STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) – Det er spøkelset fra 2012-2013 jeg er redd for. Da trodde vi at treet skulle vokse inn i himmelen. Den vanvittige nedturen vi fikk i etterkant er den største jeg har opplevd i min karriere, og noe vi burde prøve å unngå for enhver pris, sier Ingunn Søyland, hodejeger og partner i rekrutteringsselskapet Avantgarde Search.
Søyland minnes med gru hvordan lønningene eksploderte i årene før krisen som varte fra 2014 til 2016. Oljeprisen var på godt over 100 dollar fatet, og enkelte selskaper kunne strekke seg svært langt i jakten på de beste arbeidstakerne.
Les også: Microsoft ga de ansatte fri hver fredag: Resultatet overrasker
Det bidro også til at lønningene i hele landet steg kraftig, også utenfor oljenæringen. Den generelle lønnsveksten i Norge mellom 2011 og 2013 lå på rundt fire prosent i året, langt over dagens nivå.
Nå kan vi være på vei inn i en ny lønnsfest. Etter flere år med streng kostnadskontroll i oljebransjen, ser hodejeger Søyland tydelige tegn på at disiplinen blant selskapene begynner å forsvinne.
– Vi ser en litt ekkel utvikling i enkelte bransjer der man velger den minst kreative løsningen og jekker opp lønnen i stedet for å tilby ettertraktet kompetanse andre ting, sier hun til Nettavisen Økonomi.
Les også: Her jobber sykepleierne som tjener over en million kroner i året
– Lønnsøkning på 100.000 bør være siste utvei
Fredag presenterer Sparebank 1 SR-Bank konjunkturbarometeret for januar. De kvartalsvise undersøkelsene har det siste året vist at presset i arbeidsmarkedet øker, og at bedriftene har vanskelig for å få tak i kompetanse. Lønnen stiger også, og bemanningsselskapene er urolige.
– Noen ganger blir jeg forbauset. Jeg har vært borti elleville eksempler. Det er tegn på at det har skjedd noe med mentaliteten og forventningen. For ikke så lenge siden var det en mann som krevde å gå 300.000 kroner opp i lønn uten å i det hele tatt forklare hvorfor han hadde denne forventningen. Det ble ikke tatt seriøst fra vår side, men det er et sykdomstegn, sier hodejeger Søyland.
Les også: Advarte mot lønnsspiral i oljebransjen: Mer enn tredoblet inntekten
Veksten i olje- og gassbedriftene har vært sterk siden nedturen var over i 2017, og i Sparebank 1 SR-Banks ferske konjunkturbarometer for januar melder oljebedriftene at optimismen for de neste 12 månedene i høyeste grad er til stede. Hodejeger Søyland sier at det er oljeselskapene som står for store deler av den gryende lønnsgaloppen.
Les også: Fikk ikke lønn - forsynte seg med Flax-lodd for 177.000 kroner
– Disse selskapene havner gjerne i skvis med kontrakter og forpliktelser, og da gjelder det å finne de rette folkene - koste hva det koste vil. Jeg forstår det på én måte, men vi har sett tidligere at dette ikke er oppskriften på bærekraft. Det er mulig å lokke med andre virkemidler for å hente kvalifiserte folk. En lønnsøkning på 100.000 kroner bør være absolutt siste utvei, sier Søyland.
For seks år siden hadde folk med normal inntekt knapt råd til boliger i denne byen. Nå har alt snudd «Vanvittig omslag»: Her har boligprisene falt i hele år
I forrige uke sa sjeføkonom Øystein Dørum i NHO at den varslede oljenedturen i Norge utover 2020-tallet kan bli brattere enn ventet. Norsk oljeproduksjon og oljerelatert sysselsetting vil gå nedover, og hodejeger Søyland mener selskapene må ta ansvar og sørge for at nedturen ikke blir unødvendig bratt. Hun mener noen av kravene som stilles fra attraktive arbeidstakere stammer fra oljekrisen.
– Jeg ser at forventningene til mange kandidater går over stokk og stein. Dette er ingeniører som ikke har hatt lønnsvekst på mange år, og som nå øyner muligheten til å ta igjen det tapte, sier Søyland.
Les også: Kjempenyheter for norsk økonomi: 8 av 10 oljebedrifter venter oppgang
Hun peker på at tech-bransjen opplever et liknende trøkk, og at både erfarne og nyutdannede utviklere og programmerere står skyhøyt i kurs hos mange bedrifter. Men i motsetning til i oljebransjen, er ikke disse kandidatene fullt så opptatte av lønn.
- Disse shopper ikke lønn på samme måte som vi er vant med blant ingeniørene. Utviklerne er mer opptatt av andre ting, som kursing, egenutvikling og arbeidsmiljø, sier Søyland.
Les også: Se stor oversikt – dette var mest populært i 2019 (+)
Sjeføkonom: - Mindre bekymret nå
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank har også registrert at lønnsutviklingen i regionen er sterkere enn ellers. Knudsen peker på at sterk vekst i oljebransjen kombinert med lav arbeidsledighet har ført til knallhard kamp om kompetente ansatte. Han er imidlertid ikke like bekymret som han var før oljekrisen.
- Veksten avtar, og de største oljeselskapene har fortsatt oljekrisen friskt i minnet. Flere er mer oppmerksomme på hva som skjer med kostnadene og lønningene. De største selskapene er ikke interessert i å bidra til en liknende lønnsgalopp som vi så for syv-åtte år siden, sier Knudsen.
Han peker på at 2020 generelt blir et godt år å være lønnsmottaker i Norge. Han spår en lønnsvekst på rundt 3 prosent, et år uten renteheving og en inflasjon på 2 prosent. Om det blir kraftigere lønnshopp i enkelte bransjer, er det bedriftene selv som velger.
- Det er vanskelig å si hvor vi havner. Vi er i en fase i norsk økonomi der vi har vokst over potensialet vårt. Arbeidsmarkedet har få ledige ressurser, og nå avtar effektiviteten samtidig som kostnadene kan stige. Her må bedriftene passe på, sier Knudsen.
Les mer: Advarte mot lønnsspiral i oljebransjen: Mer enn tredoblet inntekten