her er veien bred nok, men bredden mellom parkeringsplassen måler vi til 290-300 cm mellom to smale biler, altså markant under kommunens krav.

Les også: Beboere raser over Bymiljøetatens avgjørelse: - Vi synes at dette er urimelig

- Vanskeligere uten beboerparkering

Lan Marie Nguyen Berg, byråden for miljø og samferdsel, er den øverste politisk ansvarlige for Bymiljøetaten.

- Hvorfor anvender kommunen ulike regler for beboerparkering slik at noen gater med nesten helt lik bredde får forbud, mens andre får parkeringsplasser?

- Alle veier er ikke like og det er mange hensyn å ta, så det er naturlig at fagfolkene gjør egne vurderinger i enkeltsaker når det er tvil. Om noen mener at det har blitt gjort uriktige vurderinger så oppfordrer jeg dem til å ta kontakt med Bymiljøetaten, sier Berg i en epost til Nettavisen.

- Forventer kommunen at beboerne skal akseptere at noen straffes med parkeringsforbud i egen gate mens andre sikres parkering, når gatene ellers er like brede?

- Jeg har tillit til vurderingene kommunens fagfolk gjør for å ivareta trafikksikkerhet eller fremkommelighet for blant annet utrykningskjøretøy, og det regner jeg med at folk flest også har. Om noen er uenig i en avgjørelse så håper jeg at de tar kontakt med kommunen.

- Hvordan kan kommunen kalle et tilbud beboerparkering når den samtidig fjerner parkeringsplasser i rimelig nærhet til boligen?

- Uten beboerparkering ville det blitt mye vanskeligere å finne parkeringsplass i disse områdene, sier Berg.

Ulike regler

Ifølge Statens Vegvesens håndbok for Veg- og gateutforming skal veier der det “ikke er vesentlig behov for trafikk med store kjøretøy” kunne trafikkeres av kjøretøy med inntil 2,55 meters bredde, altså vesentlig under kravet fra Oslo kommune.

Oslo kommunes tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap krever derimot mot minimum 3,5 meter veibredde, for ”sikre tilstrekkelig manøvrering av kjøretøy under alle forhold”.

Nicolai Langfeldt (H), nestleder i samferdsels- og miljøutvalget i bystyret i Oslo, er skeptisk til veibreddekravet på 5,5 meter:

- Hvis byrådet har tenkt å legge seg på en linje der de innfører parkering forbudt i alle byens blindveier og rolige boligstrøk smalere enn 5,5 meter, blir det til slutt ikke mange steder igjen å sette fra seg bilen for alle som ikke har egen garasje, sa Langfeldt torsdag denne uka.

- Aldri vært meningen

Byråden hevder at parkeringsplassene som nå blir fjernet, ville blitt borte uansett:

- Vurderingen om å fjerne de parkeringsplassene ville vært den samme selv om man nå fjernet beboerparkeringsordningen i området, forutenom i de gatene hvor Bymiljøetaten nå tar nye vurderinger og eventuelt konkluderer med at de kan tillate parkering der likevel, sier Berg.

Hun viser da til uttalelser fagfolk i Bymiljøetaten har kommet med til lokalavisen Nordre Aker Budstikke om at det skal gjøres ny måling i noen gater.

- Hvor langt unna egen bolig mener kommunen det er greit at man må betale for en beboerparkeringsplass?

- Det er ikke en fast metergrense slik ordningen er lagt opp. Hensikten med beboerparkering er at det skal bli mindre attraktivt å parkere for andre enn de som bor i et område, slik at de som bor der har bedre tilgang til parkering.

- Det har aldri vært meningen at alle som vil skal ha garantert offentlig parkeringsplass rett utenfor døra for noen hundrelapper i måneden. Det har vi ikke plass til i byen, sier Berg.

- I hvilken grad har kommunen undersøkt om det kan være beboere med spesielle behov, som eldre eller bevegelseshemmede, i gatene som har fått parkeringsforbud?

- Oslo skal være en by for alle. Kommunen har ikke pratet med alle som bor i området, men hensyn til disse gruppene er alltid høyt i bevisstheten vår når byen utvikles. Her er det snakk om å sikre fremkommelighet for blant annet utrykningskjøretøy, og det kan i verste fall kan stå om liv og død. Det må være et tungtveiende hensyn for kommunen.

Gatene det er snakk om som nå har fått parkeringsforbud hatt bebyggelse siden 1930-tallet. At det er for trange forhold for utrykningskjøretøy har ikke vært formidlet til beboerne før nå. Søppelbiler har samme krav til veibredde som brannbiler, ifølge Vegvesenet. De trafikkerer de samme veiene som nå har fått parkeringsforbud ukentlig.