- Lønnsslippen inneholder helt åpenbare feil som burde ha trigget interessen i bankene til å kontrollere informasjonen videre, sier Nettavisens økonomiekspert, Rune Pedersen.

Nettavisen har tidligere skrevet om studenten som i dag sitter igjen med over 900.000 kroner i gjeld etter at det ble tatt opp forbrukslån i Resurs Bank, Santander og i Bank Norwegian i hennes navn.

Kvinnen har tidligere fortalt hvordan hennes tidligere samboer satt hjemme og spilte på nett, med tilgang til hennes BankID og bankkonti. Hun trodde at paret hadde tatt opp 50.000-60.000 kroner i lån, men i sannhet var det langt mer.

Les også

Slik fikk studenten forbrukslån hun aldri skulle fått utbetalt

Bare i Bank Norwegian ble det tatt opp 300.000 kroner i lån, samt et kredittkort på 50.000 kroner. I tillegg ble det tatt opp lån i Santander Consumerbank og Resurs Bank. Fordi lånene er misligholdt, har gjelden vokst til over 900.000 kroner totalt.

Falsk lønnsslipp

Studenten hadde hatt under 50.000 kroner i inntekt fram til 2017.

- Personer med 60.000 kroner i inntekt får ikke lån hos oss, sier Kai-Morten Terning i Bank Norwegian til Nettavisen.

Derfor måtte banken be om ytterligere informasjon for å sannsynliggjøre at hun ville kunne betjene forbrukslån.

Falske lønnsslipper ble sendt bankene i hennes navn. Nettavisen har bare fått tilgang til lønnsslippen som ble sendt til Bank Norwegian. Den fortalte at hun hadde tjent 186.670,33 kroner per juni 2018. Banken estimerte at hun ville ha en årslønn på 380.000 kroner.

Kvinnen selv sier til Nettavisen at hun ikke kjente til denne lønnsslippen, og har gitt Nettavisen den ekte lønnslippen for samme måned. På den sto det at hun hadde tjent 47.164,- kroner per juni 2018.

Feilene i lønnsslippen

På den falske lønnsslippen er det altså flere feil som bankene kunne ha sett.

- Dette er en slett forfalskning, sier NAs økonomiekspert Rune Pedersen.

Den mest åpenbare feilen, er beløpet under «F.p.grlag hittil». Vanligvis er feriepengegrunnlaget likt den totale inntekten hittil i år. På den falske lønnsslippen derimot, er feriepengegrunnlaget 22.400,43 kroner, mens lønn hittil i år er 186.670,33 kroner.

På den ekte lønnsslippen er summen av lønn opptjent hittil i år, det samme beløpet som feriepengegrunnlaget.

Også mellom feriepengegrunnlaget og opptjente feriepenger, er det et misforhold på den falske lønnsslippen. Opptjente feriepenger skal normalt være 12 prosent av feriepengegrunnlaget. På den falske lønnsslippen er opptjente feriepenger oppgitt til null kroner.

På den ekte lønnsslippen derimot, er feriepenger oppgitt til 5659,68 kroner, som altså er 12 prosent av feriepengegrunnlaget på 47.164 kroner.

- Jeg tror at bankene i praksis ikke har noen rutiner for å kontrollere ektheten i informasjonen. De slipper dette rett igjennom, selv når de vet hvor lett det er å forfalske en lønnsslipp, sier Pedersen.

For mye lån

Lånene ble tatt opp i kvinnens navn i løpet av første halvdel 2018. Fordi Norge ennå ikke har et gjeldsregister, kunne ikke bankene se at det nylig var tatt opp forbrukslån på studenten.

Selv om kvinnen hadde hatt fast jobb og bare studielån, mener Rune Pedersen at det var uansvarlig av Bank Norwegian å låne henne 350.000 kroner.

Han har analysert studentens kommende økonomi. Det er brukt standardtall fra SIFO for en rekke utgifter. Husleien er satt til 8.000 kroner. Privatøkonomien er beregnet uten bil, men med månedskort. Studielån er satt til samlet 250.000 kroner. Lånekostnadene er beregnet ut fra en rente på 15 prosent og en nedbetalingstid på 5 år. Hans analyse viser at kvinnen ville gått i minus hver måned.

Frarådingsplikt

- Den største svikten, er at man baserer seg på inntekten for et halvt år for en ung kvinne som ikke har hatt inntekt tidligere, mener jurist Gordon Spangelid. Han hjelper kvinnen i dialogen med inkassoselskapet Kredinor som krever inn pengene for alle tre bankene.

- Bankene har også en frarådingsplikt som de skulle brukt i denne saken, og konsekvensen av å ikke fraråde, kan være at de må ettergi hele lånet, sier han.

Spørsmålene

Bank Norwegian, Resurs Bank og Santander har fått oversendt den falske lønnslippen og informasjon om saken, med følgende spørsmål:

• Har banken gjort en slett jobb med å kontrollere om lønnslippen var ekte?
• Sjekker banken gyldigheten av en lønnslipp ved å se på tallene, eller tar banken det for god fisk at lånesøkere oppgir riktig informasjon?
• Tar banken høyde for at det kan være svindlere blant lånesøkerne?
• Burde banken ha undersøkt kvinnens faktiske lønn nærmere, når hun tidligere år har hatt svært lav lønn, og så oppgir en betydelig høyere lønn gjennom en enkelt lønnslipp?

Nettavisen har tidligere skrevet blant annet denne artikkelen om BankID-svindel der offeret ble dømt til å betale banklånene, selv om svindleren ble strafferettslig dømt.

• - Banken vet at personer blir svindlet ved at andre har tilgang til deres BankID/nettbank. Tar banken noe ansvar for å unngå at privatpersoner ikke blir utsatt for denne typen svindel, selv om banken ikke skulle ha noe rettslig ansvar?

Bank Norwegian svarer

Kai-Morten Terning er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian. Han ønsker ikke å kommentere de nye opplysningene fra Nettavisen.

- Å bekjempe økonomisk kriminalitet er en viktig oppgave for finansbransjen og en oppgave vi tar svært alvorlig. Vi avdekker svindelforsøk daglig, og i løpet av 2018 ble nærmere 1400 søknader stoppet manuelt av vår kredittavdeling på grunn av mistanke om svindel. Internt i banken er det flere instanser før opprettelse av kundeforhold der vi avdekker forfalskninger. Dessverre hender det allikevel at personer klarer å svindle med falsk dokumentasjon.

Les også

Banktopp fikk millionbonus for å øke forbrukslånene

- Svindel med misbruk av BankID er dypt tragisk for de som blir rammet av det. BankID er selve fundamentet i digital signering og brukes av alle landets banker og offentlige digitale tjenester. Det er derfor veldig viktig å ikke dele passordet til BankID med noen, for det åpner opp for store muligheter for misbruk. Det er ikke bare låneopptak som kan misbrukes, men også formuen kan bli stjålet og andre kan få tilgang på sensitive opplysninger i for eksempel helsejournalen.

Svar fra Resurs Bank

- Vi behandler dette som en svindelsak der vi undersøker de faktiske forhold i saken, sier Jørgen Rui som er direktør for forbrukerlån i Resurs Bank.

- I den forbindelse er vi i dialog med kvinnen og ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken i media. Jeg svarer derimot på de generelle spørsmålene dine:

- Kontroll av lønnsdokumentasjon er en del av rutinen vår i forbindelse med utbetaling av lån, og gjennom blant annet dette avdekkes det regelmessig ulike typer forsøk på svindel.

- Dersom en person har delt informasjon tilknyttet sin personlige BankID, vil vedkommende som hovedregel bli stilt ansvarlig, da denne informasjonen er personlig og aldri skal deles med andre. Dersom personlig BankID informasjon har kommet på avveie på andre måter vil Resurs Bank ta stilling til fakta i sak for sak.

Svar fra Santander

Pressekontakt Cecilie Miller i Santander sier at banken ikke har mottatt den samme lønnsslippen som Bank Norwegian.

- Vi har mottatt lønnsslipper fra to forskjellige arbeidsgivere. Disse fremstår nå som svært gode forfalskninger, da lønnslippene tilsammen bekrefter inntekt oppgitt i søknadsøyeblikket. Ingen av disse bærer preg av å være forfalsket, sier Miller.

- Søknaden er signert med BankID, og i Santander utbetales forbrukslån kun til konto som tilhører den samme personen som søkte om lån. Uten å gå i detalj på kredittvurderingen, så er det ikke unaturlig at en søker i en alder av 24 år har hatt lavere inntekt noen år, for eksempel på grunn av studier, og nå er kommet i fast jobb.

- Når det gjelder hvordan vi jobber for å unngå svindel så kan vi av prinsipp ikke kommentere konkrete interne rutiner på hvordan dokumenter gjennomgås, ettersom vi ikke ønsker å bedrive svindelopplæring. Vi har kontrollrutiner, systemer og nøye opplæring. Vi har heldigvis lite problemer med dette, noe som tyder på at systemene fungerer godt. Likevel kan man aldri gardere seg 100 prosent mot svindel.

- Santander anser per i dag BankID som den sikreste formen for identitetskontroll, og anbefaler derfor bruk av dette. Det er svært viktig at man husker på at man aldri skal oppgi koden til BankID brikke, eller kode på BankID på mobil samt sikkerhet på selve mobilen. Dette er din personlige digitale signatur, og du står like ansvarlig hvis noe er signert med BankID som når du signerer på papir. Generelle tips for å redusere faren for ID-tyveri er å sperre seg for kredittvurdering, ikke dele passord, og ikke spre personlige opplysninger unødvendig, sier Miller.